Rt-1976-660

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1976-05-22
Publisert:	Rt-1976-660
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 77/1976
Parter:	Førstestatsadvokat Elg Elgesem, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Hans Stenberg-Nilsen).
Forfatter:	Michelsen, Schweigaard Selmer, Heiberg, Blom, Ryssdal
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §255, §256, §270, §271, §275, §276, §62

Dommer Michelsen: I straffesak mot A og 7 andre tiltalte avsa Oslo byrett den 4. juli 1975 dom som for As vedkommende har slik domsslutning:

«Nr. 5, A, født xx.xx.1942, dømmes for forbrytelse mot str. §276, jfr. §275, strl. §271, jfr. §270 og strl. §256 jfr. §255, smh. med strl. §62, til en straff av fengsel i 4 - fire år med fradrag av 4 - fire - dager for utholdt varetektsarrest.

Han frifinnes for tiltalens poster l a nr. l, 5,6,7,8,9, 11 og 12, I b, I e og I f).»

A og 6 av de øvrige tiltalte som ble domfelt, begjærte fornyet behandling ved Eidsivating lagmannsrett. Ved lagmannsrettens dom av 12. desember 1975 ble de øvrige tiltalte frifunnet, mens A ble domfelt. Lagmannsrettens dom har denne domsslutning:

»Tiltalte nr. 5, A, født xx.xx.1942, dømmes for forbrytelser mot strl. §256, jfr. §255 og §271, jfr. §270, sammenholdt med §62 til en straff av fengsel i 2 - to - år med fradrag av 4 - fire - dager for utholdt varetektsarrest. Han frifinnes for forbrytelser mot strl. §275 og for det forhold som er nevnt i tiltalebeslutningens post II a).

Saksomkostninger for lagmannsrett idømmes ikke - - -».

I lagmannsretten var det dissens om straffutmålingen. En av lagdommerne stemte for at straffen for As vedkommende skulle settes til fengsel i 3 år.

Om sakens nærmere sammenheng og om As personlige forhold viser jeg til byrettens og lagmannsrettens domsgrunner.

Over lagmannsrettens dom har A erklært anke for å oppnå at straffen settes ned. Han hevder at det er et misforhold mellom straffutmålingen i lagmannsretten og byretten, særlig sett på bakgrunn av at han i lagmannsretten ble frifunnet for flere graverende tiltalepunkter.

Også påtalemyndigheten har påanket lagmannsrettens dom og gjort gjeldende at straffen burde vært utmålt strengere.

Jeg er kommet til at påtalemyndighetens anke bør tas til følge.

Jeg bemerker innledningsvis at det for Høyesterett er opplyst at domfelte akter å fremsette en begjæring om

Side:661

gjenopptakelse. Jeg vil i denne anledning fremheve at intet tyder på at det er begått feil i saksbehandlingen, og det er da heller ikke påstått for Høyesterett.

Domfelte er dømt for ett tilfelle av grovt underslag og ett tilfelle av grovt bedrageri. Ved straffutmålingen er det fremtredende moment at disse to forbrytelser samlet gjelder et så betydelig beløp som noe omkring 2,2 millioner kroner. Hans lovovertredelser er etter min oppfatning av en utpreget samfunnsskadelig karakter, og jeg kan ikke være enig med lagmannsretten i at det må legges til grunn at de har et noe tilfeldig preg. Det kreves derfor i denne sak en streng reaksjon.

Det er etter min oppfatning ikke riktig i en sak av denne art å ta i betraktning som et straffnedsettende moment at det er gått lang tid siden de straffbare handlinger ble utført. Det ligger i sakens natur at særlig etterforskningen, men også behandlingen i rettsinstansene, må ta tid.

Det er i lagmannsretten dissens om domfelte har hatt personlig vinning av sine forbrytelser. Mens flertallet bygger på at han ikke har hatt det, legger den dissenterende dommer til grunn at noen personlig vinning har domfelte hatt. Jeg har ikke funnet grunnlag for å fravike flertallets bevisbedømmelse på dette punkt.

