Rt-1978-602
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1978-05-20 |
| Publisert: | Rt-1978-602 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 74/1978. |
| Parter: | Statsadvokat Jostein Erstad aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Ole Jakob Bae). |
| Forfatter: | Elstad, Røstad, Schweigaard Selmer, Mellbye, Heiberg |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §29, Skatteloven (1911) §118, §56, §118 |
Dommer Elstad: Grimstad byrett avsa 18. januar 1978 dom med denne domsslutning:
«1. A, født xx.xx.1950, dømmes for overtredelse av lov om merverdiavgift av 19. juni 1969 nr. 66 §72 annet ledd, 1. og 2. straffalternativ, lov om merverdiavgift av 19. juni 1969 nr. 66 §72 annet ledd, 2. straffalternativ, jfr. straffelovens §49, lov om avgift på investeringer av 19. juni 1969 nr. 67 §7 første ledd, jfr fjerde ledd, jfr. §5 og §6, jfr. lov om merverdiavgift av s.d. nr. 66 §34 første ledd, lov om merverdiavgift av 19. juni 1969 nr. 66 §72 første ledd, jfr. §29, §30 og §33, jfr. lov om avgift på investeringer av s.d. nr. 67 §7 første ledd, jfr. §6, skattelov for landet av 18 august 1911 §56B, lov om betaling og innkreving av skatt av 21. november 1952 nr. 2 §52, jfr. §12 nr. 1, lov om betaling og innkreving av skatt av 21. november 1952 nr. 2 §50 nr. 1, jfr. §12 nr. 2, jfr. regler om arbeidsgivernes regnskapsføring og oppgjør for skattetrekk m.v. gitt ved Kronprinsregentens resolusjon av 5. oktober 1956 med senere endringer §7 nr. 2, jfr. nr. 5, straffelovens §374, jfr. lov om betaling og innkreving av skatt §12 nr. 2, jfr. regler om arbeidsgivernes regnskapsføring og oppgjør for skattetrekk m.v. gitt ved Kronprinsregentens resolusjon av 5. oktober 1956 med senere endringer §3 nr. 2, jfr. nr. 7, straffelovens §281, 1. ledd, tolloven av 10. juni 1966 nr. 5 §63, jfr. §60, sammenholdt med straffelovens §62 og §63 annet ledd, til fengsel i 5 - fem - måneder.
2. A fradømmes i medhold av straffelovens §29 annet ledd retten til å drive selvstendig næringsvirksomhet for 5 - fem - år, dvs. frem til og med 18. januar 1983.
3. A dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse for ham å betale til Grimstad kommune ved kommunekassereren, Grimstad,
Side:603
kr. 54 982 - fireogfemtitusennihundreogåttito - kroner med 6% renter fra 20. mars 1974 til betaling skjer.»
I byretten var det dissens i forbindelse med straffutmålingen. Rettens formann stemte for at domfelte for alltid skulle fradømmes retten til å drive selvstendig næringsvirksomhet, og én domsmann for at fengselsstraffens lengde skulle være ett år, hvorav 2 måneder ubetinget.
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene.
Domfelte har anket over straffutmålingen, som han mener er for streng. Det gjelder spesielt fradømmelsen av retten til å drive selvstendig næringsvirksomhet. Forsvareren for Høyesterett har i den forbindelse særskilt fremhevet at rettighetstap etter straffelovens §29 nr. 2 ved siden av fengselsstraff representerer en dobbelt reaksjon, at denne reaksjonsform bør nyttes med varsomhet, at rettighetstap hittil sjelden er blitt idømt i saker av denne art, og at det spesielt for domfelte vil være en vesentlig byrde ikke å kunne drive selvstendig næring. Utenom anken har forsvareren hevdet at det er uriktig lovanvendelse når domfelte er dømt for overtredelse av landsskattelovens §56 første ledd litra b.
