Rt-1978-1558
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1978-09-07 |
| Publisert: | Rt-1978-1558 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 228 K/1978 |
| Parter: | A/S Sinsenterrassen 1-9 (advokat Helge Høverstad) mot A (advokat Knut Løfsnes). |
| Forfatter: | Tønseth, Holmøy, Egil Endresen |
| Lovhenvisninger: | Husleieloven (1939) §31 |
En mann hadde bodd sammen med en kvinnelig leietager i 25 år i et såkalt papirløst ekteskap. Leietageren avgikk ved døden, og mannen ble begjært utkastet fra leiligheten.
Oslo namsrett fant at mannens stilling i forhold til leietageren ikke gikk inn under begrepet «ektefelle» i husleielovens §31 tredje ledd og avsa 6. april 1978 kjennelse for utkastelse. Eidsivating lagmannsrett kom derimot i kjennelse av 30. mai 1978 til at den hjemmel mannen påberopte seg ikke kunne ansees «åpenbart uholdbar». Det ble bl.a. vist til endringene i samlivsformene de siste 20 år.
Gårdeieren påkjærte til kjæremålsutvalget som bemerket:
«Høyesteretts kjæremålsutvalg er kommet til at kjæremålet må tas til følge.
Det er ikke som lagmannsretten legger til grunn plass for en slik utvidende/analogisk tolkning av husleielovens §31 tredje ledd. Dette er en positiv lovbestemmelse som uttømmende regulerer hvem som har rett til å tre inn i leieforhold ved leietakerens død. Spørsmålet om å likestille et «papirløst ekteskap» med ekteskap er et tvilsomt og vanskelig rettspolitisk spørsmål som det må tilligge lovgiveren å ta standpunkt til, og hvor det ville være betenkelig for domstolene å begi seg inn på en slik rettsskapende virksomhet. At en samboer ikke omfattes av lovregelen i husleielovens §31 tredje ledd, vil være tilfellet uansett om samlivet har manifestert seg utad i forhold til utleieren eller ikke.
Problemstillingen når det gjelder retten til å tre inn i et leieforhold er annerledes enn det forhold man i en del tilfelle kan stilles overfor når det gjelder oppgjør mellom partene og mellom en gjenlevende samboer og den annens arvinger, hvor det kan komme på tale å anvende alminnelige rettsregler såsom reglene om sameie, stilltiende avtaler og godtgjørelse for arbeid og liknende. Slike regler kan føre til tilnærmet samme resultater som de positive regler for ektefeller. I forhold til tredjemann, huseieren er det ikke spørsmål om regler av denne art.
Det er på det rene at leieforholdet overfor dødsboet er oppsagt uten at det er reist sak om gyldigheten av oppsigelsen, og kjæremotparten har derfor en åpenbar uholdbar hjemmel for sin fortsatte besittelse av leieobjektet. Namsrettens kjennelse blir derfor å stadfeste.
Den kjærende part har påstått seg tilkjent saksomkostninger for alle tre rettsinstanser. Kravet tas til følge for så vidt angår sakens behandling i kjæremålsutvalget. Saksomkostningene fastsettes til kr. 300.
Kjennelsen er enstemmig.»