Rt-1976-945
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1976-08-28 |
| Publisert: | Rt-1976-945 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 122B/1976 |
| Parter: | Statsadvokat Rolf Harto, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Hans Stenberg-Nilsen). |
| Forfatter: | Gundersen, Tønseth, Røstad, Lorentzen, Endresen |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §22, §24, §31 |
Dommer Gundersen: Bergen byrett avsa 14. mai 1976 dom med slik domsslutning:
«A, født xx.xx.1939, dømmes for forseelse mot vegtrafikkl. §31 første ledd, jfr. §24 første ledd til en straff av en bot til statskassen stor kr. 300,-, trehundrekroner, subsidiært 3 - tre - dagers fengsel.»
Det fremgår av rettsboken at domfelte også var tiltalt for overtredelse av vegtrafikklovens §22, annet ledd, jfr. §31 første ledd. På dette punkt ble han frifunnet, hvilket imidlertid ikke er kommet til uttrykk i domsslutningen. Om saksforholdet viser jeg for øvrig til domsgrunnene.
Politimesteren i Bergen har anket over lovanvendelsen for så vidt angår den frifinnende del av dommen. Det hevdes at det krav til aktsomhet og omtanke som må legges til grunn ved vurderingen av om en bilfører måtte forstå at det kunne bli politietterforskning etter kjøringen, av byretten er blitt stilt for lavt. Det heter i ankeerklæringen:
«Byretten har lagt til grunn at tiltalte hadde drukket et par slurker av en brennevinsflaske før kjøringen fant sted. Videre medførte kjøreuhellet, som tiltalte påtok seg skylden for, store materielle skader. Tiltalte ble ved kollisjonen skadet ved et slag mot pannen, og som var såpass alvorlig at bussføreren og tiltalte ble enige om at tiltalte burde gå til legevakten. Kjøringen hadde således endt i et trafikkuhell som medførte personskade og stor materiell skade. Videre måtte tiltalte regne med at bussføreren
Side:946
kunne kjenne alkohollukt av ham. Omstendighetene omkring kjøreuhellet taler således klart for at det kunne bli politietterforsking. Selv om bussføreren ikke hadde gitt uttrykk for at han ville melde uhellet til politiet, kunne det ikke være nok til at tiltalte ikke måtte forstå at det kunne bli politietterforsking. Bussføreren hadde ikke gitt uttrykk for at han ikke ville melde fra til politiet og tilbake har også i retten erkjent at han ikke burde drukket alkohol etter kjøringen.»
Aktor har nedlagt påstand om at dommen oppheves for så vidt domfelte er frifunnet. Jeg antar at anken må tas til følge.
Domfelte kjørte uten å ha førerkort, og han hadde drukket like før kjøringen begynte. Hvor meget han hadde drukket er ikke bestemt angitt; under hovedforhandlingen oppgav han mengden til «et par slurker» av en vodkaflaske. Det forekommer meg at han måtte regne med at det i den nærmeste tid etterpå ville lukte alkohol av hans åndedrett, noe som også var tilfellet: Bussjåføren «kom til at han syntes tiltalte luktet alkohol» - og meldte dette til politiet.
Det var videre ikke et ubetydelig uhell domfelte var utsatt for. Hans egen bil ble sterkt skadet, mens bussen fikk mindre skader. Han måtte regne med at bussen ville bli nærmere inspisert så snart som mulig, og at det kunne være andre skader enn dem som var umiddelbart synlige. Jeg er enig i det som er sagt av førstvoterende i Rt-1967-1026: «Når det skjer kollisjon eller annet trafikkuhell som leder til skade av betydning, må det normalt regnes med at det kan bli politietterforskning på grunn av kjøringen.»
Når en bilfører har vært innblandet i en kollisjon der hans egen eller den annen bil er blitt sterkt skadet, må det kreves av ham at han overveier om det kan - jeg understreker her ordet kan - bli en politietterforskning på dette grunnlag. Dette krav til omtanke kan etter min mening ikke settes så lavt som byretten har gjort.
Etter en helhetsvurdering er jeg kommet til at frifinnelsen i vår sak må antas å være bygd på en aktsomhetsnorm som ikke kan forlikes med lovens krav.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Byrettens dom med hovedforhandling oppheves for så vidt angår frifinnelsen for tiltalen etter vegtrafikklovens §22, 2. ledd, jfr. §31, første ledd.
Dommer Tønseth: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Røstad, Lorentzen og Endresen: Likeså.
Av byrettens dom (dommer August Rathke med domsmenn): - - -
Den 22.10. 1975 ca. kl. 15.20 førte han sin personbil SN 52662 fra
Side:947
C. Sundtsgt. Han hadde ikke førerkort da dette var gått ut 23.12. 1973 og ikke var fornyet.
Etter å ha ført bilen gjennom diverse sterkt trafikkerte sentrumsgater kjørte han ved gassverket i Prof. Hansteensgt. inn i buss O 5543 bakfra.
