Rt-1977-571
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1977-06-04 |
| Publisert: | Rt-1977-571 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 77B/1977 |
| Parter: | Statsadvokat Jostein Erstad, aktor mot A (forsvarer advokat Ørnulf Hagen - til prøve). |
| Forfatter: | Lorentzen, Sinding-Larsen, Michelsen, Blom, Andreas Endresen |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1887) §89, Straffeloven (1902) §163, §164, §167, Tvistemålsloven (1915) §208, §396, §165, §52, §62, Lov om aldersgrenser for off tjenestemen (1956)0-§35 |
Dommer Lorentzen: Bodø forhørsrett avsa 15. mars 1977 dom med denne domsslutning:
«A, født xx.xx.1956, dømmes for overtredelse av strl. §163, jfr. §164 annet ledd og strl. §163 første ledd jfr. §164 annet ledd jfr. §167 tredje ledd, sammenholdt med strl. §62, til en straff av fengsel i 7 - sju - måneder, hvorav 2 - to - måneder gjøres ubetinget, mens resten - 5 - fem - måneder med hjemmel i strl. §52 nr. 1, gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år uten tilsyn.»
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene.
Side:572
A har påanket dommen. Anken gjelder så vel lovanvendelsen som saksbehandlingen og straffutmålingen.
Anken over lovanvendelsen er begrunnet med at A ikke kan straffes for falsk forklaring i de tre rettsmøter, fordi rettsbøkene ikke viser at hun ble gitt opplysning om den adgang tvistemålslovens §208 gir til å nekte å gi forklaring. Videre er det gjort gjeldende at hun hadde gitt uriktige forklaringer til myndighetene i forbindelse med fødselen, og at dette var straffbart etter §35 i loven om barn utenfor ekteskap. Etter straffelovens §167 annet ledd kunne da heller ikke den uriktige forklaring i det første rettsmøte 13. oktober 1975 medføre straff etter §163, jfr. §164 annet ledd.
Anken over saksbehandlingen er bygget på at det ikke er samsvar mellom forhørsrettens begrunnelse og A's forklaring slik denne er protokollert. Således fremgår det ikke av den protokollerte forklaring at hun var gjort kjent med vitneansvaret og bestemmelsene om adgang til å nekte å gi forklaring.
Forsvareren har nedlagt påstand prinsipalt om at A frifinnes. Subsidiært er påstått at det gjøres den endring i forhørsrettens dom at bestemmelsen om fellelse etter straffelovens §163 jfr. §164 annet ledd bortfaller, og at straffen nedsettes og i sin helhet gjøres betinget. Atter subsidiært er påstått opphevelse av forhørsrettens dom.
Aktor har hevdet at det ikke er noe vilkår for straff for falsk forklaring for retten at det er gitt opplysning om følgene av å gi uriktig forklaring og om adgangen til å nekte å gi forklaring. Han mener at rettsbøkenes opplysning om at A «formantes», er tilstrekkelig til å vise at hun hadde fått riktig orientering. Aktor antar at det er en feil ved domsgrunnene at det ikke er drøftet om de tidligere forklaringer overfor administrative myndigheter utelukker straff etter §163 jfr. §164 annet ledd. Men aktor finner ikke at feilen gir tilstrekkelig grunn til å oppheve dommen. Aktor hevder at protokollasjonen av A's tilståelse er tilstrekkelig, idet den må ses i sammenheng med henvisningen til siktelsen. Aktor har nedlagt påstand om, at anken forkastes.
Jeg er kommet til at anken over saksbehandlingen må tas til følge.
Jeg nevner først at det under forhandlingen for Høyesterett er reist spørsmål om dommen må oppheves fordi det ikke ble gått riktig fram ved oversendelsen av saken til forhørsretten. Straffeprosesslovens §89 bestemmer at riksadvokaten selv skal avgjøre spørsmål om påtale etter straffelovens §163, §164, §165 Det følger da av påtaleinstruksens §20 at spørsmål om å oversende slike saker til pådømmelse skal forelegges for riksadvokaten. I det foreliggende tilfelle ble dette ikke gjort. Denne feil knytter seg bare til punkt li siktelsen, idet straffelovens §167 tredje ledd må ses som en egen straffebestemmelse som ikke er nevnt i straffeprosesslovens §89. Feilen er ikke av slik art at den må føre til opphevelse av forhørsrettens dom. Det forelå en lovlig siktelse, og forhørsretten var da kompetent til å pådømme saken selv om det ikke forelå anmodning fra den som hadde myndighet til å reise tiltale.
Anken over lovanvendelsen kan ikke føre fram. Det er ikke noe vilkår for straff for falsk forklaring for retten i tvistemål at det
Side:573
fremgår av rettsboken at det var gitt opplysning om den adgang tvistemålslovens §208 gir til å unnlate å gi forklaring. Heller ikke utelukker det straff om forsikring på ære og samvittighet er gitt til tross for at retten ikke burde pålagt eller tillatt å gi slik forsikring. I denne forbindelse viser jeg til dom i Rt-1966-239 flg.
