Rt-1976-905
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1976-08-19 |
| Publisert: | Rt-1976-905 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 114B/1976 |
| Parter: | Statsadvokat Ragnar Roaldset, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Hans Stenberg-Nilsen). |
| Forfatter: | Tønseth, Stabel, Blom, Christiansen, Roll-Matthiesen |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §3, §6, Straffeloven (1902) §53, §62, §31, §4 |
Dommer Tønseth: I straffesak mot A avsa Valdres herredsrett 21. mai 1976 dom med denne domsslutning:
«A født xx.xx.1941 dømmes efter veitrafikklovens §31 første ledd, jfr. §3,§6 første ledd, og §4, jfr. trafikkreglenes §11 nr. 3, jfr. straffelovens §62 første ledd, jfr. straffelovens §53 nr. 2 punkt b, til en straff av fengsel i 30 dager.
Side:906
I saksomhostninger til det offentlige betaler A 200 - to hundre - kroner.»
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold henvises til domsgrunnene.
Domfelte har anket over herredsrettens straffutmåling. Det hevdes at dommen skulle vært gjort betinget.
Jeg er kommet til at anken må forkastes. Den kollisjon som var foranlediget av domfelte, medførte døden for en passasjer i den møtende bil, og dennes fører ble sterkt skadet. Herredsrettens beskrivelse av trafikksituasjonen og hendelsesforløpet gir etter min oppfatning uttrykk for at domfeltes kjøring var uaktsom i en sådan grad at det er i samsvar med Høyesteretts praksis når herredsretten har reagert med ubetinget fengselsstraff.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Anken forkastes.
Dommer Stabel: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Blom, Christiansen og Roll-Matthiesen: Likeså.
Av herredsrettens dom (sorenskriver Helge Haslev med domsmenn): - -
Retten finner at A må bli å dømme efter tiltalen.
Det finnes bevist at han på den i tiltalen nevnte dag omkring kl. 11.15 om formiddagen kjørte sin bil nordover fra Fagernes for å kjøre til Heggenes. Veien var usedvanlig glatt, og det gjelder hele veistrekningen fra Fagernes og nordover til og forbi kollsjonsstedet ved Odden ved Sæbusjøen. Før kollisjonsstedet tok han innpå en traktor, ført av Asbjørn Odden, og kjørende i samme retning. Da han skulle bremse opp bak denne, ble han klar over at han ikke greide å stanse bak traktoren. Ved svak svingning til venstre i veibanen ble han oppmerksom på en møtende bil i retning mot Fagernes. Han dro seg tilbake til sin høyre kjørebane, men da påkjøring av traktoren ikke var til å unngå, la han på ny bilen ut til venstre for forbikjøring av traktoren. Dette resulterte i kollisjon med den møtende Renault bil. Ved kollisjonen ble passasjer i Renault bilen - - -skadet og kjørt på sykehus, hvor hun døde den 14. januar 1976. Føreren av Renault bilen - - -ble klemt fast mellom rattet og setet, men ble senere hjulpet ut av bilen. Hun fikk flere benbrudd og er fortsatt til behandling på Sunnaas sykehus.
Retten finner det på det rene at det intet er å bebreide føreren av Renault bilen for kjøringen av denne bil ved anledningen. Heller ikke er det noe å bebreide kjøreren av traktoren. Det er A som har skylden alene for kollisjonen. Han har uten å gjøre seg tilstrekkelig klar over det glatte føret kjørt så fort at han ikke har kunnet stanse opp bak traktoren. Istedenfor å kjøre inn i denne bakfra har han svingt til venstre og støtt mot Renault bilen med slike følger som foran anført.
A har krevd seg frifunnet, idet han har anført at han ikke har kjørt uforsvarlig eller annerledes enn enhver ansvarlig bilist ville ha kjørt. Han har således pekt på at han har holdt en hastighet av omkring 50 km/t, noe mindre i selve kollisjonsøyeblikket, og at de vidner
Side:907
som har forklart seg om sin kjøring på skadedagen, alle har hevdet at de har kjørt forsvarlig med omtrent samme fart. Retten kan ikke godta denne anførsel. Om den fart som A kjørte med ved anledningen, har man bare hans egen forklaring. Retten behøver ikke å ta standpunkt til med hvilken fart A har kjørt. Det er ikke uantagelig at hans opplysning på dette punkt er riktig. Men det er den forskjell på hans kjøring og de andres at han er kommet innpå en forankjørende traktor. Dette er et moment som tilsier reduksjon av farten, så lenge han ikke hadde oversikt over kjørebanen og kunne konstatere at han hadde adgang til forbikjøring. Selve hendelsesforløpet beviser at den fart han holdt, var uforsvarlig stor. Han hadde plikt til å innrette sin kjøring og sin hastighet slik at han kunne stanse bak traktoren eller redusere hastigheten slik at han ikke kjørte på den, og det har han ikke gjort. Når han har feilbedømt veidekkets glatthet og sine muligheter for å bremse, så må dette bebreides ham som en uaktsomhet som han må ta ansvaret for, og som gjør at han må straffelles efter tiltalen. - - -