Rt-1977-1028
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1977-10-22 |
| Publisert: | Rt-1977-1028 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 137B/1977 |
| Parter: | Jon J. Eimhjellen og Rolf S. Eimhjellen (høyesterettsadvokat Finn Grøstad) mot Jakob H. Eimhjellen m.fl. (10 parter) (for nr. 1, 3, 4, 5, 9, og 10: advokat Alf Bruland - til prøve). |
| Forfatter: | Løchen, Michelsen, Stabel, Blom, Ryssdal |
| Lovhenvisninger: | Jordskifteloven (1950) §59, §68, Tvistemålsloven (1915) §384, §14, §17, §2, §67 |
Dommer Løchen: Noen brukseiere under gården Eimhjellen, gnr. 24 i Gloppen, fremsatte i 1951 krav om jordskifte av utmarka til gården. Jordskiftet ble påbegynt ved jordskifteretten i 1958 og avsluttet i 1967. Over jordskiftet ble det dels anket til lagmannsrett dels til jordskifteoverrett. Ankesaken i lagmannsretten ble avgjort ved rettsforlik 27. august 1970. Ankesaken for jordskifteoverretten ble påbegynt 22. juni 1971 og avsluttet 12. oktober 1973.
Side:1029
Eierne av bnr. 3, Jon Jakobsen Eimhjellen og bnr. 6, Rolf Sørensen Eimhjellen, anket over overjordskiftet til lagmannsretten med krav om at overjordskiftet skulle oppheves på grunn av feil ved saksbehandlingen. Gulating lagmannsrett avsa 28. juni 1976 kjennelse med slik slutning:
«1. Anken forkastes.
2. Innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen betaler Jon Jakobsen Eimhjellen og Rolf Sørensen Eimhjellen som solidarisk ansvarlige i saksomkostninger for lagmannsretten 6.335 - sekstusentrehundreogtrettifem - kroner til Norfinn Eimhjellen, 524 - femhundreogtjuefire - kroner til Nils E. Eimhjellen, 490 - firehundreognitti - kroner til Eili A. Holme, 340 - trehundreogførti - kroner til Jon Rygg og 410 - firehundreogti - kroner til Narve Eimhjellen.»
Saksforholdet og partenes anførsler for de tidligere retter fremgår av domsgrunnene.
Jon J. Eimhjellen og Rolf S. Eimhjellen har påanket lagmannsrettens kjennelse til Høyesterett og gjort gjeldende at overjordskiftet må oppheves på grunn av feil ved saksbehandlingen.
De ankende parter gjør gjeldende at jordskifteoverretten feilaktig unnlot å ta standpunkt til spørsmålet om det var felles eiendomsrett eller særeiendomsrett til grunnen i utmarka. Jordskifteoverretten fant at dette spørsmål var endelig avgjort av jordskifteretten, slik at jordskifteoverretten ikke hadde kompetanse til å behandle spørsmålet.
Dette er ikke riktig. Jordskifteretten traff ingen formell avgjørelse om grunneiendomsretten i 1958, og jordskifterettens forutsetninger binder ikke jordskifteoverretten. Spørsmålet ble ikke skikkelig vurdert av jordskifteretten. Protokollasjonen om at skogen var delt i teiger, men at utmarka ellers lå i fellesskap, ble foretatt i første rettsmøte. Rolf Eimhjellen misforstod jordskifterettens bruk av ordet «fellesskap». Han oppfattet det slik at dette tok sikte på teigeblanding, ikke på at grunnen lå i sameie. Han fikk heller ikke tilstrekkelig veiledning om at den protokollerte forutsetning om felles eiendomsrett til grunnen i utmarka i tilfelle måtte angripes ved anke til lagmannsrett, jfr. jordskiftelovens §59. Han måtte under disse omstendigheter ha adgang til å gjøre gjeldende for jordskifteoverretten at både skogen og grunnen i sin tid er skiftet, slik at det var særeiendomsrett til grunnen i skogteigene. Etter som det ikke hadde vært tvist om dette spørsmål for jordskifteretten og spørsmålet heller ikke på annen måte «var framme eller avgjord på jordskiftet», måtte jordskifteoverretten etter lovens §68 ha rett og plikt til å ta spørsmålet opp til realitetsbehandling.
