Rt-1976-131

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1976-02-06
Publisert:	Rt-1976-131
Stikkord:	Farskapssak
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 11B/1976
Parter:	A (høyesterettsadvokat Johs. Thallaug) mot B og C og D (advokat Sigmund Thue - til prøve).
Forfatter:	Schweigaard Selmer, Bølviken, Roll-Matthiesen, Stabel, Bendiksby
Lovhenvisninger:	Lov om aldersgrenser for off tjenestemen (1956)0-§11, Lov om aldersgrenser for off tjenestemen (1956)0-§17, Lov om aldersgrenser for off tjenestemen (1956)0-§21

Dommer Schweigaard Selmer: Saken gjelder farskap til B's datter, C, født xx.xx.1971.

Nord-Gudbrandsdal herredsrett avsa 25. november 1972 dom med slik domsslutning:

«A, født xx.xx.1952, i X, heimstad Y er far til barnet C som B - - -fekk den 29. mars 1971.

Side:132

E og F blir frifunne.»

Dommen ble av A påanket til Eidsivating lagtnannsrett. Også E og F var gjort til ankemotparter. Ved lagmannsrettens kjen- nelse 5. juli 1973 ble ankesaken hevet for så vidt angikk E og F, fordi etter blodtypeundersøkelsene kunne ingen av dem være far til barnet. 24. mars 1975 avsa Eidsivating lagmannsrett dom i saken med slik domsslutning:

«Herredsrettens dom stadfestes.

Sakskostnader idømmes ikke.»

A har påanket dommen til Høyesterett.

Partene i saken har hatt fri sakførsel for Høyesterett.

A har nedlagt slik påstand:

A frifinnes.

B og G tilpliktes å betale saksomkostninger til det offentlige for lagmannsrett og Høyesterett.»

B har tatt til gjenmæle og nedlagt slik påstand:

«Lagmannsrettens dom stadfestes.

A tilpliktes å betale det offentlige saksomkostninger for Lagmannsrett og Høyesterett.»

Sakens nærmere enkeltheter og partenes tidligere anførsler fremgår av herredsrettens og lagmannsrettens dom.

Til bruk for Høyesterett har G forklart seg ved bevisopptak 22. oktober 1975 ved Oslo byrett.

Det er nå også foretatt blodtypeundersøkelse av G og kontrollundersøkelse av ham og H. Begge er utelukket fra farskapet. Videre er det foretatt utvidet blodtypeundersøkelse av A. Etter at hans farskap nå er undersøkt etter åtte blodtypesystemer, har Rettsmedisinsk institutt oppgitt at A's blodtypestatistiske farskapsindeks er ca. 654.

For Høyesterett har prosektor Halldis Lie ved Rettsmedisinsk institutt vært oppnevnt som sakkyndig. Under ankeforhandlingen har hun muntlig forklart seg om betydningen av den blodtypestatistiske farskapsindeks for A.

Begge parter i saken har stort sett gjort gjeldende de samme anførsler som for lagmannsretten, og jeg viser til disse.

Jeg er kommet til samme resultat som herredsretten og lagmannsretten og kan i det vesentlige tiltre lagmannsrettens begrnnnelse.

Likesom lagmannsretten finner jeg at A har hatt samleie med barnemoren på den tid hun kan være blitt besvangret. De sakkyndiges erklæringer om svangerskapstidens lengde, som er bygget på statistiske beregninger, utelukker ikke dette.

Etter en samlet vurdering finner jeg heller ikke at omstendighetene gjør det lite trolig at A er faren, jfr. lov om barn utenfor ekteskap §21 første ledd. Riktignok er svangerskapets lengde, regnet fra samleiet med A 15. eller 22. august 1970, kortere enn den antatt normale hensett til barnets lengde og vekt. Ifølge opplysningene i fødselsmeldingen var imidlertid barnet klart ufullbåret. Morens forhold har vært lite tillitvekkende.

Side:133

Men på den annen side er den blodtypestatistiske farskapsindeks for A meget høy, ca. 654, og dette har for meg vært avgjørende.