Jeg tar først opp innsigelsen mot lovanvendelsen. I likhet med forsvareren, som for øvrig på dette punkt har fått tilslutning for sitt syn fra aktors side, mener jeg at domfelte med urette er dømt til straff etter landsskattelovens §56 første ledd litra b. I tiltalebeslutningen var domfelte under post V tiltalt for overtredelse av landsskattelovens §118 nr. 3 første ledd for forsettlig å ha unnlatt å sende inn selvangivelser for årene 1974 og 1975 til tross for at han i hvert av årene hadde hatt større inntekt enn kr. 4 000. Byretten unnlot å ta standpunkt til domfeltes påstand om at nettoinntekten hadde vært lavere. Den nøyde seg med å konstatere at domfelte, fordi han var regnskapspliktig, etter lovens §56 første ledd litra b pliktet å sende selvangivelse uansett størrelsen av netto inntekt. Denne bestemmelse, som forholdet ble subsumert under, gir imidlertid ingen hjemmel for idømmelse av straff. Straffehjemmelen må finnes i lovens §118. Dommen må derfor oppheves for så vidt domfelte er dømt for overtredelse av landsskattelovens §56 første ledd litra b. Opphevelsen av dommen på dette ene punkt har etter min mening ingen praktisk betydning for straffutmålingen.
Når det gjelder domfeltes anke over straffutmålingen, er jeg kommet til at den ikke kan føre frem.
Domfelte er funnet skyldig i en lang rekke overtredelser av til dels meget alvorlig karakter. Hans unnlatelse av å betale merverdiavgift mottatt i oppebåret vederlag, hans uriktige oppgaver for å bli kreditert for inngående avgift og hans tilbakeholdelse av skattetrekkspenger gjelder et beløp på sammenlagt nær opp til kr. 400 000. Men ved siden av disse forgåelser, som kan sies å være de mest alvorlige, foreligger flere andre egnet til å forme det totalbilde av domfeltes forhold som må bli avgjørende for den samlede straffereaksjon.
Side:604
Etter min oppfatning er det ingen mangel på forholdsmessighet mellom den fengselsstraff domfelte ble dømt til, og de forgåelser han er funnet skyldig i. Det gjelder også om man tar hensyn til det rettighetstap han ble idømt.
Jeg er enig med byretten i at det etter arten og omfanget av domfeltes overtredelser, er på sin plass for 5 år å fradømme ham retten til å utøve selvstendig næringsvirksomhet. Ved sin atferd har han vist seg uskikket til å drive selvstendig i alle fall for en tid fremover Jeg legger herunder vekt på det byretten nevner om at domfelte tidligere har hatt bokettersyn, har fått etterberegnet avgift for årene 1970-72, og i den forbindelse er meddelt advarsel fra avgiftsmyndighetene. Videre peker jeg på at domfelte aktivt har gått inn for å unndra seg korrekt beregning av merverdiavgift ved uberettiget å gjøre fradrag for inngående avgift, og at han for et beløp på sammenlagt vel kr. 71 000 også har lykkes i det. Jeg har også lagt vekt på andre forhold nevnt av byretten og med tilknytning til overtredelsene. Særskilt nevner jeg at domfelte i slutten av 1973 inngikk avtale med Grimstad kommune om at inntekten ved bestemte kjøreoppdrag skulle gå ubeskåret til kommunen til dekning av ikke innbetalt skattetrekk, hvoretter domfelte startet et nytt firma og overførte kjøreoppdragene til det.
Til slutt nevner jeg at hjemmel for idømmelse av rettighetstap ved en skrivefeil i byrettens domsslutning er angitt å være straffelovens «§29 annet ledd» i stedet for §29 nr. 2. Da skrivefeilen ikke kan tenkes å føre til noen misforståelse, finner jeg ikke grunn til å forme ny konklusjon.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Byrettens dom med hovedforhandling oppheves for så vidt A er dømt for overtredelse av landsskattelovens 56 litra b.
For øvrig forkastes anken.
Dommer Røstad: Som førstvoterende finner jeg at det av allmenne hensyn må gis dom på rettighetstap i en sak med så vidt omfattende og alvorlige forgåelser.
Etter omstendighetene antar jeg imidlertid at varigheten av rettighetstapet bør settes lavere enn fastsatt av byrettens flertall. Jeg har da lagt vekt på at domfelte overtok farens næringsvirksomhet i meget ung alder - 18 år gammel - og uten en utdannelse som hadde kunnet gi ham særlig innsikt i de mer merkantile deler av virksomheten.
