Rt-1977-749
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1977-08-20 |
| Publisert: | Rt-1977-749 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 102B/1977 |
| Parter: | Statsadvokat Hans Holen, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Alf Nordhus). |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Holmøy, Tønseth, Lorentzen, Stabel |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §206, §211, §166, §270, §271, §27, §35, §52, §62 |
Dommer Sinding-Larsen: I straffesak mot A avsa Oslo byrett den 27. september 1976 dom med denne domsslutning:
«A, født xx.xx.1945, dømmes for forbrytelser mot straffelovens §211 første ledd, litra a og §206 annet ledd alt sammenholdt med straffelovens §62 til en straff av fengsel i 5 - fem - måneder, som i medhold av straffelovens §52 gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år
Side:750
uten tilsyn. Ved eventuell fullbyrdelse av straffen fragår for utholdt varetekt 35 - trettifem - dager.
I tillegg til den betingede fengselsstraff dømmes han til en ubetinget bot til statskassen stor kr. 25.000,- kronertjuefemtusen -, eller hvis boten ikke betales, en straff av fengsel i 30 - tretti - dager, jfr. straffelovens §52 nr. 4.
Han frifinnes for forbrytelser mot straffelovens §271, jfr. §270 og §166.
I medhold av straffelovens §35 annet ledd inndras hos domfelte til fordel for statskassen de åtte filmer som er oppregnet i sakens dok. 32.
I saksomkostninger dømmes han til å betale kr. 1.000,- kronerettusen.»
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av byrettens domsgrunner.
Dommen er etter ordre fra riksadvokaten påanket av statsadvokaten for så vidt angår straffutmålingen, idet det hevdes at det ved siden av den idømte betingede fengselsstraff, som anses passende, burde ha vært ilagt en vesentlig høyere bot. Det er nedlagt påstand om forhøyelse av boten til kr. 75.000.
Domfelte har påstått anken forkastet og vist til at allerede den bot som er ilagt av byretten, er meget høy. Domfelte har blant annet fremhevet at det er en vesentlig forskjell på salg av filmer eller blader med utuktig innhold og slik klubbvirksomhet som saken gjelder. Innmeldelse i en klubb krever på en helt annen måte et initiativ fra kundene enn bladkjøp m.v. Det er ellers anført at slike klubber må antas å dekke et reelt menneskelig behov.
Jeg er kommet til at den ilagte bot bør forhøyes, men ikke så meget som påstått av aktor.
Domfellelsen gjelder både offenlig fremvising av filmer med utuktig innhold og utnyttelse av andres ervervsmessige utukt. Dette siste fremstiller seg som det vesentligste og etter min mening også mest graverende i denne saken. Som anført av byretten, har virksomheten ligget meget nær regulær bordelldrift. Domfeltes motiver må antas å ha vært av rent økonomisk karakter.
Generalpreventive hensyn tilsier at det i slike saker ilegges så høye bøter at det ikke fremstiller seg som tillokkende å begynne straffbar virksomhet av denne art. På denne bakgrunn og hensett til omfanget av virksomheten finner jeg at boten bør settes til kr. 50.000, subsidiært til fengsel i 45 dager.
Jeg stemmer for denne
dom:
I byrettens dom giøres den endring at boten settes til 50.000 - femti tusen - kroner, subsidiært fengsel i 45 - førtifem - dager.
Dommer Holmøy: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Tønseth, Lorentzen og Stabel: Likeså.
Side:751
Av byrettens dom (byrettsdommer Dag Havrevold med domsmenn):
A er født xx.xx.45, direktør, gift, forsørger hustru. inntekt kr. 90.000,- formue kr. 20.000.-. 1 1973 dømt til en bot på kr. 8.000.-, subsidiært 45 dagers fengsel etter straffelovens §211.
Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Eidsivating den 8. mars 1976 er han satt under tiltale ved Oslo byrett til fellelse etter
I. straffelovens §211 første ledd, litra a) for å ha holdt offenlige foredrag eller istandbrakt offentlige forestillinger eller utstillinger av utuktig innhold, eller å ha medvirket hertil,
ved i tidsrommet ultimo 1974-mai 1975 i lokaler i - - -, Oslo, å ha holdt offentlige fremvisninger av film som viser utuktig omgang mellom menn og kvinner og/eller mellom kvinner, hvor kjønnsorganene er spesielt fremhevet og hvor disse personer vises sammen i stillinger eller situasjoner hvor de har samleie eller antyder samleieforberedelser eller fremstiller andre former for seksuell omgang, eller å ha medvirket hertil,
