Rt-1977-808
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1977-09-02 |
| Publisert: | Rt-1977-808 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 133/1977 |
| Parter: | Berit Stensby (advokat Finn Kilde Evensen - til prøve) mot Jan Spikkerud (høyesterettsadvokat Christen S. Dahl). |
| Forfatter: | Bølviken, Schweigaard Selmer, Egil Endresen, Michelsen, Andreas Endresen |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §79, Tvistemålsloven (1915) §384, Skjønnsprosessloven (1917) §14, §180, §12, Skifteloven (1930) §125 |
Dommer Bølviken: Ektefellene Jan og Berit Spikkerud ble skilt den 21. april l975. Hun har etter skilsmissen gjenopptatt sitt tidligere slektsnavn Stensby.
Avtalen mellom partene var at Berit Stensby skulle overta boets faste eiendom «Bakkeli», parsell nr. 9, gnr. 66 bnr. 36, Vang, Hedmark, etter skiftetakst. Slik takst ble begjært av henne den 30. mai 1975. Den ble avhjemlet ved Nord-Hedmark skifterett den 1. oktober 1975. Ved taksten ble eiendommens verdi satt til kr. 87.500.
Jan Spikkerud påanket taksten til Eidsivating lagmannsrett, idet han gjorde gjeldende at den lå så langt under eiendommens omsetningsverdi at skjønnet måtte anses uforsvarlig og taksten oppheves på grunn av vilkårlighet. Lagmannsretten avsa kjennelse den 7. mai 1976 med slik slutning:
«1. Nord-Hedmark skifteretts skiftetakst av 1. oktober 1975 oppheves, og saken hjemvises til ny behandling ved skifteretten med nye skjønnsmenn.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.»
Det nærmere saksforhold og partenes anførsler for de tidligere instanser fremgår av skiftetaksten og lagmannsrettens kjennelse.
Ved ankeerklæring datert 7. juli 1976 påanket Berit Stensby lagmannsrettens kjennelse til Høyesterett. Hun hevdet at lagmannsrettens rettsanvendelse var uriktig, og nedla i ankeerklæringen påstand om «at Nord-Hedmark skifteretts takst i sak 10/1975 stadfestes og ankende part tilkjennes saksomkostninger for lagmannsrett og Høyesterett.»
Ankemotparten avgav tilsvar den 16. august 1976 og la ned slik påstand:
«Lagmannsrettens kjennelse stadfestes og Jan Spikkerud tilkjennes saksomkostninger for lagmannsrett og Høyesterett.»
Berit Stensby, som hadde fri sakførsel for lagmannsretten, er senere meddelt fri sakførsel også for Høyesterett, og har endret sin påstand slik at Jan Spikkerud påstås dømt til å betale omkostninger til det offentlige for lagmannsretten og for Høyesterett.
Etter at anken var henvist til Høyesterett, og etter at det var avholdt bevisopptak til bruk for Høyesterett, meddelte Nord-Hedmark sorenskriverembete i brev 3. desember 1976 til ankemotpartens prosessfullmektig at skjønnsmenn til skiftetaksten ved en feil var oppnevnt uten at de stod i det utvalg fylkestinget hadde oppnevnt i henhold til skjønnslovens §14, og som takstmennene skulle ha vært tatt fra i henhold til skiftelovens §125, jfr. skjønnslovens §12. Etter dette erklærte prosessfullmektigen i prosesskrift av 28. januar 1977:
Side:809
«Ankemotparten vil gjøre saksbehandlingsfeilen gjeldende som ny ankegrunn, og etter tvistemålslovens §384 annet ledd nr. 1 skal feilen ubetinget tillegges virkning, - - -»
Under ankeforhandlingen for Høyesterett er prosedyren begren set til å gjelde spørsmålet om skiftetaksten må oppheves av den her nevnte grunn.