Utelukkelsen fra å utøve den næringsvirksomhet han gjennom oppvekst og arbeid helt ut er blitt knyttet til, bør ikke gis en så lang varighet at den i for sterk grad vil vanskeliggjøre en mulig gjenopptagelse.
Jeg antar at domfelte, som tidligere ikke har vært straffet, gjennom denne strafforfølgning og domfellelse har fått forståelse for nødvendigheten av i næringsvirksomhet å overholde de forskrifter som myndighetene har funnet å burde fastsette.
Jeg vil stemme for at rettighetstapet begrenses til å gjelde for et tidsrom av 3 år.
Side:605
Jeg er ellers enig med førstvoterende.
Dommer Schweigaard Selmer: Jeg er enig med annenvoterende, dommer Røstad,
Dommer Mellbye: Jeg er enig med førstvoterende, dommer Elstad.
Dommer Heiberg: Likeså.
Etter stemmegivningen avsa Høyesterett kjennelse overensstemmende med førstvoterendes konklusjon.
Av byrettens dom (dommerfullmektig Terje Grønn med domsmenn):
Tiltalte A, født xx.xx.1950, er ansatt som sjåfør i A Godstransport A/S - - -. Han er gift og har 2 barn. Hans inntekt i 1977 var ca. kr. 20 000. For tiden får han utbetalt netto ca. kr. 3 000 pr. måned. Han er uformuende. - - -
Tiltalte er ikke tidligere straffedømt eller bøtlagt, men er blitt tildelt en advarsel for å ha drevet transportforretning uten bevilling, jfr. lov av 19.6.1964 nr. 7 §13 m.m.
Ved tiltalebeslutning utferdiget den 31. august 1977 av Statsadvokaten i Agder er tiltalte satt under tiltale ved Grimstad byrett til fellelse etter:
« I. Lov om merverdiavgift av 19. juni 1969 nr. 66 §72 annet ledd, 1. og 2. straffalternativ. - - -
Ved som eier og ansvarlig leder av firmaene A Transport, A Transport A/S og A Transport & Spedisjon i X å ha unnlatt å betale til statskassen avgift som pliktes av mottatt vederlag med kr. 48 862 for året 1973, kr. 68 289 for året 1974 og kr. 121 940 for året 1975, likesom han unndro statskassen avgift ved uriktig fradrag for inngående avgift med kr. 5 565 for året 1973, kr. 42 384 for året 1974 og kr. 23 946 for året 1975,
II. Lov om merverdiavgift av 19. juni 1969 nr. 66 §72 annet ledd, 2. straffalternativ, jfr. straffelovens §49, - - -
ved som eier og ansvarlig leder av firmaene A Transport, A Transport A/S og A Transport & Spedisjon i X å ha forsøkt å unndra staten avgift ved uriktig på omsetningsoppgaven til Fylkesskattesjefen i Aust-Agder for 1. termin 1975 for firmaet A Transport & Spedisjon å ha oppgitt en utgående avgift på kr. 10 923 og en fradragsberettiget inngående avgift på kr. 44 188 hvilket skulle tilsi at han hadde en avgift til gode på kr. 33 265 noe det over hodet ikke var regnskapsmessig dekning for, men måtte avstå fra fullbyrdelsen av forbrytelsen idet oppgaven av Fylkesskattesjefen i Aust-Agder ble stoppet, forkastet som åpenbart uriktig.
