Rt-1977-1283
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1977-12-16 |
| Publisert: | Rt-1977-1283 |
| Stikkord: | Fradømmelse av stilling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 168B/1977 |
| Parter: | Kst. statsadvokat Anstein Gjengedal, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Jens Edv. Haugland). |
| Forfatter: | Michelsen, Mellbye, Løchen, Sinding-Larsen, Heiberg |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §29, Skatteloven (1911) §118, §15, §255, §256, §275, §276, §52, §62, §63 |
Dommer Michelsen: Gulating lagmannsrett avsa den 21. oktober 1977 dom med slik domsslutning:
«A dømmes for overtredelser av skattelovens §118 nr. 1 og 2, jfr. strl. §62 første ledd og §63 annet ledd, til fengsel i 60 - seksti - dager. Fullbyrdelsen av straffen utstår etter reglene i strl. §52 flg. med en prøvetid på 2 år.
A fradømmes i medhold av strl. §29 nr. 1 sin stilling som lensmann - - -
Han frifinnes for forbrytelse mot strl. §256, jfr. §255 og for forbrytelse mot strl. §276, jfr. §275.»
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold viser jeg til lagmannsrettens domsgrunner.
Over denne dom har A erklært anke. Han mener at straffen er for strengt utmålt, og retter sin anke vesentlig mot at han er fradømt sin stilling som lensmann.
Jeg er kommet til at anken over straffutmålingen delvis bør tas til følge.
Jeg finner det formålstjenlig først å fremkomme med noen bemerkninger til supplering av lagmannsrettens dom.
Som det går frem av dommen, utgjør de formuesbeløp som etter tiltalebeslutningens post III forsettlig er holdt utenfor selvangivelsene, og de formuesbeløp som etter post IV grovt uaktsomt er holdt utenfor, nøyaktig samme beløp år for år. Forklaringen på dette er at det av påtalemyndigheten er foretatt en skjønnsmessig oppdeling slik at halvparten av det samlede beløp er ansett å være holdt utenfor forsettlig, og den annen halvpart grovt uaktsomt. Mot denne oppdeling har domfelte ikke hatt noe å innvende.
I samtlige spørsmål til lagretten som er besvart bekreftende, er det først oppregnet bestemte beløp, og deretter sagt: «eller en vesentlig del av disse beløp». Det er ikke uenighet mellom partene om riktigheten av de eksakte tall som det opereres med i spørsmålsskriftet. Det tillegget jeg har nevnt, og som inneholder en reservasjon, har adresse til domfeltes subjektive forhold.
Som følge av at han har unnlatt å oppgi formues- og inntektsposter
Side:1284
til ligningsmyndighetene, er domfelte blitt etterlignet. Det samlede etterligningsbeløp er kr. 255 360. Dette tall refererer seg dog ikke bare til de årene domfellelsen gjelder, men til samtlige år fra 1965 til 1974. Det omfatter også beløp fra årene 1970-1974 som ligger utenfor denne sak. I beløpet inngår tilleggsskatt med 50% og renter. et er ikke ophlyst hvor stor del av etterligningsbeløpet med tilleggsskatt som gjelder de forhold denne saken dreier seg om.
Ansettelsesrådet for lensmenn i Rogaland behandlet den 22. november 1976 spørsmålet om det i straffesaken skulle nedlegges påstand om at domfelte skulle fradømmes sin stilling som lensmann. Saken ble behandlet på grunnlag av en siktelse som stort sett tilsvarte den tiltalebeslutning som senere ble uttatt. Rådet fant at det i straffesaken burde nedlegges slik påstand. Etter at lagmannsrettens dom ble avsagt, har rådet ikke hatt avskjedsspørsmålet oppe til behandling. Siden 22. november 1976 har domfelte vært suspendert.
Det vesentligste spørsmål når det gjelder straffutmålingen i denne saken, er om domfelte i henhold til straffelovens §29 nr. 1 skal fradømmes sin stilling som lensmann.