II. straffelovens §206 annet ledd, for å ha fremmet eller utnyttet andres ervervmessige utukt.
a) ved i tidsrommet ultimo 1974-mai 1975 å ha drevet klubben «Club Star Intim» i - - -, Oslo, hvor man kunne tegne seg som medlem og skaffe seg adgang mot å betale fast medlemskontingent og inngangspenger. og hvor det var skaffet tilveie en rekke kvinner som i klubbens lokaler mot betaling drev ervervsmessig utukt ved forskjellige former for masturbsjon og/eller samleie med klubbens medlemmer og andre personer og hvor han innkasserte endel av den godtgjørelse kvinnene mottok for sine tjenester,
b) ved i tidsrommet primo 1974 - mai 1975 i Oslo. som innehaver av klubben «Club Star Intim» hvor man kunne tegne seg som medlem mot en bestemt kontingent, å ha formidlet kontakt mellom medlemmene og/eller andre personer til en rekke kvinner som drev ervervsmessig utukt i leiligheter og hotellrom i Oslo-området ved forskjellige former for masturbsjon og/eller samleie med klubbens medlemmer og andre personer mot betaling av medlemskontingent og/eller betaling til seg for formidling, - - -
Tiltalte A hadde drevet sexklubber i Sverige (Karlstad, Malmø og Gøteborg) i Danmark (København) en tid da han i oktober 1974 åpnet en sexklubb i - - -i Oslo. Selve klubben hvis navn var Club Star Intim, var etablert tidligere, men hadde ikke egne lokaler, bortsett fra en kortere tid i - - -. Tidligere i 1974 arrangerte tiltalte blant annet reiser for klubbens medlemmer til sine sexklubber i Sverige.
Tiltalte har forklart at han tok sikte på å drive en klubb for «frisinnede mennesker», d.v.s. frisinnet i sin innstilling til seksuelle forhold. I sine faste annonser, blant annet i Dagbladets lørdagsnumre betegnet han klubben som «Sex Club», og det ble stilt i utsikt blant annet «Strip, Live show, Film non stop, Kontaktservice.» Mannlige medlemmer betalte et innmeldingsgebyr, enten for årsmedlemsskap kr. 300,-, eller for korttidsmedlemsskap (tre måneder) kr. 100.-. Dessuten ble det avkrevd en entre på kr. 50.- for hvert besøk. Disse satser synes å ha variert noe. Kvinnelige medlemmer betalte intet. Da klubben åpnet lokalene i - - -hadde den fra tidligere ca. 500 medlemmer. Da den etter ca. syv måneders drift ble stengt av politiet i mai 1975, var medlemstallet ca. 1.370. Klubbens lokale omfattet blant annet en bar, et filmrom, et show-rom og to massasje- eller intimrom. Det ble ikke servert alkohol, bare kaffe og leskedrikker. Klubben holdt åpent fra kl. 11 til
Side:752
kl. 17 og 19.00 - til kl. 23.00. Tiltalte drev klubben personlig. Han avgjorde alle søknader om medlemsskap og han var til stede hver dag og holdt oppsyn med all synlig aktivitet. - - -
Ad tiltalens post I:
Tiltalte har hevdet at det var en lukket, privat klubb han drev, og at filmfremvisningen derfor ikke foregikk offentlig. Bare medlemmer hadde adgang til klubben mot fremvisning av medlemskort med foto. Det måtte søkes medlemsskap på skjema, og det ble forlangt legitimasjon ved innmelding, aldersgrenser var 21 år. Tiltalte selv avgjorde alle søknader, og det ble ført medlemskartotek. Medlemsskapet trådte i kraft først åtte dager etter at det var innvilget, slik at folk ikke kunne få adgang straks som følge av en spontan innskytelse. Synlig berusede personer slapp ikke inn. Tiltalte mente på denne måte å ha full kontroll over medlemsmassen.
