Hopp til innhold

Rt-1976-404

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesterett - Kjennelse
Dato: 1976-03-27
Publisert: Rt-1976-404
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 47B/1976
Parter: Førstestatsadvokat Elg ELgesem, aktor mot 1. A (forsvarer høyesterettsadvokat Hans Stenberg-Nilsen) 2. B (forsvarer høyesterettsadvokat Hans Stenberg-Nilsen) 3. C (forsvarer høyesterettsadvokat Trygve Norman) 4. D (forsvarer høyesterettsadvokat Hans Stenberg-Nilsen) 5. E (forsvarer høyesterettsadvokat Jonas W. Myhre) 6. F (forsvarer høyesterettsadvokat Albert Wiesener).
Forfatter: Stabel, Lorentzen, Blom, Syvertsen, Heiberg
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §270, §271, Domstolloven (1915) §146, Lotteriloven (1939) §12, §13, Straffeprosessloven (1887) §375, §384, Markedsføringsloven (1972) §1


Dommer Stabel: A, født xx.xx.1944, B, født xx.xx.1943, G, født xx.xx.1931, D, født xx.xx.1944, E, født xx.xx.1948 og F, født xx.xx.1919, ble den 26. november 1974 satt under tiltale av statsadvokatene i Eidsivating for overtredelse av straffelovens §270 jfr. §271 ved «i tiden 1971-1973 nr. 1, A som daglig leder av firmaet Holiday Magic Scandinavia A/S, Norway, nr. 2, B som hoved- og generalforhandler og senere som instruktør og markedsdirektør i samme firma, nr. 3, C,

Side:405

nr. 4, D, nr. 5, E og nr. 6, F, alle som hoved- og generalforhandlere og senere som instruktører i firmaet, i møter bl.a. i Oslo og Bergen å ha forledet et større antall personer til å innbetale til Holiday Magic Norge fra kr. 1.500,- til 25.000,- for å oppnå rett til å forhandle firmaets produkter, idet de falskelig forespeilet inntekter i størrelsesorden opp til kr. 864.000,- av denne virksomhet, til tross for at fortjeneste av slik størrelsesorden aldri hadde forekommet i Norge og var helt urealistisk, med den følge at nevnte personer ble påført tap eller fare for tap av tilsvarende beløp, eller å ha medvirket hertil».

Ved samme tiltalebeslutning ble de samme seks personer tiltalt for overtredelse av lotteriloven av 12. mai 1939 §13 jfr. §12 ved «i tiden 1971-1973 å ha vervet et større antall personer som forhandlere til nevnte firma mot at disse innbetalte fra kr. 1.500,- til kr. 25.000,- til Holiday Magic Scandinavia A/S Norway, og hvoretter hver enkelt fikk rett til selv å verve et ubegrenset antall nye forhandlere til Holiday Magic A/S mot å motta finnerlønn for hver nye forhandler fra kr. 400,- til kr. 21.500,- fra nevnte firma, eller å ha medvirket hertil».

Ved Oslo byretts enstemmige dom av 7. oktober 1975 ble alle seks frifunnet etter begge tiltaleposter.

Om sakens faktiske bakgrunn henviser jeg til byrettens domsgrunner.

Statsadvokatene i Eidsivating har anket over dommen til Høyesterett. Ankeerklæringen gjaldt lovanvendelsen og saksbehandlingen for så vidt angår begge tiltaleposter. Som aktor for Høyesterett har statsadvokaten imidlertid redusert ankebegrunnelsen slik at anken nå bare gjelder saksbehandlingen for så vidt de tiltalte ble frifunnet etter straffelovens §270 jfr. §271, og for så vidt de tiltaltes forhold ikke ble ansett for å rammes av lotterilovens §13 jfr. §12, nærmere bestemt at domsgrunnene i begge tilfelle er utilstrekkelige til å begrunne resultatet. Videre gjelder anken lovanvendelsen for så vidt byretten subsidiært har ansett de tiltalte for å ha vært i god tro når det gjelder forholdet til lotteriloven.