III. Lov om avgift på investeringer av 19 juni 1969 nr. 67 §7 første ledd, jfr. 4. ledd, jfr. §5 og §6, jfr. Lov om merverdiavgift av s.d. nr. 66 §34, 1. ledd, - - -
ved som eier og ansvarlig leder av firmaene A Transport, A Transport A/S og A Transport & Spedisjon i X å ha unnlatt å betale til statskassen avgift som pliktes ved anskaffelsen av avgiftspliktige driftsmidler med kr. 7 652 for året 1974 og kr. 22 750 for året 1975,
IV. Lov om merverdiavgift av 19. juni 1969 nr. 66 §72 første ledd, jfr. §29, §30 og §33, jfr. Lov om avgift på investeringer av s.d. nr. 67 §7 første ledd, jfr. §6, - - -
Side:606
ved som eier og ansvarlig leder av firmaene A Transport, A Transport A/S (fra 2. termin 1974) og A Transport & Spedisjon (fra 1. termin 1975) i årene 1973, 1974 og 1975 som for hans firmaers vedkommende omfatter 35 2-måneders terminer, å ha unnlatt å sende til Fylkesskattesjefen i Aust-Agder oppgaver for 9 terminer, likesom han sendte inn 17 for sent,
V. Skattelov for landet av 18. august 1911 §118 nr. 3 første ledd, - - -
ved som selvstendig næringsdrivende i - - - i årene 1974 og 1975 forsettlig å ha unnlatt å sende inn selvangivelse med påbudte vedlegg, til tross for at han såvel i 1974 som i 1975 hadde en nettoinntekt på mer enn kr. 4 000 pr. år,
VI. Lov om betaling og innkreving av skatt av 21. november 1952 nr. 2 §52, jfr. §12 nr. 1, - - -
ved som selvstendig næringsdrivende i - - - i 1975 og 1976 etter foretatt skattetrekk i lønnsutbetalinger til ansatte, skattepliktige til Grimstad kommune, å ha unnlatt å innsende de trukne skattepenger til Grimstad kommunekasse med henholdsvis kr. 44 332 for 1975 og kr. 10 650 for 1976,
VII. Samme lovs §50 nr. 1, jfr. §12 nr. 2, jfr. regler om arbeidsgivernes regnskapsføring og oppgjør for skattetrekk m.v. gitt ved Kronprinsregentens resolusjon av 5. oktober 1956 med senere endringer §7 nr. 2, jfr. nr. 5, - - -
ved som eier og daglig leder av firmaene A Transport, A Transport A/S og A Transport & Spedisjon, i løpet av 1975 på oppgjørslistene til kommunekassereren i Grimstad å ha unnlatt å føre opp lønnsutbetalinger og foretatt skattetrekk på henholdsvis kr. 74 097 og kr. 26 440 vedrørende firmaenes største arbeidstager, B, Grimstad, likesom han innen utgangen av januar måned året etter trekkåret helt unnlot å sende oppgave for B over summen av forskuddstrekk foretatt i trekkåret kr. 26 440 og således bevirket at innkrevning av skatt ble hindret eller vesentlig vanskeliggjort,
VIII. Straffelovens §374, jfr. lov om betaling og innkrevning av skatt §12 nr. 2, jfr. regler om arbeidsgiverens regnskapsføring og oppgjør for skattetrekk m.v. gitt ved Kronprinsregentens res. av 5. oktober 1956 med senere endringer §3 nr. 2, jfr. nr. 7, - - -
ved som arbeidsgiver, eier og ansvarlig leder av firmaene A Transport, A Transport A/S og A Transport & Spedisjon i X for året 1976 fullstendig å ha unnlatt å føre lønningsregnskap,
IX. Straffelovens §281 første ledd, - - -
ved som eier og ansvarlig leder av firmaene A Transport, A Transport A/S og A Transport & Spedisjon våren/sommeren 1976, etter at hans bo den 5. mai 1976 ved Nedenes skifteretts kjennelse var tatt under konkursbehandling, å ha fortiet at han 7. mai s.å. fra firmaet Chr. Kaurin & Co. hadde mottatt kr. 12 989, som oppgjør for kjøreoppdrag utført før konkursåpningen og senere unnlatt å innbetale beløpet til boet og således søkte å unndra nevnte beløp fra å tjene som dekning for fordringshaverne.
X. Tolloven av 10. juni 1966 nr. 5 §63, jfr. §60, - - -
ved en anledning vinteren 1977 i Grimstad å ha kjøpt 2 kartonger à 1/1 liters flasker Smirnoff vodka av C for kr. 70 pr. flaske, til tross for at
Side:607
brennevinet ved innførselen til tollområdet ikke hadde vært oppgitt eller lagt frem for nærmeste tollvesen.» - - -
Retten finner følgende hendelsesforløp bevist:
Tiltalte A er født xx.xx.1950. Den 1.1.1968 startet han selvstendig lastebilkjøring ved å overta sin fars lastebiltransportvirksomhet. Ved overgangen til merverdiavgift 1.1.1970 lot han seg registrere i avgiftsmanntallet ved melding datert 16.2.1970.
