Rt-1976-183
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1976-02-21 |
| Publisert: | Rt-1976-183 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 28/1976 |
| Parter: | Kst. statsadvokat Finn Barkenæs, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Trygve Norman). |
| Forfatter: | Schweigaard Selmer, Syvertsen, Christiansen, Bølviken, Bendiksby |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §22, Straffeprosessloven (1887) §451, Straffeloven (1902) §52, §31, §6 |
Dommer Schweigaard Selmer: I straffesak mot A avsa Hamar byrett 16. oktober 1975 dom med slik domsslutning:
«1. A, født xx.xx.1939, dømmes for forseelse mot vegtrfl. §31, l. og annet ledd, jfr. §22 første ledd til en straff av fengsel i 21 - enogtyve - dager.
Straffens fullbyrdelse utsettes i medhold av strl. §52 flg. med en prøvetid av 2 - to - år uten tilsyn.
2. A dømmes til å betale til statskassen en ubetinget bot, stor kr. 300,- tre hundre 00/100 - kroner, eller dersom boten ikke betales til en straff av fengsel i 5 - fem - dager, jfr. strl. §52, nr. 4.
3. Saksomkostninger idømmes ikke, jfr. strprl. §451 flg.»
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av byrettens dom.
Politimesteren i Hamar har anket over saksbehandlingen og straffutmålingen, og har også anført at det er feil når byretten fritok domfelte for å betale saksomkostninger.
Aktor for Høyesterett har frafalt anken over saksbehandlingen og innsigelsen mot byrettens omkostningsavgjørelse.
Når det gjelder anken over straffutmålingen, finner jeg at den bør forkastes.
Med hensyn til domfeltes helsetilstand er det for Høyesterett fremlagt to nye legeerklæringer: fra lege Inger Nesje av 13. januar 1976 og fra bedriftslege Arne Aarås av 19. januar 1976. Det fremgår herav at domfelte blant annet viser depressive symptomer og lider av ulcerøs colitt. For Høyesterett er det videre gitt en generell redegjørelse om lidelsen ulcerøs colitt basert på uttalelse av professor Egil Gjone. Av redegjørelsen fremgikk at sykdommen på grunn av blødninger og diaré kan være særdeles alvorlig når pasienten utsettes for psykiske påkjenninger. Domfeltes lege, Inger Nesje, skriver blant annet: «Et fengselsopphold vil sikkert føre til at han reagerer med blødning og diarré og det frarådes absolutt.»
På denne bakgrunn finner jeg at en soning for domfelte vil bety en påkjenning langt utover det normale, og at den betingede fengselsstraff derfor bør opprettholdes.
Jeg nevner for øvrig at domfelte kjørte med en alkoholkonsentrasjon i blodet på 0,53 %o, og at det er gått lang tid, 1 år og 4 måneder, siden kjøringen fant sted.
På grunnlag av domfeltes økonomiske forhold, som byretten
Side:184
har redegjort for, finner jeg ikke tilstrekkelig grunn til å sette opp boten.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Anken forkastes.
Kst. dommer Syvertsen: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Christiansen, Bølviken og Bendiksby: Likeså.