Fire av de tiltalte, A, B, D og E, har gjort gjeldende at anken for deres vedkommende er for sent fremsatt og derfor må avvises.

Jeg behandler sistnevnte spørsmål først, og er kommet til at avvisningspåstanden må tas til følge. Det er på det rene at statsadvokatens ankeerklæring for alle de tiltaltes vedkommende ble underskrevet på ankefristens siste dag, den 29. oktober 1975, og samme dag ble levert Oslo politikammer til forkynnelse. For to av de tiltalte som er bosatt i Oslo, ble ankeerklæringen forkynt på ordinær måte av tjenestemenn ved stevnekontoret og det er ikke gjort gjeldende at ankefristen er oversittet når det gjelder dem. De fire andre tiltalte var imidlertid bosatt utenfor Oslo, noe påtalemyndigheten etter det opplyste var fullt på det rene med, og ankeerklæringen ble for deres vedkommende etter utløpet av ankefristen ekspedert pr.

Side:406

Post fra Oslo politikammers stevnekontor til forkynnelse på de respektive hjemsteder. Etter regelen i domstolslovens §146 første ledd kreves når en forkynnelse skal foregå i løpet av en frist, at skriftet før utløpet av fristen «er avgitt til den offentlige tjenestemann som skal utføre forkynnelsen, eller til posten eller den telegraf- eller telefonstasjon som skal utføre forkynnelsen eller bringe skriftet fram til vedkommende tjenestemann». For så vidt angår de fire tiltalte som bodde utenfor Oslo, var tjenestemenn ved Oslo politikammer ikke kompetent forkynnelsesmyndighet i domstolslovens forstand. Kompetent myndighet var politi eller stevnevitne på de respektive hjemsteder, og når ankeerklæringen først ble postlagt til rette myndighet etter at ankefristen var utløpt, følger herav at ankene må anses fremsatt for sent. Fra påtalemyndighetens side er det ikke anført noen grunn for at de likevel skal kunne godtas som rettidige i medhold av straffeprosesslovens §384.

Jeg går så over til å behandle anken over saksbehandlingen så langt den angår de to tiltalte som er bosatt i Oslo: C og E, og jeg tar først for meg Byrettens begrunnelse når det gjelder frifinnelsen etter straffelovens §270 jfr. §271. Denne lyder i sin helhet slik:

«Retten er enstemmig kommet til at de tiltalte må bli å frifinne. Retten har vurdert det materiale som foreligger og de forklaringer som er avgitt av de tiltalte og av vitnene i saken.

De av vitnene som har anmeldt norske Holiday Magic og noen av de tiltalte, var selv implisert i salgssystemet og var med på, etter å være gjort kjent med nødvendigheten av salgsvirksomhet og positiv innsats, å verve nye forhandlere. Det synes klart at disse måtte være forberedt på «tilbakeslag» og at det kunne bli tale om både gevinst og om tap.

De av de tiltalte som hadde trådt inn i salgssystemet og som av erfaring hadde trodd på det, samt tiltalte nr. 1, som mer passivt medvirket til salget i Norge, må etter rettens mening ha opptrådt uten tanke på at de derved forledet noen eller handlet rettsstridig. Den fortjeneste som de selv og selskapet kunne få kan vanskelig betegnes som uberettiget vinning. Det må godtas at ingen av de tiltalte hadde følelsen av at de gjorde seg skyldig i bedragersk virksomhet.

Retten finner etter dette at alle de tiltalte må bli å frifinne for forbrytelse mot strl. §270 jfr. §271.»