B har hatt samleie med andre menn enn A omkring den tid hun ble gravid. Fire menn er ved blodtypeundersøkelser utelukket som far til hennes barn. Jeg kan ikke se bort fra muligheten av at moren i den kritiske tid kan ha hatt samleie med andre menn i tillegg til de fem, hvis navn er trukket inn i saken, men positive opplysninger mangler i så henseende. Og uansett denne mulighet, som er usikker, finner jeg at en farskapsindeks på ca. 654 er et så sterkt bevis for A's farskap at det utvilsomt er «monaleg meir truleg» jfr. §21 annet ledd, at han er faren enn en mulig ukjent mann. Jeg tilføyer at en indeks på 654 betyr at det er 99,85 % mer sannsynlig at A er far til barnet enn at en ukjent mann er det.

Jeg er enig i lagmannsrettens omkostningsavgjørelse og finner etter forholdene at saksomkostninger helier ikke bør ilegges for Høyesterett.

Jeg stemmer for denne dom:

Lagmannsrettens dom stadfestes.

Saksomkostninger for Høyesterett idømmes ikke.

Dommer Bølviken: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

Dommerne Roll-Matthiesen Stabel og Bendiksby: Likeså.

Av herredsreffens dom (sorenskriver Maurits Andersen):

B, født xx.xx.1954, er ugift og bur nå på Z hjå foreldra sine, - - -. Den 29. mars 1971 fekk ho ei dotter på Lillehammer fylkessjukehus. Jenta har fått namnet C, og D er oppnemnd til verje for henne.

I samband med fødselen fortalde B at E frå Æ, ein gut som er født xx.xx.1952, var far til barnet. Den 13. juli 1971 skreiv fylkesmannen i Oppland ut farskapsførelegg mot E, og det vart forkynt for han den 24. august s. å. Den 1. september sa E fra til sorenskrivaren at han ville ha barnefarspørsmålet prøvd av retten, jfr. §11 i lov om born utanom ekteskap frå 21. desember 1956. Etter at det var ordna med verjeoppnemning for barnet, vart det reist sak den 13. september 1971 i samsvar med kapittel III i lova.

Partane møtte til sakførebning for heradsretten den 7. oktober 1971 og gav forklaring. Etter det båe fortalde, hadde dei ikkje legi med einannan før 6. oktober 1970, og på den tid måtte B alt ha vori med barn. B meinte no at det var ein gut fra X, F, som var faren. Ho hadde legi med han to gonger omkring månadsskiftet juli/august 1970. F er født xx.xx.1953.

I brev fra heradsretten til F den 21. oktober 1971 vart han inndregen som part i saka med heimel i §17 i lov om born utanom ekte-

Side:134

skap. Han forklara seg i rettsmøte for Nedenes heradsrett den 14. desember s. å. og vedgjekk at han hadde hatt ei samlege med B midt i juli 1970.

Etter gransking av blodtypane frå alle partane i saka gav Rettsmedisinsk institutt ei sakkunnig fråsegn den 15. juni 1972 med slik konklusjon:

Etter desse blodtypene er E's farskap uforenlig med 1. arveregel i ABO-systemet og 1. arveregel i Rh-systemet, også F's farskap er uforenlig med 1. arveregel i ABO-systemet og 1. arveregel i Rh-systemet.»

Partane vart no innkalla til eit nytt førebningsmøte den 29. juni 1972, og der fortalde B at ho hadde hatt samlege med ein gut frå Y i skogen ovanfor - - -samfunnshus ein laurdagskveld i august 1970 i samband med ein dansefest. Dette hadde ho ikkje hugsa tidlegare, fortalde ho. Guten heitte A, men ho hugsa ikke fornamnet hans. Ho meinte no at det var han som var far til barnet.

På grunnlag av dei opplysningane som B gav, fann lensmannen i Sjåk ut at guten måtte vera A, født xx.xx.1952, og han vart inndregen som part i saka med brev 17. august 1972 frå heradsretten.

Hovudforhandlinga vart halden i Z den 21. november 1972. Her møtte B, D og A. Foreldra åt B var og innkalla, men møtte ikkje. Det vart opplyst at dei var på sjukehus. E og F var varsla om rettsmøtet med opplysning om at dei ikkje trong møte.