Før han kjørte fra arbeidsplass i C. Sundtsgt. hadde han drukket et par slurker av en hel flaske Kalinka vodka. Retten finner ikke at han kan ha hatt en alkoholkonsentrasjon i blodet på over 0,5 0/oo da kjøringen og uhellet fant sted, eller at han var påvirket.
Retten legger dette handlingsforløp til grunn: Ved utkjørsel fra firmaet - - -passerte tiltalte en bil som prøvde å komme inn i den sterkt trafikkerte Prof. Hansteensgt. Etter passeringen så tiltalte i speilet om bilen klarte å komme seg inn. Da han igjen så fremover i kjøreretningen var buss O 5543, som kjørte sist i en kø, stoppet opp. Tiltalte reagerte for sent med å bremse og kjørte inn i bussen bakfra.
Tiltaltes bil ble sterkt skadet mens bussen fikk mindre skader.
II. På grunnlag av tiltaltes forklaring og de opplysninger som ellers foreligger i saken finner retten bevist:
Etter sammenstøtet fikk bussføreren, som er avhørt som vitne, og tiltalte sammen løs tiltaltes bil som hadde hengt seg opp i bussens støtfanger bak. De trillet deretter personbilen inn på en åpen plass tilhørende Bergen Sandsilo. Tiltalte fikk tillatelse av en vaktmann til å ha bilen stående der til neste dag.
Tiltalte påtok seg overfor bussføreren all skyld og slik handlingsforløpet hadde vært og skadene viste, syntes skyldspørsmålet klart for dem.
Bussføreren mente at tiltalte burde gå til legevakten for et slag han hadde fått i pannen. Han hadde fått en kul der. Tiltalte sa seg enig i det.
Det ble under samtalen mellom de to ikke nevnt at politietterforskning kunne ble aktuell. Det var etter begges mening, uttrykt i retten i dag, bare påført materiell skade og deres erfaring var at politiet kun kom hvis det forelå personskade.
På sin videre reise med bussen kom imidlertid bussføreren til å tenke over at han hadde bedt tiltalte gå på legevakten. Hvis det der ble konstatert personskade, kunne spørsmålet om ansvar overfor ham bli reist. Han kom også til at han syntes tiltalte hadde luktet alkohol.
Ved fremkomst til endestasjon på ruten, ca. kl. 16.15 telefonerte han til politiet. Han meldte av uhellet og også at tiltalte hadde luktet alkohol.
Tiltalte gikk ikke til legevakten. Han følte seg ikke skadet. Han tok buss til - - -87 i X til sin forlovede. Her drakk han resten av flasken med vodka.
Ca. kl. 17.30 ble han oppringt fra - - -vei l3. Politiet var da der og spurte etter ham. Han fikk opplyst at politiet ville komme ut til ham.
Han ble hentet av politiet og blodprøve ble tatt den 22.10. 1975 kl. 18.45. Den viser en alkoholkonsentrasjon i blodet på 2,95 promille.
Selv om tiltalte i retten har erkjent seg skyldig
Side:948
overensstemmende med tiltalens II, må retten særskilt vurdere om de øvrige opplysninger i saken beviser at tiltalte utviste en slik grad av uaktsomhet at forholdet er straffbart etter vegtrafikkl. §22, annet ledd.
Retten finner ikke at tiltalte utviste en så kvalifisert uaktsomhet da han drakk alkohol etter uhellet at han kan felles for overtredelse av vegtrafikkl. §22 annet ledd. Bilen var hensatt på et sted hvor den sto utenfor trafikken og intet ved parkeringen eller forholdene ved bilen skulle gi grunn til å tro at politiet ville etterforske forholdene. Bussen hadde fått små skader og fortsatte sin rute. Tiltalte mente selv at han ikke var skadet og gick ikke til legevakten, men hjem. Bussføreren hadde ikke gitt tiltalte grunn til å tro at han ville tilkalle politiet på grunn av personskade. De var enige om skyldspørsmålet. Der hadde mellom dem ikke vært nevnt noe om at tiltalte skulle ha drukket alkohol eller være påvirket. Forholdet med at tiltalte ikke hadde førerkort var ikke nevnt. Der var ingen andre personer som kunne tenkes å ville tilkalle politiet.
Selv om tiltalte i retten uttaler at han nå mener at han ikke burde ha drukket alkohol etter uhellet, finner retten at han da handlingen fant sted, hadde rimelig grunn til å tro at det ikke ville bli politietterforskning på grunn av kjøringen.
Tiltalte blir derfor å frifinne for dette punkt i tiltalen.
Etter dette blir tiltalte å felle for forseelse mot vegtrafikkl. §24, 1. ledd - - -.