Hopp til innhold

Rt-1976-1506

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesterett - Kjennelse
Dato: 1976-12-16
Publisert: Rt-1976-1506
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 168/1976
Parter: Fru A (høyesterettsadvokat Gudmund Kuvås) mot B (høyesterettsadvokat Sven S. Gisvold).
Forfatter: Blom, Lorentzen, Røstad, Schweigaard Selmer, Stabel
Lovhenvisninger: Tvistemålsloven (1915) §197


Dommer Blom: Under ankeforhandlingen for Høyesterett har ankemotpartens prosessfullmektig, høyesterettsadvokat Sven Gisvold, motsatt seg dokumentasjon av et brev datert 11. januar 1976 fra D til advokat Willy Brevik som representerte den ankende part for lagmannsretten.

Han har opplyst at forut for lagmannsrettens behandling var det hevdet at fremleggelse av brevet ville være i strid med tvistemålslovens §197. D møtte imidlertid som vitne for lagmannsretten, og retten tok derfor ikke standpunkt til spørsmålet om fremleggelse av brevet.

D er ikke avhørt ved bevisopptak for Høyesterett, og den ankende parts prosessfullmektig høyesterettsadvokat Kuvås, som var ny i saken og ikke kjente til bakgrunnen for at brevet lå blant sakens dokumenter, tok det inn i utdraget for Høyesterett.

Jeg finner at brevet ikke kan tillates dokumentert for Høyesterett, da det åpenbart er avgitt i anledning av saken, jfr. tvistemålslovens §197. Advokat Kuvås har under henvisning til kjennelse i Rt-1933-1115 gjort gjeldende at i og med at advokat Gisvold vedtok utdraget uten protest, må han anses å ha samtykket i fremleggelse. Dette er jeg ikke enig i. Advokat Gisvold vedtok utdraget i november 1976 uten å være oppmerksom på brevet, men alt etter en ukes tid underrettet

Side:1507

han advokat Kuvås om at han ville måtte protestere mot dokumentasjon. Han har da reagert så raskt at det ikke vil være riktig å anse ham bundet av vedtakelsen i utdraget. Jeg nevner spesielt at brevet ikke har vært uttrykkelig påberopt som bevis for Høyesterett og at spørsmålet dermed kommer i en annen stilling enn forholdet var i saken fra 1933.

Jeg stemmer for denne kjennelse: Brev av 11.januar 1976 fra D tillates ikke dokumentert for Høyesterett. Dommer Lorentzen: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende. Dommerne Røstad, Schweigaard Selmer og Stabel: Likeså.