Det som her sies, er meget knapt. Ved vurderingen av om begrunnelsen skal anses for å tilfredsstille lovens krav, må man imidlertid ha som bakgrunn at tiltalebeslutningen - som jeg har referert tidligere - ikke inneholder noen konkretisering av de straffbare forhold når det gjelder hvilke personer som bedrageriene var rettet mot, på hvilken måte disse var bedratt av hver enkelt av de tiltalte og hvilket tap hver enkelt hadde lidt. Det fremgår av domsgrunnene at dette forhold ble kritisert av de tiltaltes forsvarere for byretten.

På denne bakgrunn og i betraktning av de beskjedne krav

Side:407

som straffeprosesslovens §375 annet ledd stiller til grunnene for en frifinnende dom, er jeg blitt stående ved at domsgrunnene må godtas som tilstrekkelige På det punkt jeg nå drøfter. Byretten har - antar jeg - tilstrekkelig klart gitt uttrykk for at det for ingen av de tiltalte er bevist at de forsettlig har villet forlede noen i bedragersk hensikt. Dette er i seg selv grunn nok for frifinnelse. Den bevismessige side av rettens vurdering kan Høyesterett selvsagt ikke prøve.

Når det så gjelder spørsmålet om de tiltaltes forhold rammes av lotterilovens §13 jfr. §12, lyder domsgrunnene i sin helhet slik:

«Når det gjelder spørsmålet om overtredelse av lotteriloven av 12. mai 1939 nr. 3 §13 jfr. §12, er retten kommet til at det er tvilsomt om Holiday Magic's salgssystem kan karakteriseres som tiltak i likhet med lykkekjeder og kjedeforretninger. Retten er etter bevisføringen kommet til at betalinger fra «selgerne» i systemet er reelt begrunnet i varesalg, kurs og hjelp for salgsvirksomheten og erstatning for goodwill ved overtagelse av salgsposisjon.»

Også dette er meget knapt. Jeg peker særlig på det punkt i tiltalebeslutningens gjemingsbeskrivelse hvor det heter at «- - -hver enkelt fikk rett til selv å verve et ubegrenset antall nye forhandlere til Holiday Magic A/S mot å motta finnerlønn for hver nye forhandler fra kr. 400,- til kr. 21.500,- fra nevnte firma, eller å ha medvirket hertil». Uten en nærmere forklaring og redegjørelse for faktum må det byretten har sagt om spørsmålet, etter min mening anses utilstrekkelig til å vise om retten har bygd på en riktig forståelse av den temmelig uklare bestemmelse i lotterilovens §12.

Av samme grunn kan jeg heller ikke se om rettens subsidiære frifinnelsesgrunnlag - unnskyldelig rettsvillfarelse - bygger på en riktig lovanvendelse.

Min konklusjon blir at dommen med hovedforhandling må oppheves for så vidt angår frifinnelsen etter lotteriloven.

Jeg stemmer for denne

kjennelse:

1. Anken avvises for så vidt angår A, B, D og E.

2. Byrettens dom med hovedforhandling oppheves for så vidt C og F er frifunnet etter lov om lotterier m.v. av 12. mai 1939 nr. 3 §13 jfr. §12.

For så vidt angår frifinnelsen etter straffelovens §270 jfr. §271 forkastes anken.

Dommer Lorentzen: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

Dommer Blom, kst. dommer Syvertsen og dommer Heiberg: Likeså.

Side:408

Av bvrettens dom (byrettsdommer Knut Glad med domsmenn):

Ved tiltalebeslutning utferdiget av Statsadvokatene i Eidsivating den 26. november 1974 er de satt under tiltale ved Oslo byrett til fellelse etter:

I. straffelovens §270, jfr. §271, - - -

ved i tiden 1971-1973 nr. l, A som daglig leder av firmaet Holiday Magic Scandinavia A/S, Norway, nr. 2, B som hoved- og generalforhandler og senere som instruktør og markedsdirektør i samme firma, nr. 3, C, nr. 4, D, nr. 5, E og nr. 6, F, alle som hoved- og generalforhandlere og senere som instruktører i firmaet, i møter bl.a. i Oslo og Bergen å ha forledet et større antall personer til å innbetale til Holiday Magic Norge fra kr. 1.500,- til kr. 25.000,- for å oppnå rett til å forhandle firmaets produkter, idet de falskelig forespeilet inntekter i størrelsesorden opp til kr. 864.000,- av denne virksomhet, til tross for at fortjeneste av slik størrelsesorden aldri hadde forekommet i Norge og var helt urealistisk, med den følge at nevnte personer ble påført tap eller fare for tap av tilsvarende beløp, eller å ha medvirket hertil,