Retten har bemerket at medlemsskap etter det som er opplyst under hovedforhandlingen, kunne tegnes på to måter, enten pr. post ved innsendelse av utfylt innmeldingsskjema og penger, eller ved personlig fremmøte i klubben. I første tilfelle måtte det på grunn av postgangen nødvendigvis ta noen tid før medlemmene fikk svar og medlemskort tilsendt. Ved personlig fremmøte stiller retten seg tvilende til om det ble praktisert noen obligatorisk frist for å hindre at adgang til klubben ble ordnet ved døren. Ingen av de mannlige vitner har bekreftet at slikt forbehold ble tatt fra klubbens side. Flere vitner har forklart at de kom inn uten videre etter at kontingent var betalt pluss en entre som var noe større enn den vanlige. med andre ord at de slapp inn straks mot ekstra betaling. Tiltalte har også måttet innrømme at adgang uten frist ble gitt mot ekstra entre i en del tilfelle. Av de fremlagte medlemskort var forøvrig flere uten foto, slik at de for så vidt kunne brukes av hvem som helst. Etter dette finner retten at bevis er ført for at klubben ikke var lukket og privat, men i betydlig grad åpen for almenheten. Klubbens lokaler var ikke store og mange tilskuere var vel ikke til stede samtidig under fremvisning av filmene som foregikk «non stop». Men retten anser filmfremvisningen som en fortsatt virksomhet, og hensett til det oppgitte medlemstall antar retten at fremvisningen over tid ble overvært av et større antall personer. Under disse omstendigheter finner retten at de avholdte filmfremvisninger må betraktes som offentlige.
Tiltalte har videre erkjent at de viste filmer har det innhold som er beskrevet i tiltalen. Men han har gjort gjeldende at de ikke er utuktige.
Politiet beslagla åtte filmer i - - -, og retten har under hovedforhandlingen sett to av dem som aktor og tiltalte erklærte var representative for samtlige. I den første film («Big Surprise») forekommer en mann og en kvinne, i den annen («Orgasme») en mann og to kvinner. I begge vises i skarpe nærbilder samleie. - - -
Retten er enig i at utuktsbegrepet må sees i lys av en stedfunnen utvikling og at det er generelle. samfunnsmessige hensyn som må legges til grunn, ikke enkelte gruppers spesielle syn i den ene eller annen retning. Retten finner for sin del at filmene også ut fra dagens oppfatning åpenbart må være utuktige. De har ingen dimensjon, ingen sammenheng, ut over det å vise forskjellige former for seksuell aktivitet i mest mulig detaljerte næropptak. Denne aktivitet behøver ikke nødvendigvis være pervers eller avvikende for å være utuktig. Man kan ikke finne andre formål ved tiltaltes virksomhet her
Side:753
enn ved de enkleste midler å gjøre penger på å dekke et bestemt behov hos dem som er interessert. Det er i og for seg ikke galt å tjene penger, men man kan ikke se at denne næring har krav på spesiell beskyttelse. Retten finner videre at det ikke vil ha dekning i den alminnelige rettsbevissthet og sedelighetsfølelse om disse filmer skulle anses for å ligge utenfor utuktsbegrepet. At de vil være akseptable for et mer avansert syn, er ikke uforenlig med denne betraktning.
Tiltalte har således forholdt seg som beskrevet i tiltalten til tid og på sted som der nevnt.
Tiltalte handlet forsettlig. Han var klar over at han fremførte filmene under omtendigheter som bevirket at fremvisningen må betraktes som offenlig, og at de hadde det innhold som gjør dem utuktige. Han må derfor bli å dømme for forbrytelse mot straffelovens §211 første ledd. a.
Ad punkt II a. Den kvinnelige del av klubbens medlemmer utgjorde ifølge tiltalte ca. 10 prosent. Etter det som er kommet frem under hovedforhandlingen. legger retten til grunn at dette er kvinner som selv har henvendt seg til tiltalte, enten på grunnlag av hans annonse eller etter henvisning fra andre. De er kommet overens med tiltalte om at de kunne få være i klubben og, foruten å være behjelpelig med med å servere kaffe tec. til medlemmene, også få anledning til å arbeide for egen regning. Dette arbeide besto i å yte seksuelle tjenester til de mannlige medlemmene. Før de ble godtatt som medlemmer, måtte de kle av seg for tiltalte, som tok deres «vitale mål» over bryst og midje. Tiltalte har hevdet at kvinnene var medlemmer på like linje med de andre og at de ikke var å betrakte som ansatt hos ham. Det var anledning for medlemmene til å leie «et intimrom» for en pris av kr. 100.- som ble betalt til og beholdt av tiltalte. Han har videre forklart at medlemmene fikk beskjed om at massasje i «intimrommene» ble godtatt. men ikke samleie. Det var opp til det enkelte medlem selv å gjøre avtale med en av kvinnene om massasje og om eventuell pris for dette. Tiltalte mottok ingen andel herav. Massasjen bestod i at kvinnen masturberte det mannlige kjønnslem med hånden. Preventiv ble i alminnelighet brukt. Tiltalte har således erkjent at slik masturbasjon skjedde med hans fulle billigelse, og han mener videre at dette er lovlig. Han hevder at han uttrykkelig gjorde kvinnene oppmerksom på at samleie ikke var tillatt. Forøvrig hadde han ikke kontroll med det som foregikk bak lukkede dører i intimrommene.
