Rt-1977-729
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1977-08-17 |
| Publisert: | Rt-1977-729 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 112/1977 |
| Parter: | Statsadvokat Jostein Erstad, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Hans A. Hegje). |
| Forfatter: | Schweigaard Selmer, Løchen, Christiansen, Mellbye, Andreas Endresen |
| Lovhenvisninger: | Jaktloven (1951) §377, §29, §62 |
Dommer Schweigaard Selmer: Holt herredsrett avsa 3. juni 1977 dom slik domsslutning:
«1. A, f. xx.xx.1934, dømmes for overtredelse av lov om viltstell, jakt og fangst av 14/12-51, §62, jfr. §29 til en bot stor kr. 300,- - kronertrehundre -, subsidiært 6 - seks - dagers fengsel.
2. Han tilpliktes videre å betale til det offentlige sakens omkostninger med kr. 300,- - kronertrehundre -.»
Det nærmere saksforhold fremgår av domsgrunnene.
Domfelte har anket over herredsrettens lovanvendelse og saksbehandling. Han hevder at herredsretten har stilt for strenge krav til hans aktsomhet når den har ilagt ham straff for å ha felt to elg mer enn jaktkvoten tillot. Videre anfører han at herredsrettens begrunnelse for å straffe ham er mangelfull og til dels uklar.
Jeg finner at anken må forkastes.
Vesterbygdens Jaktlag i Tvedestrand hadde høsten 1976 fellingstillatelse for 8 elg. Jaktlaget skjøt 10 elg. Lagets jaktleder har vedtatt forelegg - bot og inndragning av verdien av 2 dyr - for at han ikke sørget for forsvarlig organisering av jakten. Domfelte, som var medlem av jaktlaget og som skjøt de overtallige elgene, ble forelagt en bot på kr. 300, men nektet å vedta. Saken ble deretter pådømt av Holt herredsrett.
Jakten foregikk 27. september. Ved første drev ble én elg skutt. Annet drev var uten resultat. Ved tredje drev ble 9 elg felt i løpet av meget kort tid - 5-6 minutter etter det opplyste. Dette tredje drev var, ifølge herredsrettens dom, organisert med en skytterlinje på ca. 2 km med 10 poster. Den sørligste del av skytterlinjen lå betydelig lavere i terrenget enn resten. Her var to poster plassert.
Domfelte hørte varselskudd for at 2 elg var felt. Umiddelbart etter hørte han 2-3 skudd til, og like etter så han selv 3 elg som han skjøt. Jeg forstår herredsrettens dom slik at domfelte skjøt uten å avvente mulige varselskudd etter de 2-3 skuddene han hadde hørt, men at han hørte varselskudd for 2 dyr innimellom eller straks etter sine egne fellende skudd.
Side:730
Forut for de siste varselskuddene og før domfelte skjøt sine 3 dyr, var det imidlertid felt 2 elg av nest siste post, Lars Holte, i skytterlinjens sørligste og laveste del. Om forholdet uttaler herredsretten:
«Tiltalte hørte ikke skuddene til Holte. I den forbindelse kan man reise spørsmålet om skytterlinjen var uforsvarlig plassert. Holte befant seg på et lavt nivå i terrenget og kunne derfor ikke høres av skytterene lengere nede på linjen. Tiltalte har i den forbindelse fremhevet at dersom jaktlaget hadde hatt 2-3 dyr igjen å felle av kvoten da drevet startet ville man satt ut en ekstra varslingspost for å sikre forbindelsen med resten av linjen. Men i og med at 7 dyr gjensto å felle fant man dette unødvendig.»
Jeg forstår uttalelsen slik at domfelte var klar over at han ikke eller bare vanskelig kunne høre skudd fra de sørligste postene i skytterlinjen. Til tross for dette skjøt han 3 elg enda han visste at i alt 3 dyr allerede var felt og at det dessuten kunne være drept ytterligere 2-3 elg ved de skuddene han hadde hørt. På denne bakgrunn er jeg enig med herredsretten i at domfelte opptrådte uaktsomt da han felte 2 elg mer enn fellingskvoten tillot.
Av det jeg allerede har sagt fremgår at jeg har funnet herredsrettens domsgrunner tilstrekkelige og klare nok til at lovanvendelsen kan prøves.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Anken forkastes.
Dommer Løchen: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Christiansen, Mellbye og Andreas Endresen: Likeså.
Av herredsrettens dom (kst. sorenskriver Ivar Danielsen med domsmenn):
A er av politimesteren i Arendal den 13/1-77 forelagt en bot, stor kr. 300,-, idet han er siktet for:
Lov om viltstell, jakt og fangst av 14. desember 1951 §62, jfr. §29, hvoretterjakt etter elg, hjort, dådyr og rådyr ikke må finne sted uten særskilt tillatelse fra viltnemda,
derved at han: den 27. september 1976 i tiden ca. kl. 1300-1400 som skytter i Vesterbygdens Jaktlag i Tvedestrand som av Tvedestrand viltnemd var tildelt fellingstillatelse for 8 elg, i området Torp-Jordkjenn av uaktsomhet felte 2 elg, nemlig en ku og en kalv, etter at kvoten på 8 elg var felt.