Straffen finner jeg passende kan settes til fengsel i 3 år.

Jeg stemmer for denne

dom:

I lagmannsrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 3 - tre - år.

Dommer Schweigaard Selmer: Jeg er enig med førstvoterende.

Dommerne Heiberg, Blom og justitiarius Ryssdal: Likeså.

Av lagmannsrettens dom (fung. lagmann Karl Lous, lagdommerne Fr. Gripne og H. Byrkjeland): - - -

Tiltalte nr. 5, A, er født xx.xx.1942 i - - -, oppgir sin stilling til finanskonsulent, ansatt i firma Markedsutvikling A/S i Oslo med oppgitt inntekt i 1973 kr. 45.000,-, antagelig litt høyere i 1975. Tiltalte er uformuende, ugift - - -. Tiltalte er ikke straffedømt, men bøtelagt 1 gang. - - -

Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Eidsivating 7. august 1975 - rettet under hovedforhandlingen - er de tiltalte satt under tiltalte ved Eidsivating lagmannsrett, Oslo lagsogn, til fellelse etter: - - -

II. straffelovens §271, jfr. §270, for i hensikt derved å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved å fremkalle, styrke eller utnytte en villfarelse, rettsstridig å ha forledet noen til en handling som voldte tap eller fare for tap for ham eller den

Side:662

han handlet for, idet bedrageriet anses som grovt, særlig fordi det har voldt betydelig økonomisk skade, eller å ha medvirket til dette, - - -

nr. 5 A,

b) ved torsdag 1. juni 1972 å ha forledet Frogn Sparebank, Frogn, v/banksjef Bjørn Stokkeland til å gi garantipåtegning på gjeldsbrev pålydende kr. 500.000,-, utstedt samme dag av firma Jacob Natvig & Co. til A/S Finanskonsulent, Bergen, ved å fortie at lånebeløpet ikke, som uttrykkelig forutsatt iflg. avtale med banksjef Stokkeland, skulle benyttes til omgående innfrielse av eldre fortalt lån på kr. 500.000,-, iflg. gjeldsbrev av 9. oktober 1971, utstedt av firma Jacob Natvig & Co. til Bergens Kreditbank, senere transportert til Sør-Gudbrandsdal Sparebank, garantert av Frogn Sparebank og forfalt til betaling 6. april 1972, men at lånebeløpet istedet var tenkt anvendt av firma Jacob Natvig & Co. til firmaets drift og/eller andre formål, med den følge at Frogn Sparebanks garanti derved ble utvidet til å gjelde et samlet låneengasjement på kr. 1.000.000,- istedet for kr. 500.000,-, som forutsatt og slik at tap eller fare for tap oppsto for Frogn Sparebank, eller å ha medvirket til dette, - - -

Retten besluttet å slå sammen de forhold som er nevnt i tiltalebeslutningens IV a) og b) for As vedkommende i ett spørsmål, slik at lagretten er forelagt følgende spørsmål vedkommende strl. §255:

Er tiltalte A skyldig i i hensikt derved å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning rettsstridig å ha avhendet, pantsatt, forbrukt, eller på annen måte tilegnet seg en løsøregjenstand som han besitter, men som helt eller delvis tilhører en annen, eller rettsstridig å ha forføyet over penger som han har innfordret for en annen, eller som på annen måte er betrodd ham,

ved i første halvdel av 1972 i Oslo som økonomisjef i firma Jacob Natvig & Co., å ha tilegnet seg og forbrukt i firmaet eller til andre formål ca. kr. 1,7 mill. av et samlet nettoproveny på kr. 1.937.500,- som han hadde fått i oppdrag av Frogn Sparebank å overføre til Holter Terrasse A/S' konto i Frogn Sparebank?