Det er uriktig når lagmannsretten legger til grunn at Rolf Eimhjellen først 1. mars 1973 gjorde gjeldende ankegrunnen om at det ikke forelå felles grunneiendomsrett. Dette fremgår av jordskifteoverrettens egen protokoll fra det første rettsmøtet 22. juni 1971 at ankeerklæringen av 30. januar 1968 hvor spørsmålet om eiendomsretten var tatt opp, ble lagt frem av rettens formann. Riktignok ble
Side:1030
anken ikke protokollert under rettsmøtet 22. juni 1971. Årsaken til dette var at jordskifteoverretten meddelte Rolf Eimhjellen at det ingen hensikt hadde å hevde et slikt standpunkt vedrørende grunneiendomsretten, da spørsmålet var endelig avgjort ved jordskifterettens behandling av saken i tiden 1958-1967.
Selv om det legges til grunn at ankeposten først ble fremsatt 1. mars 1973, var retten likevel pliktig til å behandle den. Det vises i den forbindelse til jordskiftelovens §67 og til Helge Christensens kommentarutgave til jordskifteloven side 161. Det er i samsvar med lovens ord om en tillater inndraing av nye ankeposter etter begynnelsen av saksbehandlingen dersom retten finner at motparten ikke har rimelig grunn til å motsette seg dette.
Når lagmannsretten i kjennelsen av 28. juni 1976 har funnet at spørsmålet om grunneiendomsretten ble for sent fremsatt under overjordskiftet, skyldes dette at lagmannsretten har lagt for stor vekt på det rettsforlik partene inngikk 27. august 1970. Det er nok så at partene ved dette rettsforlik var enige om at beite og grunn lå i fellesskap i visse teiger, men denne del av rettsforliket gjaldt et mindre område utenfor skiftefeltet.
Under henvisning til tvistemålslovens §384 om virkningen av saksbehandlingsfeil har de ankende parter funnet det nødvendig i noen grad å komme inn på sakens realitet, og de har lagt frem en del nye dokumenter til støtte for det standpunkt at det var særeiendomsrett til grunnen i utmarka.
De ankende parter har nedlagt slik påstand:
1. Sogn og Fjordane jordskifteoverretts overjordskifte i sak nr. 9/ 1968 over utmarka til gnr. 24, Eimhjellen, i Gloppen kommune oppheves.
2. Saken hjemvises til ny behandling ved jordskifteoverretten med ny formann og nye jordskiftemenn.
3. De ankende parter tilkjennes saksomkostninger for lagmannsrett og Høyesterett av ankemotpartene nr. I, 3,4,5,9 og 10.»
Ankemotpartene nr. 2 Bertel Eimhjellen, nr. 7 Einar Solhaug og nr. 8 Arvid og Aslaug Sæterlid har i erklæring av 22. juni 1977 sluttet seg til de ankende parters påstand.
Ankemotpart nr. 6, Nils S. Solheim, har ikke avgitt tilsvar i saken. Innkallelse til ankeforhandlingen i Høyesterett er forkynt for ham, man han har ikke avgitt møte.
De øvrige ankemotparter nr. 1 Jakob H. Eimhjellen, nr. 3 Norfinn Eimhjellen, nr. 4 Nils E. og Julie Eimhjellen, nr. 5 Eili A. Holme, nr. 9 Kristianne og John Rygg og nr. 10 Narve og Kari Eimhjellen har tatt til gjenmæle og hevder at lagmannsrettens kjennelse er riktig. Jordskifterettens avgjørelse om grunneiendomsretten i 1958 gjaldt et rettsspørsmål, og eventuell anke skulle gå til lagmannsretten, ikke til jordskifteoverretten. Spørsmålet om grunneiendomsretten «var framme»på jordskiftet på en slik måte at jordskifteoverretten etter §68 ikke hadde kompetanse til å ta opp spørsmålet til avgjørelse. Om Rolf Eimhjellen misforstod avgjørelsen fordi den skulle være uklar, kan ikke endre ankeadgangen, som må avhenge av spørsmålets art. Rolf Eimhjellen fikk veiledning om ankeadgangen av
Side:1031
jordskiftedommeren, men unnlot likevel i de anker han sendte lagmannsretten å ta med spørsmålet om grunneiendomsretten.