Av byrettens dom (kst. sorenskriver Finn Kilde Evensen med domsmenn):
A er født xx.xx.1939. Han har bopel X, er skilt og er pålagt bidragsplikt overfor 2 barn i tidligere ekteskap på 13 og 15 år med kr. 500,- pr. mnd. Han opplyser videre å ha gjeld i anledning skifteoppgjør og har pådratt seg bidragsrestanser. Av yrke er han rasjonaliseringsingeniør og har av dette arbeid en inntekt av kr. 60.000,- pr. år. Han er uformuende. A er tidligere botlagt en gang for overtredelse av vegtrfl. §6 annet ledd i 1974, - boten er ikke betalt. Han er ikke tidligere domfelt. - - -
På grunnlag av de opplysninger som er fremkommet under hovedforhandlingen, har retten lagt følgende til grunn for sin bevisvurdering:
Tiltalte har i retten forklart at han den 18. oktober i fjor besøkte sin venninne i Y og var om kvelden sammen med henne hos bekjente utenfor Y. Under denne sammenkomsten ble selskapet enige om å reise til Victoria hotel i Y for å feire en av deltagernes geburtsdag. Selskapet benyttet tiltaltes bil med ham som sjåfør. Han har videre forklart å ha passert politiets trafikkontroll ved Meieriet denne kvelden og observert denne. Ved Victoria hotel har han redegjort for å ha spist middag og drukket et glass øl til maten. Senere oppgir han å ha drukket to pjoltere med blanding cognac/brus og antar at andel cognac i disse kan ha vært 5 cl i hver. Selskapet forble i hotellet til stengetid og kjørte på tilbakevei omkring kl. 0130. Han har forklart at det i den anledning ble diskutert i selskapet hvorvidt de skulle benytte drosje hjem, men han mente den gang at han var klart på «den sikre siden» m. h. t. alkohol i blodet. De kjørte med tiltalte som sjåfør samme vei tilbake og med vitende om politikontrollen på samme sted. Tiltalte ble her anholdt og etter alkotest med positivt utslag ble han fremstilt for legeundersøkelse ved Hamar fylkessykehus samme natt kl. 0215. Ved den kliniske undersøkelse er tiltalte kjent ikke påvirket av alkohol og samtlige kliniske tester er foretatt uten anmerkninger. Blodprøven som ble tatt kl. 0235 viste en alkoholkonsentrasjon i blodet hos siktede med 0,53 etter at man har tatt hensyn til de feilmuligheter som er forbundet med analysen. Tiltalte har i retten forklart at han var fullt klart over betydningen av sitt alkoholkonsum den aktuelle kvelden, men vurderte situasjonen slik at han var fullt kapabel til å kjøre.
Retten finner at det ovenfor beskrevne forhold rammes av vegtrfl. §31, første og annet ledd, jfr. §22 første ledd idet tiltalte har handlet forsettlig.
Straffeutmålingen:
Ved bestemmelsen av reaksjon for det foreliggende forhold har
Side:185
retten i skjerpende retning lagt vekt på at tiltalte åpent har «tatt en sjanse» på å kjøre bil til tross for at han rett forut hadde konsumert alkohol som foran angitt.
I formildende retning har retten lagt betydelig vekt på at alkoholkonsentrasjonen under kjøringen har vært svært beskjeden og at han, På bakgrunn av den kliniske undersøkelse, ikke kan anses å ha representert noe alvorlig faremoment i trafikken. Det er videre tatt hensyn til at tiltalte har beklaget sin opptreden og at han den aktuelle kvelden med vitende om den pågående trafikkontroll har kjørt frem til denne med klar overbevisning om at han intet hadde å skjule. Det er videre lagt vekt på at saken allerede har medført vesentlige problemer for tiltalte sosialt, arbeidsmessig og økonomisk, jfr. erklæring av 14.10.75 fra bedriftlegekontoret ved hans arbeidssted.
På bakgrunn av det foranstående er retten kommet til at straffen passende kan settes til fengsel i 21 dager. Under henvisning til de bemerkninger som er anført, er retten samtidig av den oppfatning at straffens fullbyrdelse kan utstå i medhold av strl. §52 flg. idet hverken hensynet til den alminnelige lovlydighet eller å avholde tiltalte fra nye straffbare handlinger kan tilsi at straffen bør sones, jfr. de synspunkter som er fremhevet i dom inntatt i Rt-1975-145. Forholdene i nevnte dom ligger riktignok noe forskjellig an m. h. t. art og grad av problemer, men den kombinasjon av problemer som her antas å ville følge av en ubetinget dom for tiltaltes arbeid, sosiale forhold og økonomi antas å gi grunnlag for tilsvarende konklusjon.
Når retten er kommet til å burde fastsette en betinget fengselsstraff antas det samtidig nødvendig å pålegge tiltalte en tyngende ubetinget bot i forhold til hans økonomi for at alvoret i handlingen skal bli tilstrekkelig presisert ut over den prøvetid på 2 år som fastsettes hvorunder tilsyn antas unødvendig. Tiltalte har for retten forklart at han etter å ha dekket sine bidragsforpliktelser og annen gjeld etter skatt sitter tilbake med ca. kr. 500,- pr. mnd. til å dekke sitt normale livsopphold. Retten er etter denne opplysning av den oppfatning at en bot av kr. 300,- vil innebære en tilstrekkelig reaksjon her, subsidiært 5 dagers fengsel. - - -
Side:186