Lagretten har besvart dette spørsmål med ja og likeledes et tilleggsspørsmål om underslaget er å anse som grovt. - - -

Lagretten er videre for As vedkommende forelagt spørsmål om han er skyldig i bedrageri, som nevnt i tiltalebeslutningens post II b), stort sett med samme ordlyd som i tiltalebeslutningen. Dette spørsmål er besvart med ja, og likeledes et tilleggsspørsmål om bedrageriet er å anse som grovt. - - -

Etter dette blir tiltalte nr. 5, A å dømme for forbrytelse mot strl. §270, jfr. §271 og mot §255, jfr §256. - - -

Retten bemerker at saken har sitt utspring i det byggeprosjekt Holter Terrasse A/S drev i Frogn og finansieringen av dette prosjekt. De gjeldsbrev som er omhandlet i tiltalebeslutningen post II a), skulle forutsetningsvis tjene til å styrke selskapets stilling slik at utbyttet gikk inn i Frogn Sparebank.

Da A forela gjeldsbrevene for banksjef Stokkeland og fikk dennes garantipåtegning, fikk A samtidig en fullmakt fra Frogn Sparebank til å heve beløpene, kr. 2 millioner.

Nettoutbyttet kr. 1.937.500,- gikk inn til firmaet Jacob Natvig &

Side:663

Co. og ble her bokført på en slik måte at det ikke kunne sees hvor beløpet skrev seg fra, og uten at det fremgikk av bøkene at Natvig skyldte et slikt beløp til Frogn Sparebank eller til Holter Terrasse. Følgebrevet fra Bergens Kreditbank, hvorav fremgikk hva utbetalingen gjaldt, ble oppbevart i avlåst skap på As kontor. Av beløpet er senere noe utbetalt til Holte personlig, noe til Holter Terrasse A/S, mens den vesentlige del er forbrukt i firmaet Natvigs drift. Det bemerkes at i det beløp som A er dømt for å ha underslått, er ikke medtatt de beløp som antas utbetalt Holter Terrasse A/S.

Da det etterhvert ble oppklart at de penger Frogn Sparebank regnet med skulle gå inn til banken, ikke var kommet inn, ble det i juni måned gjort pågang overfor firmaet Natvig for å få dekket beløpet. Det var tidligere utstedt en veksel på 1.6 millioner kroner og gjeldsbrev for et tilsvarende beløp samt en pantobligasjon, men det er bare en mindre del ca. kr. 200.000,- som er gått inn til banken, slik at det er på det rene at banken lider et betydelig tap. Den pantobligasjon som tidligere var stillet til sikkerhet, har hittil ikke latt seg inndrive.

I forbindelse med tiltalebeslutningens post II b) nevnes at firma Natvig hadde et lån på kr. 500 000,- med garanti av Frogn Sparebank. Dette forfalt i april 1972, men fornyelse av lånet med et nytt gjeldsbrev ble ordnet 1. juni 1972. Samtidig hadde A et personlig lån i Hafslo Sparebank på kr. 600.000,-, som forfalt 28. mai 1972 og som da ble avtalt fornyet med et avdrag på kr. 200.000,-. Da A 1. juni 1972 fikk banksjef Stokkelands garantipåtegning på de nye gjeldsbrev på henholdsvis kr. 500.000,- og kr. 400.000,-, fikk han samtidig utlevert disse, og av det beløp som ble utbetalt på det nye gjelds- brev på kr. 500.000,- ble kr. 200.000,- anvendt til avdrag på As personlige gjeldsbrev, mens restbeløpet, med fradrag av renter og provisjoner, kr. 288.000,- ble utbetalt til Natvig. Intet ble innbetalt til Frogn Sparebank eller til den opprinnelige kreditor etter gjelds- brevet på kr. 500.000,-, Bergens Kreditbank, som, da gjeldsbrevet ikke ble dekket, belastet Frogn Sparebank for beløpet.

Jacob Natvig & Co. innbetalte senere til Frogn Sparebank kr. 100.000,- + renter kr. 35.000,-, slik at Frogn Sparebank også her lider et betydelig tap. De tap som er voldt banken, er dekket av Sparebankenes Sikringsfond.