Etter §35 i loven om barn utenfor ekteskap er det straffbart for moren å gi falsk forklaring til lege, jordmor eller bidragsfogd som innhenter opplysninger om hvem som er far. Etter straffelovens §167 annet ledd kan slik falsk forklaring være til hinder for at senere falsk forklaring for retten straffes etter §163. Forhørsrettens dom inneholder ingen opplysning om de forklaringer A hadde gitt for de administrative myndigheter, og ingen drøfting av om hun kunne utsette seg for straff ved å gi riktig forklaring i rettsmøtet 13. oktober 1975. Høyesterett har derfor ikke grunnlag for å ta standpunkt til om hun skulle ha vært frifunnet for overtredelse av straffelovens §163. Dette er imidlertid en feil ved domsgrunnene som må føre til at dommen oppheves for så vidt angår fellelsen etter punkt 1 i siktelsen. Det er så nær sammenheng mellom de 3 punkter i siktelsen at dommen da må bli å oppheve i sin helhet, jfr. straffeprosesslovens §396 tredje ledd.
Etter dette finner jeg ikke grunn til å gå nærmere inn på de øvrige angrep på saksbehandlingen og straffutmålingen. Jeg nevner likevel at protokollasjonen av A's tilståelse og forklaring er svært knapp og ikke fullt ut dekker siktelsen og det retten har funnet bevist. Videre peker jeg på at de påtalte forklaringer ble avgitt i rettsmøter under saksforberedelsen hvor det neppe var grunn til å avkreve A forsikring på ære og samvittighet, og at slik forsikring iallfall ikke burde vært mottatt i det siste av de tre rettsmøter.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Forhørsrettens dom oppheves.
Dommer Sinding-Larsen: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Michelsen, Blom og Andreas Endresen: Likeså.
Av forhørsrettens dom (byfogd Kjell Hugaas): - - -
Ved siktedes uforbeholdne tilståelse som er avgitt i retten i dag og hvis riktighet bestyrkes av de øvrige opplysninger som foreligger i saken, finner retten det bevist at hun har gjort seg skyldig i overtredelse av
I. strl. §163 jfr. §164 annet ledd, for for retten å ha avgitt falsk edlig forklaring, idet like med ed ansees forsikring som ifølge loven trer i eds sted eller som ifølge loven avgis etter de regler som gjelder for parter,
derved at hun den 13. oktober 1975 i Bodø, da hun avga forklaring for Bodø byrett i anledning saksforberedelse i sak om farskap til det barn hun fødte 5. mai 1975, avga falsk forklaring. Retten anser det bevist at etter at hun var blitt formant og gjort kjent med ansvaret ved å avgi forklaring og
Side:574
reglene om forsikring på ære og samvittighet forklarte at hun ikke hadde hatt noen seksuell omgang i det aktuelle tidsrom fra juli måned 1974 fram til 15. august s.å., hvilken forklaring var falsk, idet hun fortiet at hun den 8. august s.å. hadde hatt samleie med B. Forklaringen ble deretter bekreftet med forsikring på ære og samvittighet.
II. strl. §163 første ledd jfr §164 annet ledd, jfr. §167 tredje ledd, for for retten å ha avgitt falsk edlig forklaring idet like med ed ansees en forsikring som ifølge loven trer i eds sted eller som ifølge loven avgis etter de regler som gjelder for parter, under omstendighet hvor hun ikke kunne forklare sannheten uten derved å utsette seg eller noen av sine nærmeste for straff eller tap av borgerlig aktelse,
derved at hun den 19. januar 1976 i Bodø avga forklaring for Bodø byrett under saksforberedelse av den under pkt. 1 nevnte farskapssak og herunder, etter å ha vært formant og gjort kjent med ansvaret ved å avgi partsforklaring, fastholdt at hun ikke hadde hatt samleie med andre enn C i den aktuelle tid og at hun ikke hadde noe å tilføye ut over det hun tidligere hadde forklart for retten, hvilken forklaring var falsk, idet hun fortiet det forhold som er nevnt under pkt. 1 foran og som fant sted 8. august 1974. Også denne forklaring ble bekreftet med forsikring på ære og samvittighet.
III. strl. §163 første ledd, jfr. §164 annet ledd, jfr §167 tredje ledd,
derved at hun den 12. juli 1976 avga forklaring for Bodø byrett under saksforberedelse i den under pkt. I nevnte farskapssak og herunder fastholdt at hun ikke hadde vært sammen med andre menn i tidsrommet juni 1974 - januar 1975, hvilken forklaring var falsk, idet hun fortiet det forhold som er nevnt under pkt. I og som fant sted 8. august 1974. Også denne forklaring ble bekreftet med forsikring på ære og samvittighet.
Retten anser det bevist at det for samtlige tre forhold som er nevnt ovenfor foreligger forsettlig overtredelse. Siktede har selv forklart at hun avga falsk forklaring fordi hun ikke ønsket å trekke B inn i saken fordi han hadde dårlig rykte. Retten anser det videre bevist at hun først ga opplysningene om samleie med B, etter at hun var gjort kjent med blodprøveresultatet for den oppgitte barnefar C. I henhold til blodtypeundersøkelsene ble C utelukket som far til barnet. - - -