Domfelte har gjennom en årrekke unndratt betydelige formuesog inntektsbeløp fra beskatning. Han har aktivt og systematisk foretatt transaksjoner for å oppnå dette. For årene 1972 til 1974 har han også uriktig oppgitt å ha hatt store bilutgifter som han har trukket fra i den oppgitte inntekt.
Jeg er kommet til at domfelte ved sin handlemåte har vist seg uverdig til å inneha stillingen som lensmann, og at almene hensyn krever at han fradømmes den.
Man må etter min mening kreve at en lensmann som arbeider i rettshåndhevelsens tjeneste, i sine personlige forhold opptrer strengt korrekt overfor myndighetene. En lensmann kommer på en rekke områder innen rettslivet i nær kontakt med befolkningen innen sitt distrikt. Han representerer på mange forskjellige måter myndighetene overfor folk. Blant annet har han som namsmann inndrivelsen av skattekrav, og som tjenestemann i påtalemyndigheten deltar han i etterforskningen av straffbare handlinger også i skatte- og avgiftssaker. Det er da av vesentlig betydning at lensmannen under utøvelsen av sine gjøremål kan opptre med autoritet, og at han blir møtt med tillit. Når en lensmann straffedømmes og gjennom sine handlinger har vist seg uverdig, vil dette, selv om handlingene ikke kan sies å være begått i tjenesten, medføre en sterk belastning for denne autoritet og for dette tillitsforhold.
Etter straffelovens §15 siste ledd kan rettighetstap etter §29 idømmes ved siden av eller istedenfor annen straff.
Tap av offentlig tjeneste er for en mann som beklær en lensmannsstilling, og som går i sitt 58 år, en reaksjon som vil måtte føles meget hardt. Det er da etter min oppfatning ikke påkrevd ved siden av stillingsfortapelsen å ilegge fengselsstraff. Da domfelte gjennom den tilleggsskatt han er ilagt, er rammet følbart også økonomisk, er det heller ikke på sin plass å anvende en bøte straff ved siden av tapet av stillingen. Jeg har også funnet at en straff av stillingsfortapelse alene vil ha den tilstrekkelige almenpreventive virkning.
Side:1285
Jeg stemmer for denne
dom:
I lagmannsrettens dom gjøres den endring ut den betignede fengselsstraff faller bort.
Dommer Mellbye: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Løchen, Sinding-Larsen og Heiberg: Likeså.
Av lagmannsrettens (lagsommer Lars Sollesnes, sorenskriverne Sverre Nygaard og Mads Grimstad): - - -
Lagretten er blitt forelagt følgende spørsmål: - - -
5. Hovedspørsmål. (For å svare ja på dette spørsmål kreves mer enn 6 stemmer):
Er tiltalte A skyldig i i selvangivelsen forsettlig å ha gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger som kan lede til iligning av for lav skatt.
derved at han i selvangivelsen til X likningskontor for skatteårene 1970-1974 forsettlig unnlot å føre opp renteinntekter av bankinnskudd fordelt således:
for året 1970 med kr. 3 743
for året 1971 med kr. 11 262
for året 1972 med kr. 2 556
for året 1973 med kr. 2 550
for året 1974 med kr. 4 710
eller en vesentlig del av disse beløp hvilket førte til at han for disse årene ble ilignet for lav skatt? - - -
7. Hovedspørsmål. (For å svare ja på dette spørsmål kreves mer enn 6 stemmer):
Er tiltalte A skyldig i i selvangivelsen forsettlig å ha gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger som kan lede til iligning av for lav skatt.
derved at han i selvangivelsen til X likningskontor for skatteårene 1972-1974 forsettlig oppgav bilutgifter som han ikke har hatt, og som derfor ikke er legitimert, fordelt således:
for året 1972 med kr. 7 074
for året 1973 med kr. 25 605
for året 1974 med kr. 17 764
eller en vesentlig del av disse beløp, hvilket førte til at han for disse årene ble iliknet for lav skatt?