B og A gav forklaring, og det vart lesi opp ein del dokument, slik som rettsboka framanfor viser. Saksøkjarane sette fram påstand om at A var far til barnet G, medan han påstod seg frifunnen.

I samsvar med forklaringane frå båe partane legg r e t t e n til grunn at B og A låg med einannan ein laurdagskveld i august 1971. Det var fest på - - -samfunnshus, og partane dansa saman ein gong. Dei hadde sett einannan før, men det var fyrste gongen dei talast ved. Etter dansen gjekk dei ut or salen og eit lite stykke opp i skogen ovanfor samfunnshuset. Der hadde dei då samlege.

Saksøkjaren seier at samlega var fullført og at dei ikkje gjorde noko for å hindra at det skulle bli barn. Den saksøkte fortel at han nytta kondom og dessutan braut av samlega då sæden gjekk. Retten fester ikkje lit til dette, men legg heller ikke avgjerande vekt på kva som her er sanninga.

Når det gjeld tida då dette hende, fortel saksøkjaren at ho arbeidde på - - -Hotell i - - -frå 22. juni til 12. august 1970, og at dansefesten på - - -var fyrste eller andre laurdagen etter at ho kom heim att, dvs. den 15. eller 22. august. A meiner dette kan stemme, men trur helst det var den 15. august dei var saman. Retten legg dette til grunn.

Om menstruasjonen har saksøkjaren fortalt at ho hadde den siste gongen føre fødselen omkring den 20. juli 1970. Men reglane hadde vori nokså ujamne. Det kunne gå frå fire til seks-sju veker mellom kvar gong. Det skulle såleis ikkje vera noko i vegen for at det kunne bli barn av ei samlege anten det var 15. eller 22. august den gjekk for seg.

Frå 15. august 1970 fram til fødselen den 29. mars 1971 er det 232 dagar. Ho er det opplyst at barnet ikkje var fullbori. Etter fødselsmeldinga var det 47 cm langt og vog 2.330 gram. Som teikn på at barnet

Side:135

var ufullbori er det elles oppgjevi: «Bløte ører, uskarp hårgrense, ikke helt dekkede små skamlepper.» Fødselslegen har rekna svangerskapen til 36 veker. Retten går ut frå at det etter vanleg praksis er rekna frå siste menstruasjonen tok til. 232 dagar er berre 33 veker, men ligg innanfor det som kan reknast for mogleg svangerskapstid for eit barn med lengd og vekt som nemnt ovanfor. Retten held det såleis for prova at A har legi med B til slik tid at han kan vera far til barnet G.

Det har og vori teki blodprøve av A, og etter granskinga er det ikkje noko i vegen for at han kan vera far til G.

Spørsmålet er så om B har legi med andre i den tida ho kunne ha vorti med barn. Som nemnt har både ho og F fortalt at dei hadde samlege i juli 1970, men etter blodtypegranskinga kan han ikkje vera faren.

B hevdar bestemt at ho ikkje har legi med andre enn dei tre saksøkte i tida frå ho drog til - - -i juni 1970, og fram til fødselen. No har retten grunn til å vera skeptisk til dette. Ein minner om at ho gav opp E som far då ho vart spurd om dette på sjukehuset, at ho så i fyrste rettsmøte opplyste om samlegene med F og då nekta for at ho haddet legi med andre, og at ho fyrst i rettsmøte den 29. juni 1972 nemnde A. Det ser og ut til at ho lett gav seg inn på kjønnsleg samvære. På hi sida har det ikkje komi fram noko konkret som tyder på at ho har legi med andre i den tida.

Attåt dette kjem at blodtypegranskinga dreg sterkt i den lei at A er faren. I påskrift frå Rettsmedisinsk institutt 5. oktober 1972 er resultatet att gjevi slik:

«Nr. 1. barnet, f. 29/3.71: B MN G+D+E+c+Hp 2-1 Gc 2-1 PGM 1-1 C3 FS.

Nr. 2. B: O N G+D+E-:c+Hp 1-1 Gc 2-1 PGM 1-1 G3 S.

Nr. 3. A: A1B MN CvD+E+c+e-Hp 2-2 Gc 2-2 PGM 1-1 C3 F».

