Rt-1977-696
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1977-05-05 |
| Publisert: | Rt-1977-696 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 119 K/1977 |
| Parter: | Scandinavian Trading Company AB (advokat Trygve Honne) mot N.V. Scheepvaartmaatshappij de Twee Zwanen. |
| Forfatter: | Blom, Michelsen, Christiansen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §399, §164, §339, Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §249, §2 |
Dommerne Blom, Michelsen og Christiansen.
Scandinavian Trading Company AB, Stockholm hadde begjært arrest tatt i det forsikringsbeløp som tilkom N.V.
Scheepvaartmaatschappij de Twee Zwanen, De Hollandske Antiller, fra Norden
Forsikring for sitt tilgodehavende stort 560.939,05 i amerikanske dollars, samt renter. Namsretten tok ikke begjæringen til følge. Før namsretten avsa sin kjennelse, var motparten ikke gitt anledning til å uttale seg.
Det svenske selskap påkjærte namsrettens kjennelse til lagmannsretten og ba under henvisning til tvangsfullbyrdelsesloven §249 som den mente fikk anvendelse også under behandlingen av et kjæremål, om at saken måtte bli avgjort i lagmannsretten uten at kjæremålserklæringen ble forkynt for motparten og uten at denne fikk anledning til å avgi tilsvar. Namsretten oversendte saken til lagmannsretten og ba denne ta stilling til anmodningen fra den kjærende part.
Lagmannsretten returnerte saken til namsretten, idet den uttalte at det ikke var adgang til å unnlate forkynnelse av kjæremålserklæringen og fastsettelse av tilsvarsfrist. Denne beslutning ble påkjært til kjæremålsutvalget. Det ble bl.a. anført at skulle man følge anvisningen i tvistemålslovens §339, ville en arrest i kjæremålsinstansen sjelden eller aldri kunne oppfylle sitt formål. Det ble fremholdt at behovet for å hindre debitor i å unndra fra kreditors forfølgning det formuesgode som det ble begjært arrest i, var det samme i kjæremålsinstansen som for namsretten.
Kjæremålsutvalget uttalte:
«Høyesteretts kjæremålsutvalg er kommet til at kjæremålet ikke kan føre frem.
Vår rettergangsordning bygger på det kontradiktoriske prinsipp. I namsprosessen er det i noen utstrekning gjort unntak fra denne grunnsetning. Etter tvangsfullbyrdelseslovens §249 er det således adgang for namsretten til å beslutte arrest uten at motparten på forhånd er gitt anledning til å uttale seg. Hensikten bak bestemmelsen er å hindre at debitor foretar skritt som vil vanskeliggjøre eller umuliggjøre en sikring eller dekning av det krav som fremmes.
En kjennelse av namsretten som nekter å ta en begjæring om arrest til følge, kan påkjæres. Etter tvistemålslovens §399 annet ledd, som i følge tvangsfullbyrdelseslovens §2 får tilsvarende anvendelse på namsrettssaker, skal en kjæremålserklæring uten opphold forkynnes for motparten som skal gis en frist for å avgi tilsvar.
Tvistemålslovens §399 annet ledd gjennomfører således for kjæremålssaker det kontradiktoriske prinsipp.
Side:697
Som det fremgår av det som er gjengitt fra kjæremålserklæringen, hevder den kjærende part at man også i forbindelse med et kjæremål må kunne gå frem på den måten at arrest besluttes uten at motparten er gitt anledning til å uttale seg. Det gjøres gjeldende at det fortsatt er behov for å hindre at debitor søker å innrette seg slik at forfølgningen vanskeliggjøres eller umuliggjøres.
Etter kjæremålsutvalgets oppfatning vil en adgang for kjæremålsinstansen til å treffe beslutning om arrest uten underretning til motparten kunne være formålstjenlig for å motvirke slike disposisjoner fra debitors side. En slik regel ville imidlertid kunne lede til det lite heldige resultat at det i Høyesteretts kjæremålsutvalg, uten at debitor er hørt, vil kunne treffes en avgjørelse i hans disfavør som han ikke har noen adgang til å angripe ved rettsmidler. Behovet for en regel som nevnt må også sies å være mindre for kjæremålsinstansen enn for namsmyndighetene. Dette følger av at en kjennelse som forkaster en begjæring om arrest etter tvistemålslovens §164 annet ledd, jfr. tvangsfullbyrdelseslovens §2, skal forkynnes for motparten som derved blir oppmerksom på at forfølgning aktes iverksatt.
På denne bakgrunn og da bestemmelsen i tvistemålslovens §399 annet ledd etter sin ordlyd ikke gir plass for unntak, finner kjæremålsutvalget at man ved behandlingen av et kjæremål over en kjennelse av namsretten som forkaster en arrestbegjæring, må følge det kontradiktoriske prinsipp.
Kjæremålsutvalget er således kommet til at kjæremålserklæringen av 31. mars d.å. over namsrettens kjennelse av 25. mars d.å. må forkynnes for motparten som samtidig må gis frist for tilsvar.
Lagmannsrettens beslutning blir etter dette å stadfeste.
Av grunner som fremgår, er motparten heller ikke gjort kjent med lagmannsrettens beslutning eller med det kjæremål som er erklært over den. Da kjæremålsutvalget i relasjon til en beslutning av lagmannsretten av prosessledende art treffer en avgjørelse til motpartens gunst, har man funnet å kunne avsi kjennelse straks og uten å innhente uttalelse fra denne.
Kjennelsen er enstemmig.»