Hopp til innhold

Rt-1977-1217

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesterett - Dom
Dato: 1977-12-03
Publisert: Rt-1977-1217
Stikkord: Straffutmåling og saksbehandling
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 157B/1977
Parter: Statsadvokat Knut Hval, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Hans Stenberg-Nilsen).
Forfatter: Røstad, Schweigaard Selmer, Elstad, Sinding-Larsen, Andreas Endresen
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §166, Veitrafikkloven (1965) §24, §52, §62, §63, §64, §31


Dommer Røstad: Bergen forhørsrett avsa 20. september 1977 dom med denne domsslutning:

«A, født xx.xx.1954, dømmes for overtredelse av strl. §166 og veitrafikklovens §31, jfr. §24 første ledd, under iakttakelse av strl. §62, til en straff av fengsel i 45 - førtifem - dager.

I medhold av strl. §52, nr. 1 og 3 utstår straffens fullbyrdelse med en prøvetid på 2 - to - år.»

Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av forhørsrettens dom.

Statsadvokaten i Bergen og Hordaland har påanket dommen på grunn av straffutmålingen og anført at det i dette tilfelle burde vært avsagt dom på ubetinget fengsel. Dommen gjelder fellelse for falsk forklaring hvor fengselsstraff i alminnelighet må gjøres ubetinget, og domfelte er nå for femte gang straffet for kjøring uten førerkort.

Utenfor anken har forsvareren reist spørsmål om opphevelse av dommen for så vidt angår fellelsen for forseelse mot vegtrafikklovens §24. Forsvareren har pekt på at det i siktelsen og dommen er anført at siktede 30. mai 1977 kjørte bil uaktet han ikke innehadde gyldig førerkort, idet han under politiforklaring 29. april 1977 var blitt gjort kjent med at førerkortet var å anse som beslaglagt. Forsvarern har fremholdt at det forut for oversendelsen av saken til pådømmelse ikke var dokumentert at det forelå et gyldig vedtak om midlertidig beslag av førerkortet som følge av fartsoverskridelsen 20. april 1977. Heller ikke var det dokumentert at siktede hadde gitt samtykke til at førerkortet midlertidig var beslaglagt.

Dette angrep på dommen kan - etter min oppfatning - ikke føre frem. Jeg må legge til grunn at siktede etter at det var truffet vedtak om beslag av førerkortet, har samtykket i det midlertidige beslag. I forhørsretten innrømmet siktede - slik han også hadde gjort ved to tidligere politiavhør - at han under politiforklaring av 29. april 1977 var blitt gjort kjent med at førerkortet hans var å anse som beslaglagt. I forhørsretten erkjente han videre å ha handlet forsettlig, fullt klar over det rettsstridige ved sin handlemåte, og han erkjente seg straffskyldig overensstemmende med siktelsen.

Jeg anser således domfelte med rette felt for begge poster i siktelsen.

Etter omstendighetene finner jeg at påtalemyndighetens anke over straffutmålingen ikke bør gis medhold.

Side:1218

Jeg vil først bemerke at påtalemyndigheten overfor forhørsretten fremholdt at siktede tidligere var botlagt fire ganger for kjøring uten førerkort, og at også overtredelsen av vegtrafikklovens §24 isolert sett måtte føre til anvendelse av fengselsstraff - en betraktning som forhørsretten sluttet seg til. Under ankeforhandlingen er det blitt opplyst at to av de tidligere forseelser mot vegtrafikklovens §24 gjaldt bestemmelsens første ledd annet punktum - at føreren ikke hadde det gyldige førerkort til stede ved kjøringen. Ved de to øvrige anledninger hadde domfelte foretatt kjøring uten gyldig førerkort, men disse forhold ligger relativt langt tilbake og foregikk da domfelte ennå bare var 17-18 år.

Under disse forhold finner jeg at det ikke vil være riktig å ilegge fengselsstraff for forseelsen mot vegtrafikklovens §24. Ved pådømmelse sammen med en straffbar handling som skal medføre fengselsstraff, vil jeg i medhold av regelen i straffelovens §63 annet ledd anse denne forgåelse som et skjerpende moment.