I brev til heradsretten same dagen skriv instituttet at den blodtypestatistiske farskapsindeksen for A er ca. 400, dvs. uvanleg høg.

Jamvel om ein såleis ikkje kan sjå bort frå at B har legi med andre enn dei som her er nemnde, talar dei beste grunnane avgjort for at A er faren. I samsvar med §21 i lova om born utanom ekteskap blir det då gjevi dom for dette, medan E og F blir frifunne. - - -

Av lagmannsrettens dom (lagdommerne Erling Slyngstad, Erik Jørgensen og tilkalt dommer, byrettsdommer Haakon Faanes):

Lagmannsretten er kommet til samme resultat som herredsretten.

Som nevnt ovenfor, oppga B først E som far til barnet. Samtidig oppga hun etter fødselsmeldingen at hennes menstruasjon siste gang begynte i september 1970. Under de avhør som ble foretatt 7.10.1971 av Nord-Gudbrandsdal herredsrett, er det ved B's og E's samstemmige forklaring fastslått at B og E først hadde samleie 6.10.1970. E kan da ikke være far til barnet. Han er dessuten utelukket fra farskapet ved blodprøver.

Under det avhør som ble foretatt av Nord-Gudbrandsdal herredsrett 7.10.1971 forklarte B at hun 2 ganger, sist i juli og først i august 1970, hadde samleie med F på F's rom på - - -hotell. B oppga her at hun hadde menstruasjon siste gang i juli og før hun hadde samleie

Side:136

med F. Hun forklarte videre at hun ikke hadde hatt samleie med andre enn F fra den tiden hun dro til - - -Hotell som kjøkkenhjelp den 22.6.1970 til hun ble kjent med E. Når hun hadde gitt opp E som far, var dette fordi de to den gang var sammen, mens hun hadde tapt kontakten med F.

F har under avhør ved Nedenes herredsrett 14.12.1971 forklart at han hadde samleie med B i midten av juli 1970 på rommet sitt på - - -Hotell, og at han overnattet sammen med henne og i samme seng på - - -turisthytte først i august 1970. Han hevdet imidlertid å ha hatt samleie med B bare den ene gangen i juli og at han på - - - turisthytte hadde vært så full at han hadde sovnet med en gang han hadde lagt seg. Også F er utelukket fra farskapet til barnet ved blodprøve.

Under avhør foretatt 29.6.1972 av Nord-Gudbrandsdal herredsrett forklarte B at hun reiste fra - - -Hotell heim til - - -12.8.1970, at hun første eller andre helgen etterpå var på fest på - - - samfunnshus, og at hun under festen hadde samleie med en gutt som het A i skogen bak samfunnshuset. Hun oppga at hun hadde glemt dette da hun sist forklarte seg i herredsretten, men at hun i den siste tiden hadde kommet på det fordi datteren var lys og således liknet på A. Hun oppga her at hun -så vidt hun husket - hadde hatt sin siste menstruasjon før fødselen rundt 20.7.1970. Menstruasjonene var, før hun fikk barnet, svært uregelmessige, og det kunne gå fra 4 til 6-7 uker mellom hver menstruasjon. Hun sa seg helt viss på at hun ikke hadde hatt samleie med andre enn de tre som var nevnt i tiden etter menstruasjonen i juli 1970 og fram til fødselen.

Etter brev av 15.8.1972 fra lensmannen i Skjåk til Nord-Gudbrandsdal herredsrett, møtte A på lensmannskontoret og vedgikk at B's forklaring om samleiet ved - - - samfunnshus var riktig. A ble deretter ved brev av 17.8.1972 fra sorenskriveren i Nord-Gudbrandsdal trukket inn som part i saken og pålagt å fremstille seg for lege slik at blodprøve kunne bli tatt. Rettsmedisinsk Institutt opplyste i brev av 5.10.1972 til Nord-Gudbrandsdal herredsrett at det etter blodprøvene ikke var noe i vegen for at A kan være far til barnet. I brev av samme dag til herredsretten opplyste Rettsmedisinsk Institutt at den blodtypestatistiske farskapsindeks for A er ca. 400.