Rolf Eimhjellen har rettet en rekke henvendelser til jordskifteretten og jordskifteoverretten. De viser at han ikke har hatt grunneiendomsretten i tankene, men en rekke andre spørsmål.
Hvis jordskifteoverretten skulle være kompetent, hevdes det at spørsmålet om grunneiendomsrett er for sent fremsatt. Det foreligger ingen indikasjon på at Rolf Eimhjellen mente å anke grunneiendomsspørsmålet i 1968 eller ved det første rettsmøtet i jordskifteoverretten 22. juni 1971. Spørsmålet ble ikke fremmet før i brevet av l. mars 1973 og på rettsmøtet 3. mai 1973. Jordskiftet var da nesten avsluttet. Det ble sluttet 12. oktober 1973. Spørsmålet måtte ha vært reist tidligere. Jordskifteoverretten måtte ha rett til å avvise det.
Under enhver omstendighet foreligger det ikke saksbehandlingsfeil som kan ha virket bestemmende på avgjørelsens innhold, jfr. tvistemålslovens §384. Alle dokumenter i saken og den alminnelige rettsoppfatning gjennom årene går ut på at skogen i skifteområdet var uskiftet, og at grunnen lå i sameie.
Ankemotpartene har nedlagt slik påstand:
«1. Lagmannsrettens dom blir stadfest.
2. Ankemotpartane blir tilkjent sakskostnader for Høgsterett.»
Ved bevisopptak til bruk for Høyesterett ved Nordfjord herredsrett er avhørt de ankende parter, 7 ankemotparter og ett vitne. Det er fremlagt en del nye dokumenter.
Jeg er kommet til samme resultat som lagmannsretten.
Når det er fremmet krav om offentlig jordskifte, må jordskifteretten etter jordskiftelovens §14 først avgjøre om saken skal fremmes. Tvist om grunn, eiendomsrett, bruksrett m.v. i skiftefeltet skal jordskifteretten etter lovens §17 avgjøre ved kjennelse i den utstrekning dette er nødvendig av hensyn til jordskiftet. Anke over slike avgjørelser går etter lovens §59 til lagmannsrett, mens anken over de rent jordskiftemessige avgjørelser går til jordskifteoverrett.
Etter at en del brukseiere under gårdene Eimhjellen i 1951 hadde fremsatt krav om jordskifte av utmarka, behandlet jordskifteretten i første møte 4. juli 1958 spørsmålet om å fremme saken, og retten tok i den forbindelse også stilling til spørsmålet om eiendomsforholdene i skiftefeltet. I utskiftningsprotokollen heter det om dette:
«Jordskifteretten sammen med partene gikk ut for å se på forholdene i marka.
Det viste seg at skogen var delt i teiger. Ellers lå utmarka i felleskap. Her foreligger hopehav (jordskiftelovens §2). Jordskifteretten antar at jordskifte ikke vil påføre noe bruk skade.»
Det ble i rettsmøtet videre protokollert at vilkårene for å fremme jordskiftet skulle være til stede, og at jordskifteretten gjorde vedtak om å fremme jordskiftet.
Eierne av alle bruk under gården Eimhjellen avgav møte, og rettsboken ble lest opp i påhør av partene.
Det ble heller ikke senere under jordskiftet reist tvist om eiendomsretten til grunnen i utmarka, og jordskiftet ble avsluttet 30. november 1967 uten at det var avsagt kjennelse om dette spørsmål.