Domfelte er kjent skyldig i å ha avgitt falsk forklaring - en forbrytelse som av almenpreventive grunner vanligvis leder til ubetinget fengselsstraff. Den falske forklaring denne sak gjelder, er imidlertid av noe spesiell karakter og er avgitt under noe særegne omstendigheter. Under henvisning til dette og til omstendigheter som er anført i forhørsrettens dom, er jeg kommet til at det her kan anvendes betinget fengselsstraff, som fastsatt av forhørsretten.

Som jeg allerede har nevnt, har forhørsretten villet anvende fengselsstraff også overfor forseelsen mot vegtrafikklovens §24 - en oppfatning som jeg etter de foreliggende opplysninger ikke kan dele. De forgåelser denne sak gjelder, er delvis begått forut for vedtakelse av forelegg. Straffelovens §64 skulle derfor ha vært brakt til anvendelse. Da domfellelsen i denne sak bør foretas under hensyn til de to nevnte bestemmelser i straffeloven, §63 annet ledd og §64, har jeg funnet å burde utforme ny domskonklusjon.

Jeg stemmer for denne

dom:

A dømmes for forbrytelse mot straffelovens §166 første ledd og for forseelse mot vegtrafikklovens §31 jfr. §24 første ledd jfr. straffelovens §63 annet ledd og §64, til en straff av fengsel i 45 - førtifem - dager.

Fullbyrdelsen utstår i medhold av straffelovens §52 flg. med en prøvetid på 2 - to - år.

Dommer Schweigaard Selmer: Jeg er enig med førstvoterende.

Dommerne Elstad, Sinding-Larsen og Andreas Endresen: Likeså.

Av forhørsrettens dom (dommer August Rathke): - - -

A er født xx.xx.1954, - - -, er entreprenør og tjener ca. kr. 30 000 årlig. Han har ingen formue, er ugift og uten forsørgelsesbyrde. Han sier seg tidligere ikke straffet, men er bøtelagt 7 ganger for overtredelse av veitrafikkloven.

Side:1219

På grunnlag av siktedes uforbeholdne tilståelse som er avgitt i retten og hvis riktighet bestyrkes av de øvrige opplysninger i saken finner retten bevist at siktede tirsdag den 31. mai 1977 på Bergen politikammers trafikkavdeling overfor politibetjent Mellingen uriktig oppga å ha tapt sitt førerkort og samtidig innga skriftlig og undertegnet melding til Bergen politikammer om tapt førerkort, uaktet førerkortet ikke var tapt idet han hadde det hjemme hos seg selv.

Mandag den 30. mai 1977 kl. 12.30 kjørte siktede personbil SN-37781 i Birkelundsbakken i Bergen. Ved anledningen hadde han ikke gyldig førerkort idet han under politiforklaring 29. april 1977 var blitt gjort kjent med at førerkortet hans var å anse som beslaglagt. - - -

I skjerpende retning legger retten vekt på at siktede er bøtelagt 7 ganger for overtredelser av veitrafikkloven, herav 4 ganger for å ha ført motorvogn uten å inneha førerkort. De øvrige bøteleggelser gjelder overskridelse av fartsgrense, mangler ved motorvogn, kjøring på veistrekning med tidsbegrenset kjøreforbud og ikke overholdelse av aktsomhetsbestemmelsen. Siktede synes å ha liten respekt for trafikkreglene, en holdning som kan føre til at han er en fare for andre og seg selv i trafikken. Av almenpreventive grunner er det nødvendig å reagere strengt på likegyldighet overfor bestemmelsene som skal sikre en tryggere trafikk. Det er også nødvendig av almenpreventive grunner å reagere strengt på falsk forklaring overfor politiet.

I formildende retning legger retten vekt på at siktede er avhengig av bilen i sitt arbeid. Han driver som entreprenør med boring og grunnarbeid forskjellige steder hvor han er avhengig av transport. Når førerkortet ikke har kunnet brukes, har siktede følt seg i en fortvilet situasjon når han har tenkt på hvorledes han skulle betale sin gjeld. Han har opptatt lån til maskiner og utstyr i arbeid. Han er ved dette blitt fristet til å nytte motorvognen for å kunne tjene penger. - - -

Retten må legge avgjørende vekt på de formildende omstendigheter. Politiet har innstillet til ubetinget fengselsstraff av almenpreventive grunner. Retten finner imidlertid at det i dette tilfelle må kunne reageres med betinget fengselsstraff.