Rt-1978-1574
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1978-12-22 |
| Publisert: | Rt-1978-1574 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 368 K/1978. |
| Parter: | Reidar O. Samuelsen m.fl. (advokat Thorvald Prebensen) mot Ivar Kristiansen v/hjelpeverge Norman L. Jacobsen (høyesterettsadvokat Bjørn Ove Lund). |
| Forfatter: | Lorentzen, Christiansen, Sinding-Larsen |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §262, Tvistemålsloven (1915) §404 |
Dommerne Lorentzen, Christiansen og Sinding-Larsen.
Ivar Kristiansen overførte under sin rekonvalesenttid etter hjerneslag aksjemajoriteten i selskapet Ivar Kristiansen A/S til Reidar O. Samuelsen. Han anla senere ved hjelpeverge sak for å få transaksjonen omstøtt, men tapte saken i Oslo byrett.
Samtidig med ankeerklæring begjærte han midlertidig forføyning for å hindre at aksjekapitalen i firmaet ble forhøyet fra kr. 10 000 til kr. 60 000 før endelig dom var falt i saken. Begjæringen var rettet mot Reidar Samuelsen, Ivar Kristiansen A/S og Ingvild Samuelsen som også var aksjonær.
Oslo namsrett tok 28. august 1978 kravet tilfølge. Eidsivating lagmannsrett stadfestet 1. november 1978 namsrettens kjennelse. I et videre kjæremål bemerket Høyesteretts kjæremålsutvalg:
Det foreliggende kjæremål er rettet mot lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål mot namsrettens avgjørelse. Kjæremålsutvalgets kompetanse er derfor begrenset av bestemmelsene i tvistemålslovens §404. De anførsler som er gjort gjeldende i kjæremålet er i stor utstrekning av slik art at de ikke kan prøves av utvalget.
Kjæremålsutvalget finner ikke at det er bygget på uriktig tolking av en lovforskrift, fordi om lagmannsretten har lagt til grunn at et krav som er forkastet av Oslo byrett, likevel er sannsynliggjort uten at det er fremkommet nye opplysninger.
Kjæremålsutvalget finner heller ikke at det beror på en uriktig tolking av tvangsfullbyrdelseslovens §262 når kravet om midlertidig forføyning er tatt til følge også overfor Ivar Kristiansen A/S og Ingvild Samuelsen. At disse ikke er parter i den verserende sak om omgjøring av aksjesalg, er ikke avgjørende. Midlertidig forføyning etter §262 kan treffes også om det ikke verserer sak mellom partene. Det kan i så fall etter begjæring av saksøkte settes en frist for saksøkeren innen hvilken søksmål må være reist, men slik begjæring er ikke fremsatt i denne sak. Lagmannsretten har funnet at gjennomføringen av Ivar Kristiansens krav om omgjøring av aksjesalget vil bli i vesentlig grad vanskeliggjort om generalforsamlingsbeslutningen om aksjeutvidelse gjennomføres. Når det bygges på denne vurdering - som Høyesteretts kjæremålsutvalg ikke kan overprøve - finner utvalget at tvangsfullbyrdelseslovens §262 gir hjemmel for å forby gjennomføring av generalforsamlingsbeslutningen inntil tvisten om omgjøring av aksjesalget er avgjort, og til å rette forbudet såvel mot de aksjonærer som har stemt for beslutningen, som mot selskapet.
Side:1575
Kjæremålsutvalget kan ikke se at det foreligger noen saksbehandlingsfeil som kan føre til opphevelse av lagmannsrettens kjennelse. Lagmannsretten har basert avgjørelsen om at det ikke skal kreves sikkerhetsstillelse, på at retten mener at forføyningen ikke vil føre til tap. Dette er en tilstrekkelig begrunnelse, idet utvalget som nevnt ikke kan prøve bevis- og rettsanvendelsesskjønnet.
Etter dette blir kjæremålet å forkaste.
Side:1576