Rt-1978-300
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1978-03-11 |
| Publisert: | Rt-1978-300 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 37B/1978 |
| Parter: | Statsadvokat Jostein Erstad, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Johan Hjort). |
| Forfatter: | Tønseth, Michelsen, Løchen, Christiansen, Andreas Endresen |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §22, Straffeprosessloven (1887) §310, §374, Straffeloven (1902) §63, Straffeloven (1902), §12, §31, §3 |
Dommer Tønseth: I straffesak mot A avsa Nordre Sunnmøre herredsrett den 9. november 1977 dom med denne domsslutning:
«A, født xx.xx.1951, bor Eidsbygda, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven av 18.6.1965 §31, jfr. §22, 1. ledd, jfr. §3, jfr. §12, 1. ledd, 1. punktum til en straff av fengsel i 24 - tjuefire - dager. A tilpliktes å betale kr. 1 000 - kronerettusen - i saksomkostninger til statskassen.»
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene.
Domfelte har påanket dommen idet han mener at straffen burde vært gjort betinget. Han påberoper seg den lange tid som gikk mellom de straffbare forhold og pådømmelsen. Han mener også at han ikke skulle vært pålagt å betale saksomkostninger.
Jeg har funnet at anken bør tas til følge. Ved domsavsigelsen var det gått 2 år og 3 måneder siden de straffbare handlinger, i dag er det gått i alt 2 år og 7 måneder. Jeg kan ikke ut fra de foreliggende
Side:301
opplysninger se at domfelte i særlig grad kan belastes for tidsforløpet. Påtalemyndigheten har påberopt seg at dette skyldtes vanskeligheter med å få forkynt innkallelser til rettsmøter i saken fordi domfeltes oppholdssted ihvertfall i lange tidsrom var ukjent for politiet. Det er også riktig at han har vekslet mellom tre adresser, men disse har alle vært innen et forholdsvis begrenset område. Politikammeret hadde også kontakt med ham flere ganger i det aktuelle tidsrom, og det foreligger ikke opplysninger som tyder på at han med hensikt har holdt sitt oppholdssted skjult for politiet. Alt i alt antar jeg den lange tid som er forløpet, bør ha til følge at straffen gjøres betinget.
Domfelte har hatt beskjedne inntekter, og jeg finner det rimelig at han blir fritatt for å betale saksomkostninger for herredsretten.
Jeg stemmer for denne
dom:
I herredsrettens dom gjøres disse endringer:
1. Fullbyrdelsen av straffen utstår i samsvar med reglene i straffelovens 52 flg. med en prøvetid på 2 - to - år.
2. Bestemmelsen om saksomkostninger går ut.
Dommer Michelsen: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Løchen, Christiansen og Andreas Endresen: Likeså.
Av herredsrettens dom (dommerfullmektig Einar With med domsmenn):
Politimesteren i Sunnmøre utferdiget den 17. februar 1976 slik tiltalebeslutning:
«A, født xx.xx.1951, - - -, settes under tiltale ved Nordre Sunnmøre herredsrett, for forseelse mot vegtrafikkl. av 18.6.65 §31, jfr.
I. §22, 1. ledd - - -
derved at han den 9. august 1975 kl. ca. 0120 i Geiranger sentrum, førte personbil UE-33494, mens han var påvirket av alkohol, jfr.
II. §3 - - -
derved at han til tid og sted som nevnt i pkt. I, som fører av den der beskrevne motorvogn ikke kjørte tilstrekkelig aktsomt og varsomt i det han foretok forbikjøring av UE-30469 i vegkrysset med Marok suvenirbutikk, slik at sammenstøt oppstod da UE-30469 var i ferd med å gjennomføre sving til venstre, og skade oppstod på materiell, jfr.
III. §12, 1. ledd, 1. pkt. - - -
derved at han etter det i pkt. II nærmere beskrevet trafikkuhell, unnlot straks å stanse, men fortsatte kjøringen utover rv. 58.»
Tiltalte møtte ikke til hovedforhandlingen til tross for at han var lovlig stevnet. Retten besluttet å fremme saken i medhold av straffeprosesslovens §310, jfr. §374. - - -
Retten finner på grunnlag av sakens bevisligheter å legge følgende faktiske forhold til grunn:
Fredag den 8. august 1975 drog tiltalte sammen med noen venner til Geiranger for å tilbringe helgen der. Turen startet i Ålesund ca. kl. 17.00.
Side:302
Retten legger til grunn at tiltalte i bilen på veg til Geiranger drakk litt pils. I følge et vitne drakk han ca. to halve flasker. Ombord i feija til Geiranger drakk tiltalte ett - to glass brennevin utblandet med cola. I Geiranger traff de noen bekjente, og de satte seg sammen med disse oppe i et skogholt, hvor tiltalte nøt enda mer alkohol, både øl og brennevin.
En stund etter midnatt sa tiltalte at han ville kjøre en tur. Flere av de tilstedeværende nektet ham dette, idet de anså han for å være beruset. Han tok imidlertid personbil UE-33494 og kjørte av gårde.
Retten finner det bevist at tiltalte var alkoholpåvirket under kjøringen. Retten bygger her vesentlig på vitneprov avgitt av B, som var sammen med tiltalte fra om ettermiddagen og til kjøring fant sted. Hun kjente tiltalte godt. Hun hadde sett ham drikke ganske meget fra om ettermiddagen og utover kvelden, og vurderte ham til å være utvilsomt påvirket av alkohol da kjøringen startet. Denne vurderingen er også støttet av de vitner som møtte og avgav forklaring under hovedforhandlingen. Når det gjelder graden av alkoholpåvirkning er det vanskelig å si noe eksakt om dette, idet blodprøven som ble tatt ca. 10 timer etter kjøringen viste en alkoholkonsentrasjon av 0,00 % i blodet. Retten legger etter dette til grunn at tiltalte må ha hatt en promille som i hvert fall klart må ha vært høyere enn 0,5. Retten finner også at så vel de subjektive som de objektive straffbarbetsbetingelser er til stede. - - -
Straffeutmåling:
Retten er kommet til at straffen passende kan settes til fengsel i 24 dager. I straffskjerpende retning legger retten vekt på at alkoholkonsentrasjonen i blodet ikke har vært ubetydelig over 0,5 % og at tiltalte foretok kjøringen til tross for at han var blitt advart av sine kamerater. Overtredelsen av tiltalebeslutningens post II og III ville isolert sett ført til bøtestraff og ansees i medhold av straffelovens §63, 2. ledd som skjerpende omstendigheter. I den forbindelse vil retten anføre at kjøringen var grovt uaktsom, og at tiltaltes forhold totalt sett har vært svært graverende.
Retten har vurdert om straffen burde vært gjort betinget, idet det er gått 2 år og 3 måneder siden kjøringen fant sted. Når retten imidlertid er blitt stående ved å gi en ubetinget fengselsstraff, skyldes dette at tiltaltes eget forhold har ført til at saken er blitt så vidt gammel. Det er blitt forsøkt berammet en rekke rettsmøter og tiltalte har også vært etterlyst gjennom Polititidende. En gang har han også lovt å møte på Sunnmøre politikammer til en bestemt tid, men uteble uten grunn. Tiltalte har heller ikke møtt under hovedforhandlingen. Retten finner derfor ikke noen grunn til å fravike vanlig straffutmåling i slike saker. - - -