Den ankende part Berit Stensby bestrider at det foreligger slik saksbehandlingsfeil i forbindelse med skiftetaksten. Hun viser til forskrifter om skjønnsmannsutvalg fastsatt ved kongelig resolusjon av 2. november 1973, og hevder at det i perioden 1. januar 1974 til 1. januar 1976 for så vidt angår skiftetakster kunne tas takstmenn både fra de utvalg som er nevnt i domstolslovens §79, og fra de nye fylkesvise utvalg etter skjønnslovens §14. Dette selv om takst ble krevd etter 1. januar 1974 og ellers skulle gå etter den nye skjønnsordning. Hun begrunner sin oppfatning med at skiftelovens §125 fjerde ledd bestemmer at skjønnslovens regler bare kommer til anvendelse «så langt de passer». I denne forbindelse anfører hun at de nye skjønnsprosessregler ble gitt med sikte på ekspropriasjonsskjønn. og at de passer mindre godt for skiftetakster.
Subsidiært - om det skulle foreligge en saksbehandlingsfeil - gjør Berit Stensby gjeldende at den må bedømmes etter tvistemålslovens §384 første ledd, ikke etter §384 annet ledd nr. 1, og at det her ikke er sannsynlig at feilen kan ha virket bestemmende på avgjørelsens innhold.
Ankemotparten Jan Spikkerud anfører at det ikke kan være tvilsomt at takstmenn her skulle ha vært tatt av det fylkesvise utvalg etter skjønnslovens §14, og at den ankende parts tolking på dette punkt er åpenbart uholdbar. Det gjøres videre gjeldende at feilen, når den - som her - er gjort til ankegrunn, ubetinget må tillegges virkning og føre til opphevelse av skiftetaksten.
Jeg finner det klart at den skjønnsrett som avgav skiftetakst i det foreliggende tilfelle, ikke var lovlig sammensatt og jeg mener at feilen må føre til opphevelse av taksten.
Skjønnslovens §12 bestemte tidligere at skjønnsmenn skulle tas fra de kommuneoppnevnte utvalg etter domstolslovens §79. Ved lov av 26. januar 1973 nr. 3 om endring i lov av 1. juni 1917 om skjønn, ekspropriasjonssaker. odelsløsning m.m. ble §12 endret derhen at skjønnsmenn skal tas fra fylkesvis oppnevnte utvalg som lovens §14 gir regler om. Samtidig ble domstolslovens §79 endret. Mens det tidligere etter denne bestemmelse skulle oppnevnes skjønnsmenn til å foreta «takster og skjønn utenfor tvistemål samt skyldsetninger og lignende forretninger». skal skjønnsmenn fra disse utvalg nå bare tas til «skyldsetninger og lignende forretninger».
Overgangsbestemmelser ble gitt i loven av 26. januar 1973 avsnitt II og i de av den ankende part nevnte forskrifter om skjønnsmannsutvalg gitt ved kongelig resolusjon av 2. november 1973. Avsnitt II bestemmer at de nye lovregler skal anvendes ved skjønn som er inngitt etter at loven er trådt i kraft, det vil si etter 1. januar 1974. Forskriftene bestemmer at fylkesvise utvalg etter skjønnslovens §14 skal oppnevnes første gang for perioden 1. januar 1974 til 1. januar
Side:810
1976. Forskriftenes punkt 3, som den ankende part særlig har påberopt seg, har en bestemmelse om at «fra 1. januar 1976 skal skjønnsmenn i saker som behandles etter gjeldende skjønnsordning også tas fra det fylkesvise skjønnsmannsutvalg etter skjønnslovens §14 første ledd». Denne bestemmelse må forstås slik at i perioden 1. januar 1974 til 1. januar 1976 skal skjønnsmenn til skjønn som går etter den tidligere skjønnsordning, tas fra de tidligere utvalg etter domstolslovens §79, men etter 1. januar 1976 også for disse skjønn fra de nye fylkesvise utvalg.
Når det gjelder skiftetakster, har skiftelovens §125 særregler, for så vidt som det skal oppnevnes 3 skjønnsmenn, idet skiftedommeren ikke skal delta i granskingen og verdsettingen, §125 annet ledd. Denne bestemmelse er ikke endret ved de nye lovregler. Derimot er den tidligere §125 tredje ledd om overtakster opphevet. Paragrafens femte ledd er blitt fjerde ledd, men bestemmer som tidligere at «om skiftetakster får for øvrig de alminnelige bestemmelser om skjønn tilsvarende anvendelse så langt de passer».