II. lotterilovens §13, jfr. §12,

det er forbudt å opprette eller delta i lykkekjeder, kjedeforretninger eller lignende tiltak hvor penger eller verdier omsettes etterhvert innen en ubestemt krets av personer, eller å ha medvirket hertil,

ved i tiden 1971-1973 å ha vervet et større antall personer som forhandlere til nevnte firma mot at disse innbetalte fra kr. 1.500,- til kr. 25.000,- til Holiday Magic Scandinavia A/S Norway, og hvoretter hver enkelt fikk rett til selv å verve et ubegrenset antall nye forhandlere til Holiday Magic A/S mot å motta finnerlønn for hver nye forhandler fra kr. 400,- til kr. 21.500,- fra nevnte firma, eller å ba medvirket hertil, - - -

Angående saksforholdet bemerkes:

Når det er utferdiget tiltalebeslutning mot de tiltalte henger det sammen med at det etter forskjellige avisartikler og klager og politianmeldelser fra skuffede Holiday Magic forhandlere, ble foretatt inngående undersøkelser fra Forbrukerombudsmannens side. Disse undersøkelser konkluderte med følgende vedtak av Forbrukerombudsmannen den 20. november 1973:

«Herved nedlegges forbud mot at Holiday Magic Scandinavia, Norway A/S og/eller moderselskapet, og/eller annet samarbeidende selskap:

1. Utbygger selskapets salgsorganisasjon ved å knytte nye personer til systemet eller tillate opprykk.

2. Praktiserer noen form for pyramidesalgssystem eller kjedeforretning, jfr. lotterilovens §12 og markedslovens §1.

3. Mottar betaling for rett til å forhandle selskapets produkter. Dette må heller ikke skje ved at selskapet mottar betaling for vareparti, vareprøver, salgshjelpemidler, reklamemateriell, franchisehonorar, SDI-avgift, kurs, senteravgifter, eller hvilken benevnelse man ellers måtte velge for beløpene, i større omfang enn det kan forsvares ut fra realistiske muligheter for fortjeneste på varesalg.

4. Opplyser, enten selv eller gjennom sine forhandlere eller andre

Side:409

medarbeidere, at det ligger særegne fortjenestemuligheter i å bli forhandler i Holiday Magic eller i selskapets salgssystem som sådan.»

Vedtaket ble påklaget til Markedsrådet, men klagen er ikke behandlet der, antagelig fordi saken også ble undergitt politietterforskning som resulterte i den foreliggende tiltalebeslutning.

Det er opplyst at Holiday Magic-konsernet ble startet i USA i 1964 og har bygget opp sin salgsorganisasjon meget raskt i USA, i Japan og europeiske land. Systemet for markedsføringen har vært en slags pyramide av forhandlere som nedenfra begynte med konsulenter (detaljselgere) og organisatorer (selgere med konsulenter under seg), hovedforhandlere som hadde konsulenter og organisatorer under seg og som hadde prosenter av disses salg, samt generalforhandlere som hadde hovedforhandlere og disses selgere under seg og hadde prosenter av salget i sin «salgskrets». Man kunne begynne på laveste nivå som konsulent mot investering av et mindre beløp, kr. 300,-, for demonstrasjonsvarer og brosjyrer. Organisatorer betalte kr. 800,- og fikk da også en del salgsvarer. Hovedforhandlere betalte ca. kr. 18.000,-, som dels var forskuddsbetaling for varer, dels kursavgifter og betaling for fagmessig og forretningsmessig bistand. Generalforhandlere sto i en noe spesiell stilling. De måtte betale kr. 18-20.000,- for sin posisjon, hvilket beløp tilfalt foranstående generalforhandler vesentlig som vederlag for dennes opparbeidede «goodwill». Generalforhandlernes inntekter besto av provisjon av varesalg innen hver enkelts selgerkrets.