Den 10.12.1970 ble det holdt kontroll - og informasjonsbesøk hos tiltalte. Det ble da slått fast at intet var ført av regnskap på dette tidspunkt. Bokettersyn for perioden 1970-1972 ble holdt i februar 1973 av regnskapskontrollør L. Kjølsrud ved kontoret til Fylkesskattesjefen i Aust-Agder. Bokettersynet avdekket store mangler både med hensyn til regnskapsføringen og til avgiftsberegningen. Tiltalte kunne ikke fremlegge noe samlet regnskap. Han var kun i stand til å fremlegge spredte bilag. Dessuten manglet mange inntektsbilag. For inntektsåret 1971 var det overhodet ikke sendt inn omsetningsoppgaver. For 1972 ble det sendt inn 2 av 6 pliktige omsetningsoppgaver.
Bokettersynet for årene 1970-1972 førte til en etterberegning som med renter og straffetillegg utgjorde kr. 174 695.
Som følge av manglene avdekket ved bokettersynet hadde Fylkesskattesjefen under alvorlig overveielse å innberette A til påtalemyndigheten. På grunn av tiltaltes unge alder - han var da 23 år - og de løfter om bot og bedring han avga, bl.a. i samtale med Fylkesskattesjefen, ble det under sterk tvil besluttet å frafalle innberetning. Det ble innskjerpet overfor A at forutsetningen var at han heretter måtte innrette seg etter gjeldende lover og forskrifter og overholde sine betalingsforpliktelser - hvilket han uttrykkelig lovte å gjøre. - - -
Den 22. oktober 1975 ble det varslet nytt bokettersyn hos tiltalte. Den 23. oktober 1975 brant det i tiltaltes kontorlokaler. Regnskapskontrollør Tretteng ved Fylkesskattesjefens kontor, som holdt bokettersynet, hadde bl.a. derfor svært lite materiale å holde seg til. Det eneste komplette regnskap som forelå var for tiden 1.4.-30.6. 1975 hvor tiltalte hadde hatt Agder regnskapskontor til å føre regnskapene. Dette hadde imidlertid blitt for dyrt for tiltalte.
Brannen i tiltaltes kontor ble etterforsket. Saken ble imidlertid henlagt på grunn av bevisets stilling.
Den 1.4.1974 startet tiltalte firmaet A Godstransport A/S. Firmaet var i navnet et aksjeselskap. Aksjekapitalen ble imidlertid ikke innbetalt. Selskapet hadde heller ikke revisor. Det ble ikke registrert, og var derfor heller aldri noe reelt aksjeselskap. Firmaet var registrert hos kommunekassereren i Grimstad med eget arbeidsgivernummer.
Den 1.1.1975 startet tiltalte firmaet A Transport & Spedisjon.
I alle sine 3 firmaer var tiltalte eneansvarlig og disponent.
Den 5. mai 1976 ble tiltalte slått konkurs ved Nedenes skifterett. I boet var det gjeld på ca. 1,6 millioner, hvorav ca. halvparten besto av offentlige skatte- og avgiftskrav. Opprinnelig var det overhodet ikke et eneste aktivum i boet. Etter kontakt med bostyrer ble imidlertid en personbil og en campingvogn overført fra tiltaltes far til tiltalte, og gikk dermed inn som aktiva i boet. Disse to glenstandene var kort før konkursåpningen overført fra tiltalte til tiltaltes far. Bobestyreren advokat Gudrun T. Høykoll, Arendal, hadde
Side:608
gjort det klart overfor tiltalte at transaksjonene ville bli påstått omstøtt hvis ikke frivillig tilbakeføring fant sted.
I dag er tiltalte ansatt som sjåfør i A Godstransport A/S. Dette er et reelt aksjeselskap med bl.a. tiltaltes far og onkel som aksjonær. Tiltalte er verken disponent, aksjonær eller styremedlem. Tiltalte har imidlertid i retten erkjent at det er han som er den drivende kraft i selskapet. Således har han med tid og stunder planer om å overta aksjemajoriteten i selskapet og også bli selskapets disponent formelt sett. - - -
Vedrørende de enkelte poster i tiltalebeslutningen finner retten følgende bevist:
Vedrørende tiltalebeslutningens punkt I - Lov om merverdiavgift av 19. juni 1969 nr. 66 §72 annet ledd, 1. og 2. straffalternativ.
