Rt-1978-1552
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1978-07-28 |
| Publisert: | Rt-1978-1552 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 212 K/1978 |
| Parter: | Staten v/politimesteren i Halden mot fru A og A (advokat H. G. Strømsæther). |
| Forfatter: | Bølviken, Elstad, Christiansen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §35, §37, §37c, Straffeprosessloven (1887) §212, Tvistemålsloven (1915) §404 |
Dommerne Bølviken, Elstad og Christiansen.
A innførte i 1972 et seilbåtskrog m.v. fra Sverige utenom tollvesenets kontroll. Før tiltale ble reist var straffansvaret foreldet. Ved Eidsivating lagmannsretts dom av 1. september 1977 ble han imidlertid dømt til å tåle inndragning av verdien av det ulovlig innførte båtskrog med kr. 40 000, og det ble bestemt at båtskroget heftet for inndragningsbeløpet.
Ved forhørsrettens beslutning av 21. februar 1975 var det i medhold av straffeprosesslovens §212 tatt beslag i seilbåtskroget som ble angitt «tilhørende» A.
Inndragningsbeløpet ble ikke betalt og tvangsauksjon ble begjært. A's hustru påklaget namsmannens beslutning om å ta auksjonsbegjæringen tilfølge med den begrunnelse at skroget tilhørte ektefellene sammen som tingsrettslig sameie. Namsretten tok ikke klagen §tilføl-
Side:1553
ge, men Eidsivating lagmannsrett avsa 7. juni 1978 kjennelse for at tvangsauksjonen ble nektet frenimet. Lagmannsretten la til grunn at fru A hele tiden hadde eiet en halvpart av §båtskroget. Når hun ikke hadde vært part i den sak som førte til at hennes mann ble pålagt inndragning med kr. 40 000, var bestemmelsen om at hele båtskroget heftet for inndragningsbeløpet, ikke bindende for henne. Det forelå derfor ikke tvangsgrunnlag overfor fru A.
Politimesteren i Halden påkjærte lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg som bemerket:
«Kjæremålet gjelder lagmannsrettens lovtolking, jfr. tvistemålslovens §404 nr. 3.
Lagmannsretten har lagt til grunn at «fru A eier halvparten av båtskroget, og at dette har vært situasjonen den hele tiden». På dette faktiske grunnlag kommer lagmannsretten til at den begjærte tvangsauksjon over hele b§åtskroget må nektes fremmet, idet fru A ikke var part i den sak som førte til at hennes mann ble pålagt en inndragning på kr. 40 000, og bestemmelsen om at hele båtskroget hefter for inndragningsbeløpet er da ikke bindende for henne. Lagmannsrettens oppfatning er med andre ord at det ikke foreligger tvangsgrunnlag mot fru A.
Utvalget kan ikke se at lagmannsrettens avgjørelse hviler på feilaktig tolking av noen lovforskrift. Straffelovens §35 tredje ledd, annet punktum, kan ikke forstås slik at bestemmelse om heftelse er bindende for en eier som ikke er gjort til part, medmindre straffelovens §37c kommer til anvendelse. Etter denne bestemmelse behøver ikke eieren gjøres til part, men den gjelder bare for ukjente eiere og for eiere uten kjent oppholdssted i riket.»
Under saksforberedelsen for lagmannsretten ble det krevet at to skjønnsmenn - oppnevnt av forsikringstaker og branntrygdelag til å fastslå forsikringsverdien av en bygning - skulle fremlegge notater etc. som hadde dannet grunnlag for deres skjønn. Lagmannsretten avslo å ta begjæringen tilfølge, og kjæremålsutvalget forkastet kjæremål over denne avgjørelse under henvisning til Rt-1952-636.