Også under hovedforhandlingen i herredsretten den 21.11.1973 forklarte B etter herredsrettens dom at hun hadde sin siste menstruasjon før fødselen omkring 20.7.1970, at hennes menstruasjoner hadde vært meget uregelmessige, at hun hadde hatt samleie som nevnt ovenfor med A enten den 15. eller 22.8.1970 og at hun ikke hadde hatt samleie med andre enn F, A og E i tiden mellom siste menstruasjon og fødselen. A trodde helst det var 15.8.1970 at samleiet med B hadde funnet sted og herredsretten la dette til grunn. Etter det som er opplyst under ankeforhandlingen, bygde A dette på at han nettopp hadde fylt 18 år( den 6.8.1970).

B har i anketilsvaret oppgitt å ha hatt samleie med H før hun hadde sin siste menstruasjon, nemlig under en privat fest på - - -seteren 4.7. eller 11.7.1970. H har under avhør ved Nord-Gudbrandsdal herredsrett 24.8.1973 benektet å ha hatt samleie med B, men mener at G har fortalt ham at denne hadde hatt samleie med henne. B benekter

Side:137

å ha hatt samleie med G. G var innstevnet til ankeforhandlingen, men møtte ikke. H er utelukket fra farskap ved blodprøve. Under avhøret 24.8.1973 besluttet herredsretten ikke å edfeste H.

A har i lagmannsretten forklart at det ikke var den 15.8.1970 han var på festen i - - -samfunnshus og hadde samleie med B, men den 22.8.1970. Han kjørte da til festen på - - -etter anmodning av I.

I har i sin forklaring bekreftet dette. Han opplyser at han fikk A som nettopp hadde tatt sertifikat, til å kjøre fordi han selv ville ta seg en dram. I pleier bare å gå på fester der orkesteret spiller moderne dansemusikk. Dette var tilfelle den 22.8.1970, men ikke den 15.8.1970.

Lagmannsretten legger etter dette til grunn at A hadde samleie med B den 22.8. 1970 eller eventuelt den 15.8.1970. Noe annet tidspunkt kan det etter partenes forklaringer ikke være spørsmål om.

Både etter overlege Sundførs uttalelser og etter kst. ass. overlege Christensens uttalelse er det ikke noe i vegen for at B's barn kan være frukten av et samleie den 22./23.8.1970 eller eventuelt den 15.8.1970. A har således ligget med moren på den tid barnet kan ha blitt konsipert hva enten dette har vært 22.8.1970 eller 15.8.1970. Overlege Sundfør finner det svært tvilsomt om barnet kan være frukten av et samleie til et av de tidspunkter det her tale om. Særlig gjelder dette et samleie den 22.8.1970. Etter de opplysninger som er gitt i fødselsmeldingen, var imidlertid barnet ved fødselen klart ufullbåret. Hensett til dette og til det kst. ass. overlege Ghristensen har uttalt, finner lagmannsretten ikke å kunne frifinne A på det grunnlag at en svangerskanstid på 219 eller eventuelt 226 dager ikke er sannsynlig.

Det foreligger ikke noe bevis for at B har hatt samleie etter sin siste menstruasjon med andre enn E, F og A. En G har vært nevnt. B har selv benektet å ha hatt samleie med G og lagmannsretten har ikke funnet grunn nok til å trekke ham inn i saken. Av de som er utelukket ved blodprøve, har F hatt samleie med B til slik tid at han i og for seg kunne ha vært faren til barnet. Lagmannsretten kan hensett til B's - som det synes - sviktende hukommelse og til det som er opplyst under bevisførselen, ikke utelukke at B i den kritiske tid har hatt samleie med en eller flere ukjente menn i tillegg til F. Lagmannsretten finner imidlertid ikke grunn til å gå nærmere inn på dette. Den legger avgjørende vekt på den høye blodtypestatistiske farskapsindeks for A som er på ca. 400. Dette betyr at den teoretiske sjanse for A's farskap er på ca. 99,5 %. En slik indeks nærmere seg et positivt bevis for farskap og skaper i saken en rimelig sikkerhet for at A er faren. Dette betyr at A's farskap er monaleg meir truleg enn farskapet til en mulig tredje mann. Dette gjelder også i forhold til G. Det kan da ikke bli spørsmål om å frifinne A. - - -