Rt-1977-429
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1977-04-30 |
| Publisert: | Rt-1977-429 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 81/1977 |
| Parter: | Statsadvokat Ragnar Roaldseth, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Hans Stenberg-Nilsen). |
| Forfatter: | Andreas Endresen, Holmøy, Løchen, Mellbye, Heiberg |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §5, Straffeloven (1902) §52, §31 |
Dommer Andreas Endresen: Alta forhørsrett avsa 27. januar 1977 dom med slik domsslutning:
«A, født xx.xx.1944, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31, jfr. §5, første ledd til en straff av fengsel i 21 - enogtyve - dager»
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold vises til forhørsrettens domsgrunner.
Domfelte har anket for å få gjort dommen betinget.
Jeg er kommet til at anken bør tas til følge.
Domfelte har erkjent at han i en 60 km-sone har kjørt med hastighet opptil 105 km i timen. Dette er en så betydelig fartsoverskridelse at den etter Høyesteretts praksis normalt vil kvalifisere til ubetinget fengselsstraff. Domfelte har imidlertid forklart at han ikke var klar over at han kjørte i en 60 km-sone, dette fordi han hadde oversett 60 km-skiltet. Det skyldes trolig - mener han - at hans oppmerksomhet var blitt avledet ved at han foretok en forbikjøring av en annen bil. Fartsoverskridelsen fant sted i forbindelse med forbikjøring, hvoretter han ikke hurtig nok hadde satt farten ned. Den skjedde på en oljegrusbelagt oversiktlig vei av bra standard, og det forelå intet på veien som fremtrådte som spesielle faremomenter.
Selv om det må bebreides domfelte at han på grunn av manglende oppmerksomhet overså 60 km-skiltet, finner jeg at forholdene i dette tilfelle er så vidt spesielle at det ikke av generalpreventive grunner kan være nødvendig å gjøre straffen ubetinget. Når fengselsstraffen således gjøres betinget, finner jeg imidlertid at domfelte i tillegg bør idømmes en ubetinget bot, som passende kan settes til kr. 1.000.
Jeg stemmer for denne
dom:
I forhørsrettens dom gjøres disse endringer;
1. Fullbyrdelsen av fengselsstraffen utsettes i samsvar med reglen i straffelovens §52 flg. med en prøvetid av 2 - to - år.
2. I tillegg til den betingede fengselsstraff idømmes A en ubetinget bot til statskassen på 1.000 - ett tusen - kroner med en subsidiær fengselsstraff på 10 - ti - dager.
Dommer Holmøy: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Løchen, Mellbye og Heiberg; Likeså.
Av forhørsrettens dom (dommerfullmektig Steinar Winther Christensen):
Siktede, A, er født xx.xx.1944. Han er for tiden lærer ved - - -. Han er ugift og uten forsørgelsesbyrde. Hans inntekter oppgitt til ca. kr. 60.000,-pr. år. Han er uten formue. Han er ikke tidligere verken straffedømt eller bøtlagt.
Han er den 11. november 1976 av politimesteren i Troms siktet for overtredelse
Side:430
av vegtrafikklovens §31, jfr. §5 første ledd, ved at han fredag den 27/8-1976 kl. 1705 på Rv.- 6 ved Olderdalen i Lyngen førte personbil YN-15285 med en hastighet av 105 km/t, målt med radar, til tross for at høyeste tillatte hastighet, angitt ved offentlig trafikkskilt, var 60 km/t.