Retten nevner forøvrig at Eagerheim hadde vært ansatt i Landsbanken A/S fra 1959 til 31. mars 1971, den siste tid som avdelingssjef i bokholderiavdelingen. Det var mens han var ansatt i Landsbanken at han var kommet i forbindelse med Frogn Sparebank og banksjef Stokkeland, idet det hørte til As arbeidsområde i banken å regulere Landsbankens mellomværende med andre banker. Han var herunder også kommet i forbindelse med Holte.

Fra 1/7 1971 har A vært ansatt hos Natvig & Co., idet hans opprinnelige oppgave var å bringe orden i regnskapene. Senere har han hatt en ganske selvstendig og betrodd stilling i dette firma, idet firmaet etter As forslag tok opp virksomhet med finansformidling. Denne finanseringsvirksomhet har A drevet stort sett selvstendig og uten at firmaets innehaver hadde oversikt over denne virksomhet. Regnskapet for finanseringsvirksomheten var ikke

Side:664

tatt inn i firmaets øvrige regnskaper, som forøvrig var i en lite tilfredsstillende forfatning.

Natvig & Co. gikk konkurs i oktober 1972. A har siden vært daglig leder av et nytt firma, Markedsutvikling A/S.

Ved straffutmålingen legger retten for As vedkommende i skjerpende retning vekt på de betydelige beløp det dreier seg om og de betydelige tap som derfor er voldt for Frogn Sparebank. Retten legger videre vekt på at han i høy grad har misbrukt den tillit han hadde oppnådd hos banksjef Stokkeland, og videre nevnes at han etter at beløpene var kommet inn til Natvigs firma, har bokført disse på en slik måte at han har søkt å skjule forholdet.

På den annen side nevner retten at de straffbare handlinger har et noe tilfeldig preg, idet de er blitt mulige ved de fullmakter han fikk fra Stokkeland til å heve beløpene.

Når det gjelder underslaget på kr. 1,5 millioner legger retten til grunn at han ikke har hatt noen personlig vinning i forbindelse med dette forhold, og når det gjelder bedrageriet, hvorved kr. 200.000,- er avbetalt på hans egen gjeld, bemerker retten at det har vært en viss sammenblanding mellom As private økonomi og firma Natvigs affærer, og regnskapene i firmaet har vært så rotete at det heller ikke for dette forholds vedkommende er mulig å fastslå at han har hatt noen personlig vinning.

Retten legger videre noen vekt på at det er gått lang tid siden de straffbare handlinger ble forøvet og at A har vært trukket inn i en omfattende sak, som han har en noe perifer tilknytning til, og hvor de øvrige tiltalte nå er frifunnet. Saken startet i Oslo byrett 6. januar 1975, og saksbehandlingen ved lagmannsrett har medtatt 7 uker, hvilket må ha vært en betydelig påkjenning for A.

Statsadvokaten har under henvisning til de betydelige beløp det gjelder og under henvisning til rettspraksis nedlagt påstand om en straff av fengsel i 4 år.

Forsvareren har fremholdt at en slik straff må være vesentlig for streng og har ment at det må være tilstrekkelig med en symbolsk straff, eventuelt at straffen gjøres betinget.

Retten bemerker at det i denne sak foreligger så spesielle forhold at henvisning til tidligere rettspraksis gir liten veiledning.

Lagmannsrettens flertall, rettens formann lagdommer Lous og lagdommer Byrkjeland, er kommet til at straffen passende kan settes til fengsel i 2 år.

Mindretallet, lagdommer Gripne, mener - særlig ut fra de betydelige beløp det dreier seg om - at straffen bør settes høyere og anser en straff av fengsel i 3 år som passende. Han finner ikke å kunne legge til grunn at A ikke har hatt noen personlig vinning.

Retten finner av hensyn til den alminnelige lovlydighet ikke å kunne gjøre straffen helt eller delvis betinget. - - -