Rt-1978-1475

Instans:	Høyesterett - Kjennelse
Dato:	1978-12-08
Publisert:	Rt-1978-1475
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 193B/1978
Parter:	Statsadvokat Magnar Flornes, aktor mot A, og A Reklame A/S (forsvarer høyesterettsadvokat Hans Stenberg-Nilsen).
Forfatter:	Mellbye, Bølviken, Egil Endresen, Elstad, Andreas Endresen
Lovhenvisninger:	Markedsføringsloven (1972) §17, §2, Straffeprosessloven (1887) §392, LOV-1972-06-16-§2, §19, Markedsføringsloven (1972)

Dommer Mellbye: Oslo byrett avsa 4. september 1978 dom med denne domsslutning:

«1. A, født xx.xx.1938, dømmes for forseelse mot lov om kontroll med mar- kedsføring av 16. juni 1972 §17 annet ledd, jfr første ledd, jfr. §2, første og annet ledd til en bot til statskassen stor kr. 4000,- - firetusen kroner - eller hvis boten ikke betales en straff av fengsel i 5 - fem - dager. Saksomkostninger idømmes ikke.

2. Firmaet A Reklamebyrå A/S v/styrets formann A dømmes etter mar- kedsføringslovens §17 femte ledd til en bot til statskassen stor kr. 20000,- - tyvetusen kroner

Side:1476

Saksomkostninger idømmes ikke.»

Så vel de domfelte som politimesteren i Oslo har anket over straffutmålingen, henholdsvis til nedsettelse og til skjerpelse av bøte- straffene.

Saksforholdet fremgår av byrettens domsgrunner.

De domfeltes forsvarer for Høyesterett har utenom anken påstått byrettens dom opphevet på grunn av mangelfulle domsgrunner og uriktig lovanvendelse, jfr. straffeprosesslovens §392 første og annet ledd. Byretten har - anføres det - lagt til grunn at domfelte A ikke har hatt noen direkte befatning med eller noe kjennskap til formid- lingen av de to annonser fra byrået til avisene. Hans ansvar er bygget på at han har forsømt sin plikt som daglig leder for byrået til å gi insIrukser og innføre arbeidsrutiner og kontrollopplegg som gir til- strekkelig sikkerhet mot formidling av annonser hvis innhold strider mot markedsføringsloven. Byretten har funnet at denne forsømmelse er særlig fremtredende etter at den første annonse var påtalt av Forbrukerombudsmannen. Forsvareren peker på at byretten angåen- de disse forhold bare har gjengitt den generelt formulerte beskrivelse i foreleggendc og helt har unnlatt å gjøre rede for hvilke instrukser som gjaldt, hvilke arbeidsrutiner som forelå og hvilke kon- trollopplegg som var innført. Det er da intet grunnlag for å vurdere om domfelte i noen av disse punkter har vist forsømmelighet, det være seg i den generelle tilrettelegning av virksomheten eller i de konkrete tiltak som reaksjonen på den første annonse burde utløst.

Videre peker forsvareren på at byretten ikke har foretatt noen nærmere vurdering av på hvilket grunnlag de påtalte annonser er i strid med markedsføringslovens §2 første ledd. Dette henger etter forsvarerens oppfatning sammen med at byretten overhodet ikke har gjort rede for hvilken ytelse annonsøren solgte. Det eneste som finnes om dette er gjengivelse av et vitneprov som karakteriserer ytelsen som en «kaloritabell», men hvorvidt dette er en dekkende karakteristikk, har byretten ikke uttalt seg om.

Jeg finner at byrettens dom med hovedforhandling må oppheves av de grunner forsvareren har anført.

