Rt-1976-1539
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1976-12-17 |
| Publisert: | Rt-1976-1539 |
| Stikkord: | Saksomkostninger |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 270K/1976 |
| Parter: | Jens Gåsdalen (høyesterettsadvokat Thorstein Vale) mot Seljord kommune (høyesterettsadvokat Eilef Koslung). |
| Forfatter: | Bendiksby, Gundersen, Michelsen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §174, §172, §180 |
Dommerne Bendiksby, Gundersen og Michelsen.
Seljord kommune hadde krevet avstått et jordstykke fra Jens Gåsdalen. Herredsrettens skjønn ble av Jens Gåsdalen påanket til lagmannsretten. Han hevdet at den ekspropriasjonstillatelse som lå til grunn for ekspropriasjonen, var ugyldig som forvaltningsakt. Prinsipalt påsto han derfor at skjønnet skulle oppheves og saken avvises fra herredsretten. Subsidiært ble det anført at skjønnsrettens erstatningsutmåling berodde på feilaktig lovanvendelse, og han påsto i denne forbindelse skjønnet opphevet.
Lagmannsretten forkastet den prinsipale påstand, men opphevet skjønnet på grunn av feil lovanvendelse ved erstatningsutmålingen. Lagmannsretten opphevet saksomkostningene, idet den for omkostningsavgjørelsen la til grunn tvistemålslovens §174.
Jens Gåsdalen erklærte kjæremål over lagmannsrettens omkostningsavgjørelse. Han hevdet for det første at det var uriktig når lagmannsretten hadde opphevet skjønnet i sin helhet, dvs. opphevet også skjønnets omkostningsavgjørelse hvorved ekspropriaten på vanlig måte ble tilkjent omkostninger. For det annet gjorde den kjærende part gjeldende at han hadde vunnet saken, og at omkostningsavgjørelsen derfor skulle være bygget på tvistemålslovens §172 første ledd.
«Høyesteretts kjæremålsutvalgskal bemerke:
Da det omkostningsbeløp Jens Gåsdalen ble tilkjent ved herredsrettens skjønn er betalt av kommunen, som ikke gjør krav på noen tilbakebetaling, og da betalingen er godtatt som fullt oppgjør av den annen part, har Jens Gåsdalen etter kjæremålsutvalgets oppfatning nå ingen rettslig interesse i å få overprøvet denne delen av lagmannsrettens omkostningsavgjørelse. kjæremålet må således avvises for så vidt som det retter seg mot at lagmannsrettens opphevelsesbeslutning omfatter også skjønnets omkostningsfastsettelse.
Kjæremålsutvalget finner at kjæremålet for øvrig ikke kan tas til følge.
Side:1540
Jens Gåsdalen gjorde i lagmannsrettssaken to ankegrunner gjeldende overfor herredsrettens skjønn. Han hevdet for det første at ekspropriasjonstillatelsen var ugyldig som forvaltningsakt. Hadde han fått medhold på dette punkt, ville resultatet i lagmannsretten ha blitt - i overensstemmelse med den ankende parts påstand - at skjønnet ble opphevet og saken avvist fra skjønnsretten. Gåsdalen anførte videre at skjønnets erstatningsfastsettelse bygget på en uriktig lovanvendelse. På dette punkt ble hans påstand om opphevelse tatt til følge.
De to grunnlag Jens Gåsdalen bygget sin anke på, er etter sitt innhold uensartede og leder, om de blir tatt til følge av ankeinstansen, til forskjellige resultater. Etter kjæremålsutvalgets oppfatning dreier det seg her om selvstendige tvistepunkter. Når lagmannsretten da kom til at avvisningspåstanden, som var den vesentlige i relasjon til den første ankegrunn, ikke kunne tas til følge, men at skjønnet måtte oppheves på grunn av feil i lovanvendelsen ved erstatningsfastsettelsen, må saken sies å være delvis vunnet og delvis tapt. Det er således etter kjæremålsutvalgets oppfatning ikke i strid med loven når lagmannsretten har bygget sin omkostningsavgjørelse på tvistemålslovens §174.
Etter det resultat kjæremålsutvalget er kommet frem til, må Jens Gåsdalen pålegges å erstatte kommunen omkostningene ved kjæremålssaken, jfr. tvistemålslovens §180 første ledd. Beløpet finnes passende å kunne settes til kr. 375,-.»