8. Hovedspørsmål. (For å svare ja på dette spørsmål kreves mer enn 6 stemmer):
Er tiltalte A skyldig i i selvangivelsen forsettlig å ha gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger som kan lede til iligning av for lav skatt.
derved at han i selvangivelsen til X likningskontor for skatteårene 1970-1974 forsettlig unnlot å føre opp formue, vesentlig i form av bankinnskudd fordelt således:
for året 1970 med kr. 97 965,50
for året 1971 med kr. 91 862,50
for året 1972 med kr. 75 477,50
for året 1973 med kr. 108 057,00
for året 1974 med kr. 129 401,50
Side:1286
eller en vesentlig del av disse beløp, hvilket førte til at han for disse årene ble iliknet for lav skatt? - - -
10. Hovedspørsmål. (For å svare ja på dette spørsmål kreves mer enn 6 stemmer):
Er tiltalte A skyldig i i selvangivelsen grovt uaktsomt å ha gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger som kan lede til ilikning av for lav skatt.
derved at han i selvangivelsen til X likningskontor for skatteårene 1970-1974 grovt uaktsomt unnlot å føre opp formue, vesentlig i form av bankinnskudd, fordelt således:
for året 1970 med kr. 97 965,50
for året 1971 med kr. 91 862,50
for året 1972 med kr. 75 477,50
for året 1973 med kr. 108 057,00
for året 1974 med kr. 129 401,50
eller en vesentlig del av disse beløp, hvilket førte til at han for disse årene ble iliknet for lav skatt?
Lagretten har svart ja på spørsmål 5.7,8 og 10, og nei på spørsmål 1, 3, 6 og 9. Retten legger lagrettens kjennelse til grunn for dommen. Tiltalte vil følgelig bli domfelt for overtredelser av skatteloven §118 nr. 1 og overtredelse av skatteloven §118 nr. 2, mens han frifinnes for tiltale for forbrytelse mot strl. §256, jfr. §255 og forbrytelse mot strl. §276. jfr. §275.
Straffen fastsettes i samsvar med statsadvokatens påstand til en felles frihetsstraff av fengsel i 60 dager, jfr. strl. §62 første ledd. Herved har retten i medhold av strl. §63 annet ledd, tatt overtredelsen av skattelovens §118 nr. 2 i betraktning som en skjerpende omstendighet, idet denne overtredelse isolert sett bare betinger bøtestraff. Ved straffutmålingen er det tatt hensyn til at tiltalte er ustraffet. I skjerpende retning legges vekt på at det er tale om forsettlig unndragelse av ganske betydelige inntekter og betydelige formuesposter, foretatt gjennom en årrekke. I skjerpende retning legges også vekt på at skatteunndragelsene er foretatt mens tiltalte gjorde tjeneste som lensmann, og hadde den særlige tillit som er knyttet til en slik stilling. I formildende retning er tatt hensyn til at han etter nokså samstemmige uttalelser har vært en effektiv og dyktig lensmann med godt skussmål hos sine overordnede. Retten har imidlertid ikke funnet å kunne legge så sterk vekt på disse formildende omstendigheter at straffen kan innskrenkes til bot. Retten antar at verken hensynet til den alminnelige lovlydighet eller hensynet til å avholde tiltalte fra nye straffbare handlinger gjør det påkrevet å fullbyrde straffen. I medhold av strl. §52 flg. gjøres straffen betinget med 2 års prøvetid uten tilsyn.
Påtalemyndigheten har påstått at tiltalte skal fradømmes sin stilling som lensmann i - - -. Retten har som foran nevnt funnet at tiltalte i mange henseender har vært en dyktig lensmann. Retten er også enig i at det kan virke hardt for tiltalte å miste sin stilling i en alder av 57 år. Retten ser det imidlertid slik at det må settes særlig strenge krav til en lensmann, med den selvstendige og utadvendte tjeneste som han har, og hvor det også er spørsmål om å foreta utpantning for skatter og avgifter og hvor han i det hele tatt har som oppgave å påse at lovene overholdes. Under disse omstendigheter finner retten at tiltalte må anses uverdig til å inneha stillingen som lensmann i - - -og at almenne hensyn tilsier at han bør fradømmes stillingen, jfr. strl. §29 nr. 1. - - -
Side:1287