Foreleggene, som tjener som tiltalebeslutning, gjelder innrykking av likelydende annonse en gang i hver av to dagsaviser. Straffekravet må begrunnes med domfelte A's forhold til disse to konkrete annonseformidlinger. Byretten har lagt til grunn at A ikke har hatt noe kjennskap til eller annen direkte befatning med disse konkrete formidlinger. Men skal han da, slik byretten har antatt, likevel kunne bli strafferettslig ansvarlig for disse konkrete formidlinger, må det etter mitt syn gjøres klart hvorledes annonsebestillingene er kommet inn til byrået, hvorledes de der er bearbeidet og av hvem, og hvorle- des bcstillingene til avisene er ekspedert. Det må videre vurderes om det som således er passert, er skjedd i strid med eller i overensstem- melse med foreliggende instrukser og arbeidsrutiner. Er det her be- gått en feil av noen ansatt, må det vurderes om kontrollopplegget har vært tilstrekkelig, og om kontrollapparatet i tilfelle har fungert plikt- messig. Er det på den annen side handlet korrekt etter instrukser og

Side:1477

arbeidsrutiner, melder spørsmålet seg om systemet har holdt et faglig akseptabelt nivå. I alle tilfelle melder det spørsmål seg om domfelte personlig kan klandres for eventuelle mangler ved systemet, eller om ansvaret for dette på forsvarlig vis er delegert til en medarbeider. Jeg nevner i denne sammenheng den ordning som er etablert på bransje- basis av reklamebyråerne med utpeking av en faglig kvalifisert med- arbeider som «reklamerettslig ansvarlig» som personlig skal kon- trollere alt reklamemateriales forhold til markedsføringsloven før materiellet går ut av byrået. Byrettens dom gir intet grunnlag for å vurdere noen av disse spørsmål som imidlertid etter mitt syn er avgjørende for om domfelte A kan gjøres ansvarlig for de to annon- seformidlinger når disse skjedde uten hans kunnskap eller annen direkte medvirkning. Domsgrunnene etterlater nærmest det inntrykk at begge oppdrag er kommet inn till byrået på usedvanlig måte, et forhold som eventuelt reiser ytterligere spørsmål i relasjon til A's strafferettslige ansvar.

Dette er etter mitt syn avgjørende for at byrettens dom med hovedforhandling må oppheves. I anledning forsvarerens ytterligere anførsler skal jeg bare bemerke at selv om de påtalte annonser etter sin ordlyd å dømme høyst sannsynlig er i strid med markedsførings- lovens §2 første ledd, bør det være selvsagt i en sak av denne karakter at det gjøres rede for de ytelser annonsen gir tilbud om, og foretas en vurdering av ytelsen i forhold til annonsens tekst. Dette kan være av betydning for straffbarheten, men er i alle fall av vesentlig betydning for straffutmålingen vedgørende en villedende annonse. Videre antar jeg at det må være uriktig når det i en sak om villedende avisannonser søkes straffehjemmel ikke bare i markedsfø- ringslovens §2 første ledd, men også i §2 annet ledd. Jeg viser til lovens §19 annet ledd.

De mangler som kleber ved avgjørelsen av straffekravet mot A, kleber også ved avgjørelsen om bot for selskapet. Dommen må derfor oppheves i sin helhet.

Jeg stemmer for denne

kjennelse:

Byrettens dom med hovedforhandling oppheves.

Dommer Bølviken: Jeg er enig med førstvoterende.

Dommerne Egil Endresen, Elstad og Andreas Endresen: Likeså.

Av byrettens dom (dommer Torjus Aarnes med domsmenn):

A, født xx.xx.1938, - - - disponent og daglig leder av fa. A Reklamebyrå A/S samt styrets formann, - - - han er ustraffet og heller ikke bøtelagt.

Ved forelegg utferdiget av Oslo politikammer den 12. oktober 1977, rettet av aktor under hovedforhandlingen, er A forelagt en bot till statskassen stor kr. 7000, eller hvis boten ikke betales, en straff av fengsel i 8 dager, for forseelse mot

lov om kontroll av markedsføring av 16. juni 1972 §17, første og annet ledd, jfr. §2, første og annet ledd, - - -

Side:1478

ved høsten 1976 og våren 1977 - som disponent og daglig leder av A Reklamebyrå A/S - - -og som sådan bl.a. ansvarlig for firmaets annonseformidling - i forbindelse med firma B Import og Agentur' s markedsføring av en vitenskapelig metode for slanking - rekvirerte en annonse for firma B Import og Agentur i Verdens Gang den 9.10.1976 og gjentok tilsvarende annonse i Dagbladet den 8.3.1977 under overskriften «Slank på bare fire uker» og med anførsler om å bli slank «uten sulting», «uten beinhard gymnastikk» m.m. - eller å ha vært ansvarlig for bestillingen av de nevnte annonser bl.a. ved ikke å ha gitt tilstrekkelig instruksjon til annonseavdelingen og forsømt å innføre arbeidsrutiner som ga tilstrekkelig sikkerhet mot at reklamebyrået kom til å rekvirere slike annonser som inneholdt villedende produktbeskrivelser og som var egnet til å påvirke etterspørselen - eller å ha medvirket hertil.

