Rt-1977-1368
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1977-11-18 |
| Publisert: | Rt-1977-1368 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 306 K/1977. |
| Parter: | Bjarne Bech (høyesterettsadvokat Hans J. Bjørnstad) mot A (advokat Erik Bergsjø). |
| Forfatter: | A. Endresen, Lorentzen, Sinding-Larsen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §189, §193 |
Under Lofotfisket i april 1975 mistet Bjarne Bech 40 garn av sitt garnbruk på 72 bunngarn. Ved stevning til herredsretten påsto han A kjent ansvarlig for skaden og erstatningspliktig for det tap han hadde lidt. Herredsretten frifant A og dømte Bjarne Bech til å betale saksomkostninger.
Dommen ble påanket av Bjarne Bech til lagmannsretten. Under saksforberedelsen besluttet lagmannsretten under henvisning til tvistemålslovens §189 første ledd punkt l, jf. §193 ikke å tillate den ankende part å føre følgende som bevis:
1) utskrift av bøteregisteret vedkommende ankemotparten,
2) forelegg av 15. april 1975 utstedt av oppsynsbetjenten for Lofotfisket,
3) dom av 22. april 1976 av den ekstraordinære herredsrett for Lofotfisket,
4) dom av 5. april 1977 av samme domstol.
Bjarne Bech påkjærte lagmannsrettens beslutning til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Den kjærende part mente at bevisene var av vesentlig betydning for saken, og at de ikke tok sikte på å svekke motpartens troverdighet i sin alminnelighet, men i en bestemt relasjon.
Kjæremålsutvalget uttalte:
«Høyesteretts kjæremålsutvalg finner at kjæremålet må tas til følge.
Side:1369
Den kjærende parts prosessfullmektig høyesterettsadvokat Hans J. Bjørnstad, har i prosesskrift av 24. oktober 1977 anført at de dokumenter som kreves fremlagt, viser et bestemt adferdsmønster hos A som kan ha stor betydning når man skal vurdere et tema som det foreliggende. Utvalget finner at det stiller seg høyst tvilsomt om disse dokumenter kan tillegges noen bevisverdi ved avgjørelsen av spørsmålet om A ved denne anledning har vært på garnfeltet og derfra slept deler av Bechs garnbruk til det sted hvor de ble trukket sammen med snurrevadsnoten. Dette er imidlertid et forhold som også lagmannsretten vil være oppmerksom på og kunne vurdere, og utvalget finner det under disse omstendigheter ikke riktig å nekte dokumentene fremlagt med den begrunnelse at de ikke kommer saken ved.
Fremleggelsen av dokumentene tar ikke sikte på å svekke A's troverdighet i sin alminnelighet, og bestemmelsene i tvistemålslovens §193 stiller seg da ikke til hinder for fremleggelsen.»