Rt-1977-501
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1977-05-11 |
| Publisert: | Rt-1977-501 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 66B/1977 |
| Parter: | Riksadvokatfullmektig Hans Holen, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Johannes Meyer). |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Røstad, Løchen, Lorentzen, Mindretall: Mellbye |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §52, Veitrafikkloven (1965) §31, §3, §4 |
Dommer Sinding-Larsen: Oslo forhørsrett avsa den 24. februar 1977 dom med slik domsslutning:
«A, født xx.xx.1911, dømmes for overtredelse av vegtrafikklovens §31, jfr. §3 og §4, jfr. trafikkreglenes §22, nr. 3, første og annet ledd til fengsel i 30 - tretti - dager og en bot til statskassen på kr 4 000,- - kroner firetusen -, subsidiært 15 - femten - dagers fengsel dersom boten ikke betales. I medhold av strl. §52 flg. utstår fullbyrdelsen av fengselsstraffen med en prøvetid på 2 - to - år, mens bøtestraffen er ubetinget, jfr. strl. §52 punkt 4.»
Jeg viser til forhørsrettens fremstilling av saksforholdet og domfeltes personlige forhold.
Politimesteren i Oslo har påanket dommen på grunn av straffutmålingen og hevder at ubetinget fengselsstraff burde vært anvendt.
Jeg er kommet til at anken bør forkastes.
Jeg finner ikke de formildende omstendigheter forhørsretten anfører, avgjørende. Det er imidlertid så vidt stor usikkerhet med hensyn til flere av de momenter som kan ha betydning ved vurderingen av graden av den uaktsomhet domfelte har utvist, at jeg antar at det ikke er grunnlag for å endre bestemmelsen i forhørsrettens dom om å
Side:502
gjøre fengselsstraffen betinget. Jeg nevner at denne usikkerhet har sammenheng med at dommen er avsagt i forhørsrett, og at retten har holdt seg til domfeltes forklaring.
Det er etter det foreliggende ikke klart hvorfor domfelte ikke har sett forulykkede og hennes bror, som var kommet halvveis over gaten i fotgjengerfeltet i ulykkesøyeblikket. Domfelte nevner at lysforholdene var dårlige. Ulykken inntraff ca. kl. 16.40 på en overskyet og regnfull dag i november. Domfelte mener videre han kan ha vært blendet av lysene fra ventende biler. Etter domfeltes forklaring var fotgjengerne mørkkledde og dermed vanskelige å se. Disse forhold, som forhørsretten ikke har gått inn på, kan ha medvirket til at domfelte ikke er blitt oppmerksom på fotgjengerne. Det må likevel legges til grunn at domfelte ikke har hatt tilstrekkelig oppmerksomhet henvendt på fotgjengerfeltet, og at det på dette punkt foreligger alvorlig uaktsomhet fra hans side. Hans kjøring har imidlertid ikke vært preget av at han ville ta sjanser eller forsere seg frem. Det som foreligger, er en kortvarig ubevisst uaktsomhet på et tidspunkt da en høy grad av aktsomhet var påkrevet. Slik jeg ser det, er det ikke tilstrekkelig grunnlag for å fastslå at denne uaktsomhet er så graverende at ubetinget fengsel bør anvendes.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Anken forkastes.
Dommer Røstad: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Løchen og Lorenzen: Likeså.
Dommer Mellbye: Jeg stemmer for at anken tas til følge. Straffutmålingen beror i saker av denne karakter i første rekke på hvor alvorlig man bedømmer domfeltes uaktsomhet. Med samme utgangspunkt som førstvoterende finner jeg at det da som regel er uheldig å fremme til forhørsrettspådømmelse saker hvor påtalemyndigheten finner at ubetinget fengselsstraff bør anvendes.
I nærværende tilfelle har domfelte i sin forklaring erkjent at hans oppmerksomhet under passeringen av krysset var rettet mot den kryssende trafikk som stod stille for rødt lys, og at han som følge herav ikke ble oppmerksom på fotgjengerne i fotgjengerfeltet før han kjørte på den ene.
Han har videre opplyst at hans fart i krysset var ca. 35 km/t. Ulykken inntraff i et lyssignalregulert kryss hvor de avmerkede fotgjengeroverganger var ekstra belyst. Domfelte hadde sitt arbeidssted like i nærheten og var fortrolig med krysset.
Under disse omstendigheter finner jeg det ubetenkelig å karakterisere domfeltes manglende aktpågivenhet overfor fotgjengerovergangen og hans overtredelse av trafikkreglenes §22 nr. 3 om farten i veikryss som så graverende at en ubetinget fengselsstraff må være konsekvensen.
Da jeg er i mindretall, former jeg ingen konklusjon.
Side:503