Videre har Oslo politikammer samme dag utferdiget forelegg mot firma A Reklamebyrå A/S v/styrets formann A og som etter aktors rettelse under hovedforhandlingen lyder slik:

Lov om kontroll med markedsføring av 16. juni 1972 §17 femte ledd bestemmer at - - -.

I medhold av nevnte bestemmelse ilegges firmaet A Reklamebyrå A/S en bøtestraff til statskassen på kr 40 000 - førtitusen - idet overtredelsen, beskrevet nedenfor, er foretatt for å fremme firmaets interesser eller firmaet må antas å ha hatt en vesentlig økonomisk fordel av de handlinger som dets disponent og daglig leder A har foretatt i forbindelse med en «markedsføring» høsten 1976 og våren 1977 slik som angitt i et annet forelegg av dags dato som er utferdiget mot disponent A personlig og hvor siktelsen lyder: - -

Den 7. oktober 1976 rekvirerte A Reklamebyrå A/S (tiltalte nr. 2) en annonse for firma B Import og Agentur i Verdens Gang. Annonsen kom inn i Verdens Gang lørdag 9. oktober 1976. Annonsen gjaldt markedsføring av en vitenskapelig metode for slanking. Den er innledet med ordene «Vitenskapelige metoder triumferer over skjemmende fettpolster og overvekt» og det er vist til dr. med. Fride som har utviklet et nytt slankesystem som effektivt bekjemper «fettpansret og gjør Dem slank, samtidig som overflødig vann i kroppen forsvinner». Det er videre sagt i annonsen at dette er mulig å oppnå «uten sulting», «uten beinhard gymnastikk» m.m. idet disse ordene er fremhevet med større typer. Det er også i annonsen opplyst at man spiser normalt og godt og allikevel forsvinner fettet fordi «De hver dag inntar færre kalorier enn kroppen forbruker». Dette siste er imidlertid anført med de vanlige bokstavtyper i annonsen. Annonsen inneholder også henvisning til et tilfelle hvor en husmor fra Zurich gikk ned 23 kg på bare 5 uker etter å ha fulgt dr. med. Frides slankesystem. Til slutt i annonsen er det sagt at bestilling av systemet kan skje til dr. med. Fride, B Import og Agentur.

Forbrukerombudsmannen henvendte seg pr. telefon til disponent A (tiltalte nr. 1) vedr. nevnte annonse. Denne telefonsamtalen ble etterfulgt av brev av 2. november 1976 fra Forbrukerombudsmannen til A Reklamebyrå A/S. Det ble i brevet bedt gitt opplysninger om nærmere angitte annonser som B tidligere hadde hatt inne i aviser m.v. Tiltalte nr. 2 besvarte Forbrukerombudsmannens brev ved brev av 14. januar 1977. Det blir i brevet opplyst at bl.a. ovennevnte slankeannonse ble innrykket i avisen gjennom reklamebyrået. Det fremgår også av brevet at byrået har sett det bakgrunnsmateriale som annonsen bygger på, og ut fra dette hadde ikke byrået

Side:1479

funnet grunnlag for å unnlate å rekvirere annonsen.

Den annen annonse som er nevnt i foreleggene ble rekvirert av tiltalte nr. 2 den 7. mars 1977 og annonsøren er den samme, B. Annonsen ble bestilt innrykket i Dagbladet og kom inn i avisen tirsdag 8. mars 1977. Annonsen omhandler den samme slankemetode som annonsen i Verdens Gang og er likelydende med nevnte annonse.