Forelegget er nektet vedtatt og saken er av påtalemyndigheten begjært pådømt i henhold til strpl. §377 fjerde ledd. - - - -
Retten skal bemerke:
Vesterbygdens Jaktlag i Tvedestrand hadde høsten 1976 tillatelse til å skyte 8 elg. Om morgenen den 27. september gjennomførte de ett drev hvor en elg ble skutt. På formiddagen foretok de nok et drev, men uten resultat.
Deretter organiserte de et tredje drev. Alle drevene foregikk i forskjellige områder. Drevene er de samme hvert år og har vært benyttet gjennom en årrekke.
Det tredje drevet har en skytterlinje på ca. 2 km fra Jordtjern i nord mot
Side:731
Syrdalen i syd. Omtrent midtveis i skytterlinjen ligger et lite vann, Kroktjern.
A organiserte skytterlinjen fra Jordtjern til Kroktjern. Denne linjen bestod av 6 skyttere. Fra Kroktjern og til Syrdalen befant seg 4 skyttere. I tillegg til disse skytterne hadde man et par sikringsposter.
Jaktleder er Halvor Hagestad. Han har selv vedtatt forelegg for det forhold saken omhandler.
Jakten er organisert som klappjakt. Det er avtalt varslingregler som følger: For hvert voksent dyr som felles skal det skytes 3 skudd i rask rekkefølge. For kalv skytes det 4. I denne forbindelse kan nevnes at jaktlaget kunne skyte en kalv. Dersom en elg skadeskytes skal skytteren søke i de nærmeste omgivelser. Finner han ikke elgen vender han tilbake til sin post til drevet er gjennomført. Deretter orienteres jaktlederen om at et dyr er skadeskutt.
Skytterlinjen var, som nevnt, ca. 2 km lang. Det siste stykket, før Syrdalen, ligger betydelig lavere enn resten av linjen. Her var 2 stykker plassert.
Den første elgen som ble felt i dette drevet ble skutt av skytterne nærmest Jordtjern. Det ble løsnet 2-3 skudd mot denne, deretter ble det skutt 3 varselskudd.
Tiltalte hørte dette.
Like etter ble det skutt en elg av skytter nr. 3 og nr. 4, regnet fra Jordtjern. Også mot denne ble det løsnet flere skudd og skutt varselskudd da den var felt. Dette elgfallet ble også registrert av tiltalte.
Umiddelbart etter hørte tiltalte 2-3 skudd mellom seg og Syrdalen. Like etter kom 2 kuer og en kalv mot ham. Tiltalte skjøt alle dyrene. Samtidig som dette skjedde hørte tiltalte at det ble skutt varselskudd fra den skytter som hadde skutt 2-3 skudd umiddelbart før han selv felte 3 dyr. Vedkommende skytter, som viste seg å være tiltaltes bror Guttorm Guttormsen, hadde felt 2 dyr. Dersom dette hadde vært alle dyrene som var blitt skutt på dette tidspunkt ville tiltaltes 3 dyr vært de siste i kvoten.
Imidlertid viste det seg at Lars Holte, som var plassert som nest siste mann i linjen før Syrdalen, hadde skutt en ku og en kalv like etter at Guttorm Guttormsen skjøt sine 2, men før dennes varselskudd. Kvoten var med dette fylt da tiltalte skjøt sine siste 2 dyr.
Tiltalte hørte ikke skuddene til Holte. I den forbindelse kan man reise spørsmål om skytterlinjen var uforsvarlig plassert. Holte befant seg på et lavt nivå i terrenget og kunne derfor ikke høres av skytterene lengere nede på linjen. Tiltalte har i den forbindelse fremhevet at dersom jaktlaget hadde hatt 2-3dyr igjen å felle av kvoten da drevet startet ville man satt ut en ekstra varslingspost for å sikre forbindelsen med resten av linjen. Men i og med at 7 dyr gjensto å felle fant man dette unødvendig.
Dette kan retten delvis være enig i, men tilføyer at med den strenge varsomhet som kreves for å unngå å skyte for mange elg burde en varslingspost vært satt ut. Mer vesentlig er det imidlertid at tiltalte skjøt 3 eÅg til tross for at han positivt visste at 2 elg allerede var skutt og dessuten måtte regne med at mer enn en elg kunne være skutt lenger syd i linjen i og med han hadde hørt 2-3 skudd fra denne kanten. I og med at situasjonen var slik tok tiltalte sjansen på at de 2 postene helt syd i linjen ikke hadde skutt elg og dette må han etter rettens mening kunne bebreides for.
Aktor har vist til flere høyesterettsdommer som belyser aktsomhetsvurderingen ved elgjakt. Ingen av dommene kan sies å omhandle tilfelle helt
Side:732
parallelle til situasjonen i denne sak. Det fremgår imidlertid klart av disse dommer at kravet til aktsomhet på dette område praktiseres strengt.
Dette er også helt nødvendig av hensyn til regelens effektivitet.
Retten er etter dette kommet til at tiltalte ved sin opptreden uaktsomt har overtrådt jaktlovens §29 og derfor må bli å dømme. - - - -