For årene 1973-1975 er det for tiltalte etterberegnet skyldig merverdi- og investeringsavgift. Fremgangsmåten ved en slik etterberegning er at den avgiftpliktige først varsles om etterberegningen i et skriv som også inneholder de tall som vil bli foreslått lagt til grunn ved etterberegningen. Hvis den avgiftspliktige ikke reagerer på dette varsel, vil etterberegningen bli fastsatt som foreslått i varselet. Etterberegning blir deretter foretatt. Denne blir meddelt den avgiftspliktige sammen med opplysning om klagefristen.
Denne fremgangsmåten ble fulgt ved etterberegning hos tiltalte. Han har overhodet ikke reagert på dette, verken på varselet om etterberegning eller på den foretatte etterberegning. - - -
I etterberegningen har man forsøkt å finne frem til en korrekt utgående avgift for de angjeldende inntektsår ved å innhente opplysninger hos mulige oppdragsgivere samt ved kontroll av de lønns- og trekkoppgaver man kjenner til. På dette grunnlag har man forsøkt å beregne tiltaltes omsetning.
Retten skal bemerke at denne fremgangsmåte i hvert fall ikke kan ha ført til at det har blitt lagt for høy omsetning til grunn ved etterberegningen. Omsetningstallene er da heller ikke bestridt av tiltalte, verken i forbindelse med etterberegningen eller i retten. Retten finner det derfor bevist at tiltalte minst har hatt en slik omsetning som er benyttet i etterberegningen. Dette er en omsetning som for de angjeldende år er så mye større enn den tiltalte selv har oppgitt at forskjellene umulig kan bortforklares ved misforståelser fra tiltaltes side, slik som det fra forsvarerens side har vært gjort forsøk på i retten. Retten finner det klart bevist at tiltalte forsettlig har unnlatt å betale til statskassen avgift som pliktes av mottatt vederlag, d.v.s. at han forsettlig har beregnet og innbetalt for lite i utgående avgift.
Vedrørende den inngående avgift som er etterberegnet, og som er mindre enn tiltaltes egen beregning av inngående avgift, skal retten bemerke at beregningen for inntektsåret 1973 baserer seg på tiltaltes egen selvangivelse og oppgiørsskjema. I side 4 på sin rapport av 21. januar 1976 har regnskapskontrollør Tretteng på basis av tiltaltes egne tall korrekt beregnet inngående avgift til kr. 62 917, mens tiltalte selv har beregnet den ifølge omsetningsoppgavene til kr. 68 482. Differansen på kr. 5 565 er derfor uomtvistelig og må skyldes bevisst feilføring hos tiltalte. Tiltalte har heller ikke i retten bestridt dette tall.
For inntektsårene 1974 og 1975 foreligger det ikke noe regnskap. Fylkesskattesjefens kontor har derfor måttet anvende skjønn over tiltaltes utgifter - og dermed også fradragsberettigede inngående avgift - for disse årene. Beregningen er inntatt i innberetningen til påtalemyndigheten, og
Side:609
referert foran. - - -
Det er i retten fra forsvarers side henvist til at tiltalte ikke kan dømmes etter tiltalens punkt I da tiltalen bare baserer seg på skjønnsmessige beregninger. Forsvareren har henvist til at man ikke har noen garanti for at disse skjønnsmessige beregninger er 100% riktige, hvorfor tiltalte må bli å frifinne.
Til dette skal retten bemerke at det ville føre til uholdbare tilstander, og også ville være altfor lett å unndra statskassen avgift, hvis myndighetene ikke skulle ha anledning til å beregne en avgift hos folk som av en eller annen grunn, f.eks. brann, ikke har et regnskap å fremlegge. Hvis etterberegning med påfølgende straffeansvar ikke kunne gjøres gjeldende overfor slike, ville dette i realiteten innebære at man for å unngå straffeansvar ganske enkelt kunne unnlate å føre regnskap. Retten finner en slik oppfatning klart uholdbar. Retten viser også i denne forbindelse til at Høyesteretts praksis vedrørende brudd på avgiftslovgivningen stort sett dreier seg om tilfeller hvor det ikke er ført regnskap. Høyesterett har i denne forbindelse blant annet vist til at man ikke skal stilles i en gunstigere situasjon fordi om man ikke har ført regnskap. Denne praksis er såvidt omfattende at retten ikke finner det nødvendig å henvise til en spesiell Høyesterettsdom.