Tiltalte nr. 1 har forklart at han er disponent for og daglig leder av firmaet A Reklamebyrå A/S, samt styreformann i selskapet. Han eier 50% av aksjene i selskapet. Aksjekapitalen er på kr. 100 000 og selskapet ble stiftet i 1966. De to annonsene som foreleggene omhandler har byrået bare hatt formidlingen av, d.v.s. at annonsen ikke er produsert i byrået. Byrået har hatt forretningsforbindelse med B når det gjelder formidling av annonser, fra mars 1975. Byrået har besørget innrykket i media for B bortimot 60 annonser. Det har bare dreiet seg om ren formidling av annonser for nevnte firma, idet B har hatt forbindelse med en egen reklamekonsulent, C som har forklart seg som vitne nr. 2. C drev egen virksomhet som reklamekonsulent. På den tiden det her gjelder leide han kontorer hos A Reklamebyrå A/S. C har fra april dette år vært ansatt som tegner i reklamebyrået. Når det gjelder annonsen i Verdens Gang, var det C som sjekket denne annonsen og rekvisisjonen av annonsen er skrevet ut av en sekretær i annonseavdelingen i A Reklamebyrå A/S.

Tiltalte har videre forklart at når det gjelder Dagbladannonsen, har kunden B gått direkte til byråets annonseavdeling. C var da på ferie. Sekretæren i annonseavdelingen har skrevet ut manus på annonsen og foretatt rekvisisjon på vegne av byrået. Tekstforslaget til annonsen var satt opp av disponenten i B. B forsøkte å få rykket inn annonsen i andre aviser også, men tiltalte fikk stoppet dette. Han var imidlertid for sent ute til å få stoppet Dagblad-annonsen. Det var således ikke etter hans ønske at denne annonsen kom inn. Tiltalte har opplyst at han ikke hadde direkte kjennskap til førstnevnte annonse i Verdens Gang. Tiltalte har erkjent at han var klar over at byrået også var ansvarlig for annonser som byrået bare hadde formidlingen av. Tiltalte har erkjent at rekvireringen av annonsene objektivt var i strid med §2 i markedsføringsloven. Rekvireringen av annonsene må imidlertid sees som et hendelig uhell, som han som disponent for firmaet ikke kan gjøres ansvarlig for.

Underdirektør Fredrik Stang Heffermehl hos Forbrukerombudsmannen har som vitne bl.a. opplyst at han etter at den første annonsen sto innrykket i Verdens Gang, hadde en grundig samtale med disponent A (tiltalte nr. I) og det ble også stilt disponent A en rekke spørsmål i et senere brev fra Forbrukerombudsmannen. I forbindelse med den andre annonsen ble vitnet kontaktet av Verdens Gang som avviste annonsen etter råd fra vitnet. Han husker at annonsen noen dager senere kom i Dagbladet. Når det gjelder annonsen som sådan, gir den inntrykk av noe helt nytt på slankeområdet. Etter vitnets oppfatning dreier det seg om en kynisk form for villedende markedsføring på et psykologisk og sosialt problematisk felt. Etter Forbrukerombudsmannens oppfatning var bruken av testimoniet av en dame i Zurich helt uforsvarlig. Vekttapet kan også skyldes helt andre ting enn slanking. Det blir villedende dersom man ikke holder seg innenfor et vekttap som ville være normalt. Det som i dette tilfellet ble tilbudt de leserne som foretok bestillingen etter annonsen, var en kaloritabell.

Side:1480

Retten skal for øvrig bemerke:

Tiltaltes firma A Reklamebyrå A/S er et autorisert reklamebyrå. Det stilles strenge krav til et autorisert reklamebyrå. Lederen av et slikt reklamebyrå må ha god innsikt i bransjens interne avtaler og de lovmessige reguleringer som reklamebransjen er underlagt. Han bør også ha en reklamefaglig bakgrunn og han må være godkjent som byråleder av Autorisasjonsnemnden. Byrådet må videre bl.a. ha faglig kvalifiserte konsulenter og de må utføre sin funksjon som objektive rådgivere. Dette er et krav som reklamebyråbransjen selv stiller til et byrå som skal være autorisert. Autoriserte Reklamebyråers Forening har også tatt initiativ til en ordning med reklamerettslig ansvarlige - RRA. Ordningen innebærer at det innenfor et hvert autorisert reklamebyrå skal arbeide en eller flere personer med ansvar for å vurdere alle reklamearbeider i relasjon til markedsloven. I grunnregler for reklamepraksis, revidert 1973, vedtatt av Det Internasjonale Handelskammer, bl.a. godkjent og tiltrådt av Autoriserte Reklamebyråers Forening er det bl.a. bestemt at all reklame skal være forenlig med gjeldende lov og rett. Den skal være hederlig og vederheftig.