Side:1032
Jordskiftet ble som før nevnt påanket dels til lagmannsrett, dels til jordskifteoverrett. Men det ble ikke anket til lagmannsrett med den begrunnelse at det skulle være uriktig av jordskifteretten å foreta utskiftingen på det grunnlag at det var felles eiendomsrett til grunnen i utmarka. Dette spørsmål ble heller ikke tatt opp i forbindelse med at ankesaken i lagmannsretten ble avgjort ved rettsforlik 27. august 1970.
Spørsmålet er så om det var adgang til å reise tvist om grunneiendomsretten i det etterfølgende overjordskifte.
Jeg er enig med jordskifteoverretten i at den etter jordskiftelovens §68 ikke hadde kompetanse til å ta opp og avgjøre spørsmålet om grunneiendomsretten. Bestemmelsen i §68 første ledd har denne ordlyd:
«Kjem det opp tvist om grenser, eigedomsrett, bruksrett eller anna slikt, og tvisten ikkje var framme eller avgjord på jordskiftet, skal jordskifteoverretten avgjere tvisten etter reglane i §17.»
Selv om spørsmålet om grunneiendomsretten i dette tilfelle ikke var avgjort ved kjennelse av jordskifteretten, er jeg enig med jordskifteoverretten i at spørsmålet likevel «var framme» på jordskiftet. Det gjaldt her et hovedpunkt i det rettslige grunnlag for gjennomføringen av jordskiftet. Spørsmålet om hvorvidt det var felles eiendomsrett til grunnen i utmarka måtte jordskifteretten ta stilling til. Som før nevnt ble det verken i rettsmøtet 4. juli 1958 eller senere reist noen innvending mot at jordskiftet skulle fremmes på dette grunnlag.
Hvis en part likevel ville angripe jordskiftet med den begrunnelse at det var uriktig å bygge på felles eiendomsrett til grunnen, måtte dette etter jordskiftelovens §59 ha vært gjort ved anke til lagmannsrett, ikke ved anke til jordskifteoverrett. Kompetanseforholdet kan ikke forrykkes av den grunn at en part tar feil av ankeordningen. Dette gjelder selv om misforståelsen skulle skyldes mangelfull veiledning. Jeg nevner i denne forbindelse at Rolf Eimhjellen synes å ha fått all den veiledning som han med rimelighet kunne vente. Han påanket likevel ikke jordskiftet til lagmannsrett med den begrunnelse at det var uriktig å bygge på felles eiendomsrett til grunnen i utmarka. Dette skyldes trolig at han den gang ikke tenkte på å angripe jordskiftet med en slik begrunnelse. Det var først ved brevet av l. mars 1973 til jordskifteoverretten Rolf Eimhjellen klart gjorde gjeldende at både skogen og grunnen tidligere var skiftet, og at det derfor var særeiendomsrett til grunnen i skogteigene.
Da jeg er enig med jordskifteoverretten i at den ikke hadde kompetanse til å avgjøre Rolf Eimhjellens påstand om grunneiendomsretten, er det for meg ikke nødvendig å gå inn på ankemotpartenes subsidiære anførsel om avvising fordi påstanden ble for sent fremsatt.
Etter dette er jeg kommet til at lagmannsrettens kjennelse må stadfestes. Etter sakens art må avgjørelsen bli den samme for alle ankemotparter.
Jeg er enig i lagmannsrettens avgjørelse med hensyn til saksomkostninger. Etter resultatet må ankemotpartene også tilkjennes saks-
Side:1033
Omkostninger for Høyesterett. Det er fremlagt omkostningsoppgave. Utgiftene er oppgitt til kr. 2.990. Til dette kommer salær til prosessfullmektigen.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for Høyesterett betaler Jon J. Eimhjellen og Rolf S. Eimhjellen én for begge og begge for en til Jakob H. Eimhjellen, Norfinn Eimhjellen, Nils E. og Julie Eimhjellen, Eili A. Holme, Kristianne og John Rygg og Narve og Kari Eimhjellen i fellesskap 14.500 - fjorten tusen fem hundre - kroner.
3. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts kjennelse.
Dommer Michelsen: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Stabel, Blom og justitiarius Ryssdal: Likeså.