Rt-1977-238
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1977-03-05 |
| Publisert: | Rt-1977-238 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 25B/1977 |
| Parter: | Statsadvokat Jostein Erstad, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Trygve Norman). |
| Forfatter: | Heiberg, Blom, Løchen, Schweigaard Selmer, Bendiksby |
| Lovhenvisninger: | Militærnekterloven (1965) §19, §20, Straffeloven (1902) §20, §52 |
Dommer Heiberg: Skien og Porsgrunn byrett - justitiarius med domsmenn - avsa 3. desember 1976 dom med domsslutning:
1. A, født xx.xx.1953, dømmes for overtredelse av lov om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner av 19.3.1965 §19 punkt 1 til fengsel i 21 - tjueen - dager.
I medhold av strl. §52 flg. utsettes straffens fullbyrdelse med en prøvetid av 2 år uten tilsyn.
2. Fengselsstyret bemyndiges i medhold av foran nevnte lovs §20 første ledd til å sette A i særskilt leir eller anstalt under dettes administrasjon for tvangsmessig avtjening av 233 dagers sivil tjeneste.
3. A dømmes til å betale det offentlige i sakskostnader 200,00 - tohundre - kroner.»
Politimesteren i Telemark har erklært anke over straffutmålingen og hevder at fengselsstraffen ikke skulle ha vært gjort betinget.
Saksforholdet og domfeltes personalia fremgår av byrettens domsgrunner.
Jeg finner at anken bør forkastes.
Som byretten fremhever, har domfelte ikke vist noen negativ innstilling til siviltjenesten i sin alminnelighet, og han har avtjent en ikke uberydelig del av tjenestetiden i rekruttskole og som sivilarbeider. Først da han ble overtørt til sivilarbeiderskolen på Starum, nektet han å møte fordi han hevdet at den lå for langtfra hjemstedet.
Side:239
Selv om hensynet til den alminnelige lovlydighet må gis betydelig vekt også når det gjelder unndragelse fra siviltjenesten, skiller disse saker seg vesentlig fra saker om uteblivelse fra militærtjeneste. Når det gjelder siviltjenesten, er det viktigste virkemiddel den adgang loven gir til å beordre tvangsmessig avtjening, mens straffen spiller en mer sekundær rolle. Dette er også kommet til uttrykk i forarbeidene til loven.
I betraktning av at domfelte nå må avtjene de resterende 233 dager av tjenesten tvangsmessig, er jeg enig med byretten i at verken hensynet til den alminnelige lovlydighet eller til å avholde domfelte fra nye straffbare handlinger gjør det nødvendig å fullbyrde straffen i dette tilfelle.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Anken forkastes.
Dommer Blom: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Løchen, Schweigaard Selmer og Bendiksby: Likeså.
Av byrettens dom (justitiarius Halvor Husaas med domsmenn):
- - -
Tiltalte A er født xx.xx.1953, han er sjåfør, inntekt ca. kr. 48000,- pr. år, uformuende, ugift, ingen å forsørge. - - - Han er i 1974 og 1975 botlagt for trafikkforseelser med bøter på henholdsvis kr. 300,- subsidiært 15 dagers fengsel og kr. 200,- subsidiært 5 dagers fengsel. Bøtene er betalt. For øvrig er han ikke straffet.
Tiltalte har erkjent seg straffskyldig.
Retten legger følgende til grunn for dommen:
Tiltalte møtte først til militærtjeneste og avtjente det meste av rekruttskolen. På slutten søkte han seg imidlertid overført til siviltjeneste og søknaden ble imøtekommet av Justisdepartementet. Han ble så som sivilarbeider plassert på Blåkorshjemmet i Skien. Ledelsen for hjemmet mente imidlertid at han ikke passet der og han måtte derfor slutte etter ca. 2 måneder. Det ble så bestemt at han skulle fortsette sin avtjening av sivilt arbeid på sivilarbeiderskolen på Starum ved Gjøvik. Først ble han imidlertid innkalt til Dillingøy leir ved Moss. Han møtte og fikk beskjed om å reise videre til Starum straks. Han nektet imidlertid å reise dit, og begrunnet det med at han ville ha tjenestegjøring nær hjemstedet fordi han var sterkt knyttet til det, og bl.a. der kunne ta arbeid ved siden av den sivile tjeneste. Ledelsen ved Dillingøy ga han da beskjed om at det var straffbart ikke å møte på det sted han hadde fått ordre om, og at han måtte regne med å komme i retten.
Han var klar over at det var ulovlig ikke å møte, men reiste allikevel heim igjen. Under hovedforhandlingen har han som grunn til ikke å møte på Starum oppgitt det samme som før, nemlig tilknytningen til hjemmet. Han nevner særlig sin forlovede og videre at han, om han fikk tjeneste nær hjemmet, kunne shaffe seg inntekter ved arbeid utenom tjenestetida.
I medhold av lov av 19. mars 1965 §19 punkt I og §20, første ledd har Justisdepartementet anmodet politimesteren i Telemark om å reise sak mot tiltalte med krav om straff og med krav om bemyndigelse for departementet til å anbringe tiltalte i særskilt leir eller anstalt under Fengselsstyrets administrasjon for tvangsmessig avtjening av 233 dager som gjenstår av den tid tiltalte er pliktig til å gjøre sivil tjeneste.
Side:240
Retten finner det etter dette klart at tiltalte forsettlig har unndratt seg sin tjenesteplikt og derved overtrådt foran nevnte lovs §19 nr. 1. Han har ikke anført noen gyldig grunn for unndragelsen og har erkjent seg straffskyldig.
Straffen finnes passende å kunne settes til fengsel i 21 dager.
Ved straffutmålingen legger retten i formildende retning vekt på at tiltalte har avtjent en ikke ubetydelig del av tjenestetida i det militære og i sivilt arbeid. Han møtte også opp etter innkalling på Dillingøy, men unnlot så å møte der han skulle uten vektig grunn. Han har erkjent seg straffskyldig og har i det hele tatt ikke vist noen helt negativ innstilling til siviltjenesten. I skjerpende retning legger retten vekt på hensynet til den alminnelige lovlydighet som må tillegges atskillig betydning i en sak som denne. Etter en samlet vurdering er imidlertid retten kommet til at hverken hensynet til den alminnelige lovlydighet eller hensynet til å avholde tiltalte fra nye straffbare handlinger gjør det påkrevd å fullbyrde straffen. Det tas da også hensyn til at han nå må avtjene de resterende 233 dager av siviltjenesten. I denne forbindelse bemerkes at tiltalte er enig med påtalemyndigheten i at denne gjenstående tjenestetid er riktig beregnet.
- - -