Retten finner ikke å kunne bygge helt ut på tiltaltes forklaring på dette punkt. Etter det som er fremkommet under hovedforhandlingen. legger retten til grunn som bevist at det var full forståelse mellom tiltalte og kvinnene at det kunne foregå samleie på «intim-rommene», og at vanlig pris skulle være kr. 300.- pr. samleie, hvorav kvinnen skulle overlate kr. 100.- til tiltalte. Retten finner det således på det rene at det i intimrommene har foregått såvel samleie som slik masturbasjon som er beskrevet ovenfor. Begge deler anser retten som utuktig omgang, jfr. Andenæs: Spesiell strafferett, side 93. Videre finner retten det godtgjort at dette er skjedd som et ledd i ervervsmessig utukt, idet det er betalt vederlag fra mannen til kvinnen for disse tjenester. Tiltalte har således fremmet eller utnyttet dette til tid og på sted som nevnt i tiltalen og på den der beskrevne måte, idet han dels innkasserte endel av den godtgjørelse som kvinnen mottok, dels innkrevet leie for de intimrom som han stillet til rådighet for den utuktige virksomhet.
Side:754
Retten bemerker at man finner tiltaltes geskjeft betenkelig nær regulær bordelldrift. Han handlet forsettlig og forholdet rammes av straffelovens §206 annet ledd.
Ad litra b.
Tiltalte har erkjent at han til tid og på sted som nevnt i tiltalten i en del tilfelle har formidlet kontakt mellom mannlige medlemmer i klubben og kvinner ved å oppgi disses telefonnumre og/eller adresse. Han mener det kan dreie seg om ca. 100 tilfelle ialt, og at det bare var til medlemmer at disse opplysninger ble gitt. Tiltalte fikk en godtgjørelse av mannen på kr. 100.- for hver formidling. Avtalen med kvinnen gikk bare ut på at tiltalte skulle skaffe dem kontakt med menn. han fikk ingen godtgjørelse av kvinnene. Når mannen spurte hva slags tjeneste han kunne vente å få av kvinnen. svarte tiltalte at han i allefall kunne få massasje i den betydning som er beskrevet tidligere, men at han selv måtte gjøre nærmere avtale med kvinnen.
Etter de fremkomne opplysninger er det på det rene at det på grunnlag av tiltaltes formidling forekom såvel massasje som samleie mellom partene mot betaling til kvinnen, og at tiltalte var fullt klar over at begge deler foregikk. Retten utelukker ikke at tiltalte, slik han har forklart, også formidlet kontakt for menn som søkte en annen og varigere forbindelse. med andre ord at tiltalte virket som en slags »Kirsten giftekniv» i disse tilfelle. Men dette er uten betydning for skyld-spørsmålet.
Retten legger således til grunn som bevist at tiltalte har forholdt seg som beskrevet i tiltalten og derved fremmet eller utnyttet andres utukt. Han handlet forsettlig. Også dette forhold rammes av straffelovens §206, 2. ledd. - - -
Tiltalte er 31 år gammel og er direktør for et importagenturfirma. Han er tidligere ustraffet bortsett fra en bot på kr. 8.000.- i 1973 etter straffelovens §211. Han dømmes nå for forbrytelse mot straffelovens §211 første ledd, litra a og §206. Han frifinnes for tiltalens punkt III og IV. - - -
Ved fastsettelsen av reaksjonen er det i skjerpende retning tatt i betraktning at han tidligere er dømt for beslektede forhold og at den straffbare virksomhet har hatt et ikke ubetydelig omfang også i økonomisk henseende. og at den har strukket seg over noen tid. I formildende retning er det ikke noe spesielt å bemerke. Straffelovens §27 er tatt i betraktning ved botens fastsettelse. - - -
Straffelovens §211 første ledd og §206. 2.ledd - straffutmåling. To menn. 43 og 54 år, drev sammen en sexklubb» hvor medlemmene mot betaling kunne få utuktig massasje og samleie. Det ble fremvist utuktige filmer. og den ene drev også med salg av slike filmer og magasiner. Byretten satte straffen til 5 måneders betinget fengsel og en bot på 5000 kroner for nr. 1 og 20.000 kroner for nr. 2. Etter påtalemyndighetens anke ble boten for nr. 2 forhøyet til 30.000 kroner. For nr. 1 som var gått konkurs og ikke hadde annen inntekt enn uføretrygd. ble anken forkastet.