Under henvisning til bl.a. Rt-1975-677 er straffen passende foreslått til fengsel i 21 dager. - - -
Siktede har bl.a. forklart at han den 27. august 1976 om ettermiddagen var på vei fra Alta til Evenskjær ved Harstad i sin brors bil som han hadde lånt. Han hadde startet fra Alta ca. kl. 1330 samme dag. Da han nærmet seg Olderdalen i Lyngen, ble han liggende bak en forankjørende bil, som etter siktedes forklaring holdt noe ujevn hastighet. Dette gjorde ham noe irritert og ham mente dessuten det var uforsvarlig å ligge bak nevnte bil. Han bestemte seg derfor å foreta en forbikjøring, men ventet med dette til bilene kom til et sted hvor veien var oversiktlig. Da forbikjøringen fant sted, har siktede ikke kunnet si noe om hvor stor hastigheten på hans bil var, særlig fordi oppmerksomheten hans var rettet framover og at han derfor ikke fikk anledning til å kontrollere med speedometeret.' Bilen han passerte slakket ikke ned farten for å slippe siktede forbi. Siktede har i sin forklaring opplyst at han verken før eller under selve forbikjøringen hadde sett noe trafikkskilt som viste at høyeste tillatte hastighet på stedet var 60 km/t. Grunnen til dette må etter siktedes mening være at nevnte skilt var passert like etter det sted hvor forbikjøringen skjedde. etter forbikjøringen hadde siktede sett av speedometeret at farten da lå et sted mellom 90 og 100 km/t. og ham bremset derfor ganske kraftig ned, dette fordi han skjønte han nærmet seg Olderdalen sentrum og at farten måtte være for høy. Noe trafikkskilt kunne han imidlertid ikke se, rimeligvis fordi han på dette tidspunkt allerede hadde passert 60 km-skiltet. Da han like etterpå ble stoppet av politiet, har han forklart at han trodde han befant seg i sone hvor høyeste tillatte hastighet var 80 km/t.
På nærmere spørsmål fra retten bar siktede svart at han ikke vil bestride riktigheten av radaren som viste at han hadde kjørt i 105 km/t i 60 km-sone, og at han påtar seg det fulle og hele ansvar for fartsoverskridelsen.
Når det gjelder straffeutmålingen har retten vært noe i tvil, men har kommet til at den bør gjøres ubetinget og passende settes i samsvar med påtalemyndighetens forslag til 21 dagers ubetinget fengsel.
Det er i denne sak på det rene at siktede grovt har overtrådt gjeldende hastighetsgrense ved sin bilkjøring eller råkjøring som forholdet best kan karakteriseres. Det sier seg selv at en fartsoverskridelse på 45 km/t. innebærer spesielle faremomenter i tillegg til den generelt økte risiko som enhver fartsoverskridelse medfører. At fartsoverskridelsen skjedde i forbindelse med forbikjøring, slik siktede har forklart. stiller ikke forholdet i noe formildende lys, snarere tvert i mot. Det er alminnelig kjent faregraden ved forbikjøringer er spesielt stor, og at en rekke større trafikkulykker har oppstått i slike situasjoner. Det kan derfor heller ikke unnskyldes at siktede på grunn av forbikjøringen overså skiltet som viste at han kjørte inn i 60 km-sone, dersom en på dette punkt legger hans forklaring til grunn. I så fall fant forbikjøringen sted på slutten av en rett strekning forut for en stigning og sving på veien. Fra dette sted og fram til radarposten var avstanden drøyt 500 meter, jfr. dok. (unummerert). fotokopi over innkjøringen mot Olderdalen sentrum fra nord. Det kan derfor synes som om siktede over en lengre strekning har holdt stor fart, selv om dette punkt er noe uklart da en ikke med sikkerhet kan si nøyaktig hvor forbikjøringen
Side:431
fant sted. - Av nevnte fotokopi framgår dessuten at det her ikke er snakk om noen øde strekning. Kopien viser at det ligger hus på oversiden av veien.
Av andre opplysninger som foreligger i saken framgår at radarkontrollen bl.a. fant sted etter klager fra befolkningen i Olderdalen som mente trafikkantene ikke overholdt fartsbestemmelsene i tettbebyggelsen, jfr. påtegning fra betjent Jensen på dok. 1.
Ellers er opplyst at vegen på stedet er av oljegrus og av bra standard. Været den gjeldende dag, kl. 1705, var pent. Når det gjelder trafikktettheten har siktede opplyst at den etter hans syn ikke var spesielt stor. Av lensmannsbetjent Jensens påtegning framgår at trafikken til tider var så intens at det ble opphoping ved stopp-posten. Uansett hvordan dette punkt nærmere forholder seg, må det være på det rene at stedet hvor fartsoverskridelsen skjedde, ikke kan karakteriseres som spesielt utrafikkert, veien, Rv - 6 og tiden på døgnet, tatt i betraktning. - - -