Rt-1976-495
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1976-04-09 |
| Publisert: | Rt-1976-495 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 62/1976 |
| Parter: | Statsadvokat Ragnar Roaldset, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Hans Stenberg-Nilsen). |
| Forfatter: | Mellbye, Røstad, Blom, Roll-Matthiesen, Ryssdal |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §267, §268, Fengselsloven (1958) §12 |
Dommer Mellbye: Eidsivating lagmannsrett avsa 16. januar 1976 dom som for så vidt angår A har slik domsslutning:
Side:496
«Tiltalte nr. 1, A, født xx.xx.1947, dømmes for forbrytelse mot strl. §267 første ledd, jfr. §268 første ledd til fengsel i 1 - ett - år og 6 - seks - måneder med fradrag av 163 - etthundreogsekstitre - dager for utholdt varetektsarrest.
Saksomkostninger ilegges ikke.»
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av lagmannsrettens dom.
Statsadvokatene i Eidsivating har anket over straffutmålingen og anført at allmennpreventive grunner tilsier en strengere straffereaksjon.
Jeg er enig i påtalemyndighetens prinsipielle syn. Bank- og postran er så samfunnsfarlige forbrytelser at det i alminnelighet må anvendes vesentlig strengere straff enn det er gjort i denne sak. Men det foreliggende tilfelle mangler etter mitt syn flere av de karakteristiske trekk ved det typiske bankran. Domfelte oppsøkte banken på sitt hjemsted, hvor han var velkjent og faktisk også ble iakttatt og identifisert da han var på vei inn i banken. Hele fremgangsmåten var improvisert, hans antrekk var påfallende, idet han opptrådte med bar, sterkt tatovert overkropp, han maskerte seg uten å tenke på at han herunder var synlig fra gaten, inne i banken var han ikke mer pågående enn at han lot seg avspise med et beskjedent beløp, og da han hadde forlatt banklokalet, demaskerte han seg og kastet både den anvendte strømpebukse og leketøypistolen fra seg og begav seg videre til fots. Det hele foregikk på et tidspunkt da domfelte hadde nytt betydelige mengder alkohol og dessuten tatt tabletter, og hans forhold kan vanskelig forstås uten i lys av hans alkoholpåvirkning. Han gjorde ingen motstand ved den umiddelbart etterfølgende anholdelse. Det alvorlige i domfeltes forhold ligger i den trusel bankkassereren opplevde, og mot den må det reageres. Ellers preges domfeltes forhold av en klosset improvisasjon uten synderlig mulighet for varige følger.
Domfeltes personlige forhold er også særpreget. I tillegg til hva lagmannsretten har uttalt om dette er det for Høyesterett opplyst at domfelte under varetektsfengslingen har vist slike symptomer at han nå reelt må anses som behandlingstrengende epileptiker. Overlegen ved fengselssykehuset anbefaler fengselslovens §12 brakt i anvendelse og at institusjonsbehandlingen bør etterfølges av egnede attføringstiltak.
Under disse omstendigheter er jeg blitt stående ved at anken bør forkastes.
Domfelte har etter lagmannsrettens dom sittet ytterligere 84 dager i varetekt, og tilkommer fradrag for det.
Jeg stemmer for denne kjennelse:
Anken forkastes.
I straffen fragår i alt 247 - to hudre og førtisju - dager for varetektsfengsel.
Dommer Røstad: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Blom, Roll-Matthiesen og justitiarius Ryssdal: Likeså.
Av lagmannsrettens dom (fung. lagmann Karl Lous, lagdommer Bror Oskar Sherdin og byrettsdommer Dag Havrevold):
Tiltalte nr. l, A er født xx.xx.1947 i Tune av norske foreldre.- - - Tiltalte oppgir sin stilling til løsarbeider, arbeidet sist ved - - - Skipsservice, idet han arbeidet i ca. 6 uker i 1975 ved - - - - bro med en inntekt av ca. kr. 6.000,-. Forøvrig har han ikke hatt inntekt i 1975 på grunn av sykdom og fengselsopphold. Tiltalte er ugift og bor hos sine foreldre -
Tiltalte har ikke gjort militærtjeneste. Tiltalte er tidligere straffedømt en rekke ganger i årene fra 1964 til 1974, vesentlig for formuesforbrytelser. Således ble han ved dom av 26/1 1973 dømt for ran til fengsel i 1 år og 6 måneder, idet han etter avsonet straff ble løslatt på prøve 26/1 1974 med en resttid av 247 dager.
Senere er han dømt ved Tune forhørsretts dom av 29/3 1974, til fengsel i 120 dager,som er avsonet uten fullbyrdelse av den tidligere reststraff, og videre ved Moss herredsretts dom av 30. april 1975 for simple og grove tyverier til fengsel i 5 måneder,som ikke er avsonet.
Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Eidsivating den 22.oktober 1975 er de satt under tiltale ved Eidsivating lagmannsrett, Østfold lagsogn,til fellelse etter
I straffelovens §268, 1. ledd, jfr. §267, 1. ledd,- - -
nr. 1 A og nr. 2 B
ved torsdag 7. august 1975 ca. kl. 1455 i Tune og Rolvsøy Sparebank, Greåkerveien, Greåker, maskert med nylonstrømpe trukket over hodet, å ha rettet en leketøypistol overtrukket med nylonstrømpe mot hovedkasserer Ragnvald Borgmo og truet Borgmo til å utbetale seg kr. 1.000,- i kontanter tilhørende Tune og Rolvsøy Sparebank, eller å ha medvirket hertil, - - -
Retten legger lagrettens kjennelse til grunn. Tiltalte nr. 1 A vil bli å dømnme for forbrytelse mot strl. §267, jfr. §268, 1. ledd.- - -
I tilknytning til det som foran er nevnt om personalia, nevnes at tiltalte A, etterat han hadde sluttet arbeidet ved - - - bro, ble innlagt i Sarpsborg sykehus. Under et tidligere opphold i Sarpsborg sykehus i 1974 skal det være blitt fastslått at han led av epilepsi, men dette har ikke latt seg bekrefte ved de undersøkelser som er foretatt under varetektsoppholdet. Han har imidlertid fått foreskrevet medisiner mot epilepsi, og såvel før det siste sykehusopphold som etter utskrivningen fra sykehuset har han også fått foreskrevet beroligende midler av forskjellig art. Videre har han i lengere tid misbrukt alkohol. I den tid han oppholdt seg i Sarpsborg etter utskrivning fra sykehuset, har han stadig misbrukt alkohol, således hadde han den 7. august 1975, før ranet ble begått, såvel nydt betydelige mengder alkohol, som tatt tabletter.
Tiltalte A hadde truffet tiltalte nr. 2 B i Sarpsborg noen dager tidligere. C, som bodde der,hadde kommet med noen bemerkninger om at hun manglet penger, hvortil A hadde sagt at han skulle ordne dette. Han fikk av fru C en nylon strømpebukse, kjørte sammen med B i dennes bil til Sarpsborg hvor han i en forretning kjøpte en leketøyspistol, og deretter kjørte de, antagelig etter As anvisning, til Tune og Rolvsøy Sparebank i Greåker. A tok nylonstrømpen på hodet, gikk inn i banken, truet bankkassereren med leketøyspistolen, ba om å få utlevert kr. 20.000,-, men fikk 2 500-krone sedler. Han forlot banken, kastet fra seg pistolen og nylonstrømpene, hvoretter bankkassereren kom til og fratok ham pengene. Tiltalte gjorde hverken da eller senere da andre personer kom tilstede, noen form for motstand. Han gjorde heller ikke noe forsøk på å stikke vekk fra stedet. Politiet kom tilstede etter noen minutter.
B forlot med sin bil stedet kort etterat A var gått inn i banken.
I forklaring for Sarpsborg politikammer samme ettermiddag innrømmet. A hva han hadde foretatt seg og erkjente seg straffskyldig i ran.
Retten bemerker at det ran det her dreier seg om, i det hele må betegnes som ganske klosset og ikke egentlig planlagt ordentlig.
Tiltalte har benyttet leketøyspistol, hvilket imidlertid var tilstrekkelig til å skremme bankkassereren og en annen bankfunksjonær.
Retten finner at det tross den klossede måte ranet er utført på, allikevel må anvendes en forholdsvis streng straff. Retten viser til de generalpreventive hensyn, som forsåvidt gjør seg gjeldende i det stigende antall ran i den senere tid.
På den annen side finner retten at det foreligger så spesielle forhold i dette tilfelle at den tidligere rettspraksis for ran gir liten veiledning til sammenligning. Retten nevner også tiltaltes personlige forhold, at han gjennom flere år har lidt av nervøse symptomer, og overlege von Clemm uttaler at han må betegnes som en utviklingshemmet karakternevrotiker, som har misbrukt alkohol og medikamenter og har å utviklet karakteristiske, sekundære skader. Overlegen har i den forbindelse anbefalt at soningen i tilfelle bør skje i kursted eller annen psykiatrisk institusjon. A trenger i høy grad behandling, og attføringstiltak bør forsøkes iverksatt. Retten nevner videre at A har en forholdsvis lang reststraff etter tidligere løslatelse på prøve og en rest av tidligere uavsonet dom.
Retten legger i skjerpende retning vekt på As tidligere straffedommer, spesielt at han er tidligere straffet for ran. - - -