Hopp til innhold

Rt-1975-793

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato: 1975-05-06
Publisert: Rt-1975-793
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 145 K/1975
Parter: Odd Inge Holløkken (advokat Ditlef Martens) mot Gunnar T H Faane (advokat Arne Nærum) og Margarethe Gabriele Schneider.
Forfatter: Justitiarius Ryssdal, Blom, Schweigaard Selmer
Lovhenvisninger: Tvistemålsloven (1915) §172, §174, §179, LOV-1956-09-08


Justitiarius Ryssdal og dommerne Blom og Schweigaard Selmer.

Odd Inge Holløkken solgte en eiendom til Gunn Faane og Margarethe Gabriele Schneider. Han reiste sak mot kjøperne med krav om kr. 13.420 som rest på kjøpesummen. Ved Skien og Porsgrunn byretts dom av 24. april 1974 ble Faane og Schneider dømt til å betale kr. 13.420 med renter og kr. 3.500 i saksomkostninger.

Faane og Schneider betalte deretter kr. 3.420, men anket byrettens dom forsåvidt de var dømt til å betale ytterligere kr. 10.000.

Ved Agder lagmannsretts dom av 6. mars 1975 ble Faane og Schneider dømt til å betale kr. 10.000 med renter, delvise saksomkostninger for byretten med kr. 2.000 og fulle saksomkostninger for lagmannsretten med kr. 5.500. Lagmannsretten fant at Holløkken for byretten bare burde tilkjennes delvise saksomkostninger. Det ble uttalt at det delvis kunne legges Holløkken til last at det kom til sak.

Holløkken påkjærte lagmannsrettens dom til Høyesteretts kjæremålsutvalg og gjorde gjeldende at det var i strid med tvistemålslovens §172 når han bare var tilkjent delvise saksomkostninger for byretten. Han anførte at det saksforhold byretten og lagmannsretten hadde lagt til grunn, viste at det hverken helt eller delvis kunne legges ham til last at det kom til rettssak.

Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerket:

«Tvistemålslovens §172 har bestemmelser om saksomkostninger for det tilfelle at den ene part taper saken fullstendig, mens §174 har bestemmelser for det tilfelle at en sak dels vinnes og dels tapes. Etter §172 første ledd er hovedregelen at den part som taper, skal pålegges å erstatte motparten hans saksomkostninger, men ifølge §172 annet ledd kan det under visse nærmere angitte omstendigheter gjøres unntak fra dette. Etter §174 første ledd er hovedregelen at hver av partene bærer sine omkostninger, men ifølge §174 annet ledd kan retten pålegge den ene part å erstatte motparten hans saksomkostninger helt eller delvis. Når en part taper saken fullstendig, og §172 således kommer til anvendelse, gir loven ikke adgang til å tilkjenne delvise omkostninger, jfr. utvalgets kjennelse av 8. september 1956 i sak l.nr. 213 B/1956 J. E. Eikeland - M. A. Eikeland.

I dette tilfelle har Gunn Faane og Margarethe Schneider også

Side:794

for byretten tapt saken fullstendig. Byretten har funnet at de i samsvar med hovedregelen i tvistemålslovens §172 første ledd må erstatte Holløkken hans saksomkostninger, og §172 annet ledd gir ikke hjemmel for å endre denne omkostningsavgjørelse på den måten som lagmannsretten har gjort.

Den gjengitte begrunnelse for lagmannsrettens endring av byrettens omkostningsavgjørelse kan i seg selv tyde På at lagmannsretten har bedømt sakens bevisligheter på slik måte at de saksøkte etter unntaksbestemmelsen i tvistemålslovens §172 annet ledd siste alternativ kunne fritas for å betale Holløkken hans saksomkostninger for byretten. Men etter hele det saksforhold byretten og lagmannsretten har ansett bevist og lagt til grunn for sine avgjørelser har Holløkken gjort alt hva han kunne for å få sitt tilgodhavende før sak ble reist, og de saksøkte må før saksanlegget ha vært klar over at Holløkken bygde sitt krav på det grunnlag som han har fått medhold i. Utvalget er enig med Holløkken i at lovens vilkår for å anvende unntaksbestemmelsen i tvistemålslovens §172 annet ledd siste alternativ da ikke var til stede.

Under disse omstendigheter er utvalget enig med den kjærende part i at utvalget kan endre lagmannsrettens omkostningsavgjørelse, og at den kjærende parts påstand derfor bør tas til følge.

Den kjærende part har nedlagt påstand om saksomkostninger for utvalget og fremlagt oppgave i samsvar med tvistemålslovens §179 annet ledd. Den viser at han har betalt gebyr med kr. 300, og at salærkravet fra hans prosessfullmektig er kr. 600.»