Fremgangsmåten ved Holiday Magic-systemet var at det ble holdt vervemøter i fast regi, nemlig med ferdigskrevne taler og faste regler for hvordan man skulle orientere og verve selgere (konsulenter). Det ble også vist filmer fra virksomheten. - - -

En god del personer som var tilstede på vervemøtene, fattet interesse for Holiday Magic's salgsprojekt. De meldte seg som konsulenter og holdt møter med familie, venner og arbeidskamerater for å få disse som kunder eller for eventuelt å overta eget salg som konsulent. Hensikten med dette var ønsket om en inntekt ved som organisator, antagelig også ved eget salg, å få provisjonsinntekter og for mange å kunne innarbeide seg i posisjoner som hovedforhandler og generalforhandler.

Som ledd i hele salgsopplegget holdt Holiday Magic mot en viss godtgjørelse (inkludert i investeringsbeløpet) kurs for forklaring av salgssystemet og for orientering om kosmetikkvarene og måten å bruke disse på. Til å lede kursene hadde selskapet «instruktører» som i alminnelighet var eller hadde vært hoved- eller generalforhandlere.

Når retten bruker betegnelsen «Holiday Magic» og «selskapet» er det stort sett ikke ment Holiday Magic Scandinavia A/S Norway men det tilsvarende danskregistrerte selskap, Holiday Magic Scandinavia A/S og kanskje også delvis danskregistrert S.D.I. Scandinavia A/S.

Det er etter rettens mening av betydning å nevne at det norske selskapet ikke hadde noe med selve salgssystemet å gjøre og heller ikke med godkjennelse av de forskjellige «salgsposisjoner» og kontraktene med disse. Det var det danskregistrerte selskapet som sluttet

Side:410

avtaler med selgere i de forskjellige posisjoner og som mottok de pengebeløp som skulle innbetales i denne forbindelse. Det som det norske selskapet hadde å gjøre med var vareimporten, lagring og fordeling samt toll og avgifter som fulgte med dette.

Aktor har i forbindelse med tiltalebeslutningens plasering av de tiltalte i de «bedragerske» forhold gitt uttrykk for at tiltalte nr. 1, A, som styremedlem og daglig leder av det norske selskap, ikke kan høres med at det må være det danske selskap som er ansvarlig for reklame m.v. og de kontrakter som ble inngått. Aktor hevder at tiltalte nr. 1 må ha det tyngste ansvar for de straffbare handlinger som tiltalen gjelder, idet han ved sin formidlingsvirksomhet med varesalget i Holiday Magic systemet må ha vært fullt klar over at det hele var et bedrageri overfor de personer som skulle ta seg av salget.

Om tiltalte nr. 2, B, har aktor fremholdt dennes aktivitet i salgssystemet. Han virket både som hovedforhandler og generalforhandler og senere som instruktør og markedsdirektør.

De tiltalte nr. 3, 4, 5 og 6 har vært hoved- og generalforhandlere og også instruktører i selskapet med møter for å informere og verve nye selgere.

Aktor hevder at alle de tiltalte har medvirket både fysisk og psykisk til, ved uriktige opplysninger og ved fortielse av risikomomentet, å forlede en rekke personer til å ta del i salgssystemet og til å satse penger på dette.

Aktor har bl.a. henvist til den suggererende fremgangsmåte ved verving, opplysningene om hvilke resultater det kunne være mulig å oppnå og ved å fortie at det forelå et betydelig risikomoment. Noen skikkelig kalkyle for å orientere forhandlerne forelå ikke. Alle de tiltalte måtte være klar over at den tenkelige vareomsetning ikke kunne gi de inntekter som var forespeilet og da særlig ikke for hovedforhandlere og generalforhandlere.