Jeg kan ikke finne det tvilsomt at de nye lovregler må forstås slik at skjønnsmenn til skiftetakster skal oppnevnes etter skjønnslovens §12, jfr. §14, etter samme regler som for skjønn ellers. Verken i bestemmelsenes ordlyd eller i forarbeidene er det holdepunkt for noen annen forståelse. Tvert om, den omstendighet at overtakst er bortfalt også når det gjelder skiftetakster, taler imot at det til den ene takst som skal avholdes, selv i en overgangsperiode, skulle kunne tas takstmenn fra utvalg for skjønn etter den tidligere skjønnsordning. Skiftelovens §125 fjerde ledd om at reglene i skjønnsloven kommer til anvendelse så langt de passer, kan åpenbart ikke tillegges den betydning som den ankende part gjør gjeldende. Bare dersom skjønn var begjært før 1. januar 1974, og skjønnet derfor skulle gå etter den tidligere skjønnsordning, kunne det for disse takster oppnevnes skjønnsmenn fra de tidligere utvalg.
Skiftetakst ble her begjært den 30. mai 1975, og da skulle takstmenn ha vært oppnevnt fra det nye utvalg etter skjønnslovens §14 første ledd, jfr. §12 annet ledd.
Jeg er videre av den oppfatning at den feil som her foreligger, må lede til at skiftetaksten oppheves.
Etter tvistemålslovens §384 annet ledd nr. 1 skal det tillegges ubetinget virkning at en rett ikke er lovlig besatt. Dette gjelder også skjønnsretter. Dog skal det ikke tillegges ubetinget virkning at en sak feilaktig er pådømt med domsmenn, med domsmenn av det alminnelige utvalg i stedet for av det særlige, eller med oppnevnte domsmenn i stedet for uttrukne, og feilen ikke gjøres gjeldende som ankegrunn.
Det tilfelle som foreligger i denne sak, går ikke inn under ordlyden av særregelen i §384 annet ledd nr. l. Og det er etter min mening heller ikke grunnlag for ved en utvidende eller analogisk tolking å anvende denne regel på et tilfelle som det foreliggende.
Bestemmelsen i skjønnslovens §14 om fylkesvis oppnevnte utvalg må ses i sammenheng med at det ikke lenger er adgang til overskjønn, og at man ønsket å sikre at den ene skjønnsrett ble sammensatt av særlig kvalifiserte skjønnsmenn og på et bredere
Side:811
geografisk grunnlag enn tidligere. Så sentralt som denne bestemmelse står i den nye skjønnsordning, kan retten - etter min oppfatning - ikke sies å være lovlig besatt når oppnevning har funnet sted utenfor dette utvalg. Jeg mener at det er hovedregelen i §384 annet ledd nr. 1 som her kommer til anvendelse, slik at den feil som er begått, må tillegges ubetinget virkning.
Den ankende part har forgjeves anvendt anke over lagmannsrettens dom. Etter tvistemålslovens §180 første ledd skal hun da ilegges saksomkostninger til motparten, med mindre retten på grunn av særlige omstendigheter finner å burde frita henne.
Den feil som har ført til opphevelse av skiftetaksten i Høyesterett, ble opplyst på et sent tidspunkt under ankeforberedelsen for Høyesterett, noe ingen av partene kan Iastes for. Under disse omstendigheter, og slik denne sak i det hele ligger an, finner jeg at det bør ha sitt forblivende med lagmannsrettens omkostningsavgjørelse.
Ankemotparten har levert omkostningsoppgave som for så vidt angår ankesaken for Høyesterett oppgir utlegg til kr. 1.166. Etter omstendighetene antar jeg at det bør tilkjennes omkostninger for Høyesterett med kr. 6.000.
Jeg stemmer for denne kjennelse:
Skiftetaksten oppheves. Ny takst blir å avholde med skjønnsmenn oppnevnt etter reglene i skjønnslovens §12, jfr. §14 første ledd.
Lagmannsrettens omkostningsavgiørelse stadfestes. I saksomkostninger for Høyesterett betaler Berit Stensby til Jan Spikkerud 6.000 - seks tusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts kjennelse.
Dommer Schweigaard Selmer: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Egil Endresen, Michelsen og Andreas Endresen: Likeså.