Retten har funnet det bevist at tiltalte nr. 1 som disponent og daglig leder av A Reklamebyrå A/S, samt styreformann, og som sådan ansvarlig for firmaets annonseformidling, i forbindelse med firma B Import og Agentur's markedsføring av en vitenskapelig metode for slanking - rekvirerte en annonse for nevnte firma i Verdens Gang den 9. oktober 1976 og tilsvarende annonse i Dagbladet den 8. mars 1977 under overskriften «Slank på bare fire uker» og med anførsel om å bli slank «uten sulting», «uten beinhard gymnastikk» m.v. - idet han må anses å være ansvarlig for bestillingen av de nevnte annonser bl.a. ved ikke å ha gitt tilstrekkelig instruksjon til annonseavdelingen og forsømt å innføre arbeidsrutiner og kontrollopplegg som ga tilstrekkelig sikkerhet mot at reklamebyrået kom til å rekvirere slike annonser som inneholdt villedende produktbeskrivelser og som var egnet til å påvirke etterspørselen.

Retten har funnet det klart at den fremstilling eller beskrivelse som nevnte annonser gir må anses som villedende og dermed i strid med de krav som stilles i markedsføringslovens §2, første og annet ledd. Tiltalte har også erkjent at annonsene objektivt må anses å være i strid med loven. Når det gjelder de subjektive vilkår for straff, har retten funnet at tiltaltes handlinger må betegnes som klart uaktsomme, idet det må bebreides tiltalte som uaktsomt forhold at han hadde forsømt å innføre arbeidsrutiner med kontrollopplegg som ga tilstrekkelig sikkerhet mot at reklamebyrået rekvirerte slike annonser som ovenfor nevnt. Tiltalte burde i alle fall hatt en sterk oppfordring til å sørge for innføringen av en tilfredsstillende kontrollordning etter den samtalen som han hadde hatt med Forbrukerombudsmannen vedr. den første annonsen i Verdens Gang og som førte til en nærmere skriftveksling om forholdet. At tiltalte etter dette da ikke sørget for å få opprettet tilfredsstillende kontrollrutiner, må bebreides tiltalte som kvalifisert uaktsomhet.

Retten har etter dette funnet at A må bli å dømme i samsvar med forelegget for forseelse mot markedsføringslovens §17 annet ledd, jfr første ledd, jfr. §2, første og annet ledd.

Retten finner at straffen passende kan settes til en bot til statskassen stor kr. 4 000, eller hvis boten ikke betales, en straff av fengsel i 5 dager.

I skjerpende retning er det tatt hensyn til at det i slike tilfeller som det

Side:1481

foreliggende er nødvendig med en streng reaksjon for at lovens regler skal kunne få gjennomslagskraft. Det er både av spesialpreventive og allmenpreventive grunner ønskelig med en markert reaksjon selv om den direkte avkastning for tiltalte nr. 1 og 2 må anses som liten. Annonsene må betraktes som et ledd i den forretningsforbindelse som tiltalte hadde hatt med annonsøren i en lengre tid. I formildende retning er det ikke noe særskilt å bemerke.

Når det gjelder forelegget mot firmaet A Reklamebyrå A/S, har retten funnet det klart at de straffbare overtredelser som firmaets disponent har gjort seg skyldig i og som er beskrevet foran, er foretatt på vegne av selskapet, samtidig som de er foretatt for å fremme selskapets økonomiske interesser. Dette er etter markedsføringslovens §17 femte ledd tilstrekkelig til at også selskapet kan idømmes bøtestraff. Retten har funnet at bøtestraff også bør idømmes selskapet. Bøtestraff på selskapets hånd må anses ønskelig for at loven skal nå sitt formål.

Retten har funnet at firmaet A Reklamebyrå A/S bør idømmes en bot til statskassen stor kr. 20 000.

På bakgrunn av de forholdsvis store bøter som er idømt, finner ikke retten grunn til å idømme saksomkostninger verken for tiltalte A eller for firmaet.

Dommen er enstemmig. - - -