Vedrørende lotteriloven har aktor anført at salgssystemets måte å verve selgere på ved å lokke med store fortjenester må betraktes som «deltagelse i kjedeforretninger eller liknende tiltak».

Fra forsvarernes side - de tiltalte har hatt hver sin forsvarer - er det kommet forskjellige anførsler for frifinnelse av de tiltalte.

Alle forsvarerne har fremholdt at tiltalebeslutningen er utilfredsstillende, særlig fordi den ikke beskriver hva hver enkelt av de tiltalte faktisk har gjort og som kan være bedragersk. Det er påpekt at det burde ha vært nevnt hvem som var bedratt og hvem av de tiltalte som hadde skyld i vedkommende bedrageri. Det er videre anført at de tiltalte nr. 2-6 ikke har vært ansatt i Holiday Magic Scandinavia A/S Norway, men hadde sine oppdrag direkte fra det tilsvarende danske selskap i København. Innbetalinger fra forhandlere m.v. ble ikke foretatt til det norske aksjeselskap, men til det danske selskap. Man savner opplysninger om de beløp bedrageriene gjelder. Forsvarerne har ikke protestert mot fremme av saken p.g.a. de påståtte mangler ved tiltalebeslutningen.

Det som ellers er anført fra forsvarets side er særlig at det ikke av de tiltalte er gitt uriktige opplysninger, eller fortiet ting som er egnet til forledelse. Det er vist til at det i inngåtte avtaler og under

Side:411

instruksjonsforedragene er Klart gitt uttrykk for at det kreves personlig innsats i forbindelse med varesalget og at manglende innsats kan føre til at salgsoppdraget mislykkes.

Det er fra forsvarets side vist til at de råd og den hjelp til selgergruppene, som var lovet i kontraktene, ble gitt i alle tilfelle hvor det ble bedt om en slik støtte.

Alle de tiltalte mener at de må frifinnes for bedrageri både fordi de ikke har gitt uriktige opplysninger eller fortiet avgjørende fakta, og i hvert fall fordi det ikke har vært meningen å narre noen for selv eller for andre å oppnå uberettiget vinning.

Retten er enstemmig kommet til - - -. (Gjengitt i Høyesteretts kjennelse).

Når det gjelder spørsmålet om overtredelse av lotteriloven - - - (Gjengitt i Høyesteretts kjennelse).

Subsidiært mener retten at de tiltalte har vært i unnskyldelig god tro når det gjelder forholdet til lotteriloven. Dette spørsmål ble i sin tid behandlet av Justisdepartementet som i et brev av 9/1-74 til advokat Ketil Arnø, som juridisk konsulent for Holiday Magic, uttalte:

«Man kan opplyse at Justisdepartementet for ca. 1 år siden etter henvendelse fra Prisdirektoratet foretok en vurdering av hvorvidt ovennevnte selskaps virksomhet kunne antas å være i strid med lov om lotterier m.v. av 12. mai 1939 nr. 3 §12.

Man kom til at selskapets virksomhet antakelig ikke var i strid med den nevnte lovbestemmelsen.

Man finner imidlertid å burde fremheve at konklusjonen var basert på de opplysninger man den gang hadde fremskaffet. Videre peker man på at den endelige avgjørelse om rekkevidden av lotterilovens §12 i tilfelle vil tilligge domstolene.»

Retten antar at de opplysninger som forelå for Justisdepartementet da det ga sin uttalelse ca. årskifte 1972/73 måtte være noenlunde de samme som foreligger for retten og må etter rettens mening kunne gi støtte for unnskyldelig god tro hos de tiltalte.

De tiltalte blir å frifinne også for forseelse mot lotterilovens §13 jfr. §12. - - -

Side:412