Rt-1976-1438
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1976-12-11 |
| Publisert: | Rt-1976-1438 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 165/1976 |
| Parter: | Statsadvokat Karl Solberg, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Albert Wiesener). |
| Forfatter: | Endresen, Tønseth, Christiansen, Mellbye, Heiberg |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §67, Skattebetalingsloven (1952) §51, Merverdiavgiftsloven (1969) §72, Investeringsavgiftsloven (1969) §7, §52, §61, §62, §63, §7, §33, §34, §42, §45 |
Dommer Endresen: Oslo byrett avsa 23. september 1976 dom med slik domsslutning:
«A, født xx.xx.1952, dømmes for overtredelser av merverdiavgiftslovens §72 første ledd og annet ledd, 1. pkt., jfr. §34 første ledd, samme lovs §72 første ledd jfr. §33, samme lovs §72 første ledd jfr. §42, jfr. §45, investeringsavgiftslovens §7 første ledd jfr fjerde ledd og lov om betaling og innkreving av skatt §51 jfr. §7 nr. 1, til en straff av fengsel i 45 - førtifem - dager. Strl. §62 §63 annet ledd er anvendt.
I medhold av strl. §52 ff. utstår fullbyrdelsen av straffen med en prøvetid på 2 - to - år på det vilkår at domfelte i prøvetiden pr. den 1. i hver måned betaler kr. 400,- - firehundre kroner - til Skattefogden i Oslo, første gang pr. 1.1. 1977.
Saksomkostninger idømmes ikke.»
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold vises til byrettens domsgrunner.
Statsadvokatene i Eidsivating har påanket dommen. Anken gjelder for det første lovanvendelsen for så vidt angår tiltalepostene I, II og III. Under henvisning til avgjørelser i Rt-1955-426 og 1974 837 gjøres det gjeldende at det er en feil at domfelte er blitt frifunnet på grunn av foreldelse for tiltalen vedrørende 6. termin 1971 og 1. termin 1972. Videre er det anket over straffutmålingen, idet det anføres at de forhold domfelte har gjort seg skyldig i, er så vidt alvorlige at straffen ikke burde vært gjort betinget.
Jeg er kommet til at anken over lovanvendelsen må tas til følge, men at anken over straffutmålingen bør forkastes.
Når det gjelder anken over lovanvendelsen, bemerkes at retten har funnet domfelte skyldig i å ha unnlatt å foreta innbetaling av merverdiavgift iberegnet i mottatt vederlag for samtlige terminer som omhandlet i tiltalebeslutningens post I. Vedrørende 6. termin 1971 og 1. termin 1972 er retten imidlertid kommet til at overtredelsen bare var uaktsom, og derfor går inn under merverdiavgiftslovens §72 første ledd jfr. §34 første ledd. Strafferammen for overtredelse av disse bestemmelser er bøter eller fengsel inntil 1 år. Etter straffelovens §61 er foreldelsesfristen for slike overtredelser 2 år. Retten har lagt til grunn at foreldelsesfristen begynner å løpe ved hver enkelt termins for-
Side:1440
fallstid, og at foreldelse foreligger for disse to terminers vedkommende fordi plikten til å innbetale avgiften var inntrådt mer enn to år før domfelte fikk stilling som siktet. På tilsvarende måte er retten kommet til at unnlatelsen av å innsende omsetningsoppgaver for disse terminer, jfr. tiltalebeslutningens post III, er foreldet. Når det gjelder tiltalepost II, er strafferammen for forsettlig overtredelse av investeringsavgiftsloven bøter eller fengsel inntil 1 år, og retten synes da også her å ha lagt til grunn at foreldelse er inntrådt for 6. termin 1971 og 1. termin 1972. Det fremgår av domsgrunnene at domfelte for nevnte terminers vedkommende er blitt frifunnet for tiltalen under postene I, II og III på grunn av foreldelse, men dette er ikke kommet med i domsslutningen. Jeg er ikke enig i rettens syn, og finner derfor at dommen på disse punkter må oppheves. Høyesterett har i dom i Rt-1974-837 lagt til grunn at plikten til å betale avgift og inngi omsetningsoppgave fortsatt består inntil den avgiftspliktige eventuelt går konkurs, og at foreldelsesfristen på 2 år da først begynner å løpe fra konkursåpningen. Da konkurs i dette tilfelle ble åpnet 1. mars 1974, og domfelte ble siktet 9. juni 1975, er de omhandlede forhold ikke foreldet. At dommen for så vidt oppheves, kan imidlertid ikke få noen betydning for straffutmålingen.
Når det gjelder anken over straffutmålingen, er jeg - dog under atskillig tvil - kommet til at den må forkastes. Riktignok dreier det seg her om unnlatelse av å innbetale avgifts- og skattebeløp på til sammen ca. kr. 60.000 samt unnlatelse av å inngi omsetningsoppgave og forsømmelig bokføring, forgåelser som etter rettspraksis i alminnelighet må medføre ubetinget fengselsstraff. I likhet med byretten finner jeg imidlertid å måtte legge avgjørende vekt på de formildende omstendigheter som foreligger - domfeltes unge alder og at det dreier seg om forhold som nå ligger temmelig langt tilbake i tiden. Domfelte var bare 19 år da han overtok onkelens forretning, og byretten har funnet at han på grunn av sin alder ikke har hatt full forståelse av alvoret og problemene med å drive slik virksomhet. Det er nå gått 2 3/4 år siden forretningen ble stanset ved konkursåpning, og en stor del av forgåelsene ligger jo enda lenger tilbake i tid. Tiltale ble reist 4. september 1975, og det gikk over ett år før dom ble avsagt i byretten. Etter en samlet vurdering finner jeg det under disse omstendigheter forsvarlig å opprettholde straffen som betinget.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Byrettens dom med hovedforhandling oppheves for så vidt A er frifunnet.
For øvrig forkastes anken.
Dommer Tønseth: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Christiansen, Mellbye og Heiberg: Likeså.