Etter det anførte finner retten det bevist at tiltalte vedrørende tiltalebeslutningens punkt I har forholdt seg slik som i tiltalen beskrevet. Han kjennes derfor skyldig etter tiltalebeslutningens punkt I og må bli å dømme overensstemmende med dette. - - -
Vedrørende punkt V - Skattelov for landet av 18. august 1911 §118 nr. 3 første ledd.
Tiltalte er under dette punkt tiltalt for som selvstendig næringsdrivende forsettlig å ha unnlatt å sende inn selvangivelse med påbudte vedlegg for inntektsårene 1974 og 1975 til tross for at han såvel i 1974 som i 1975 hadde en netto inntekt på mer enn kr. 4 000 pr. år.
Tiltalte har i retten benektet at han hadde en netto inntekt på mer enn kr. 4 000 for hvert av de angjeldende år. Han har derfor hevdet seg ikke å være pliktig til å sende inn selvangivelse.
Til dette skal retten bemerke at tiltaltes plikt til ved selvangivelse å gjøre rede for sine inntekts- og formuesforhold i første rekke skyldes det faktum at han er selvstendig næringsdrivende.
Som sådan er tiltalte regnskapspliktig, jfr. Kgl. res. av 10.12.1954, og derfor også pliktig til gjennom selvangivelse å gjøre rede for sine formues- og inntektsforhold, jfr. skattelovens §56 punkt B. Retten finner derfor at den faktiske beskrivelse i tiltalebeslutningen mest korrekt kan subsummeres under skattelovens §56 punkt B. Retten finner det derfor ikke nødvendig å ta stilling til tiltaltes påstand om at han for det angjeldende inntektsår hadde en nettoinntekt på under kr. 4 000.
Etter dette finner retten det bevist at tiltalte som selvstendig næringsdrivende har unnlatt å sende inn selvangivelse med påbudte vedlegg. Han må derfor bli å dømme overensstemmende med tiltalebeslutningen, men med en annen subsumsjon, vedrørende dette punkt. - - -
En enstemmig rett finner det etter dette bevist at tiltalte har forholdt seg slik som i tiltalen beskrevet vedrørende alle punkter i tiltalen. Den samlede rett finner det også bevist at tiltalte ved sine handlinger har oppfylt de forskjellige krav til skyldform som er nevnt i de enkelte bestemmelser i tiltalen, jfr. det som foran er anført i forbindelse med gjennomgåelsen av de
Side:610
enkelte punkter i tiltalen. - - -
Ved utmålingen av straffen har retten delt seg i et flertall og et mindretall. Mindretallet som består av domsmann Hauge, har under hensyntagen til tiltaltes tidligere ustraffede vandel stemt for en dom av fengsel i 12 måneder, hvorav 2 måneder ubetinget. Flertallet som består av rettens formann og domsmann Berge, har stemt for ubetinget fengsel i 5 måneder. Etter avstemming fastsettes straffen overensstemmende med flertallets stemmegivning.
Straffen finnes passende å burde settes til fengsel i 5 måneder. Straffelovens §62 og §63 annet ledd er iakttatt.
Ved straffutmålingen er det i skjerpende retning lagt vekt på almenpreventive hensyn. Investeringsavgift og merverdiavgift utgjør en av statens viktigste inntektskilder. Det er derfor av stor betydning at avgiften innbetales til rett tid og med de rette beløp, slik at avgiften kan komme fellesforbruket til gode i stedet for kun å bidra til øket behovstilfredsstillelse for den enkelte som på statens vegne krever inn avgiften.
Retten har også i skjerpende retning lagt vekt på at tiltalte ved sin forretningsførsel og sine andre straffbare forhold har lagt for dagen en beklagelig og tydelig mangel på moral, såvel når det gjelder rent forretningsmessige som andre forhold. Tiltalte synes overhodet ikke å være villig til å innrette seg etter de regler og forordninger som gjelder med hensyn til næringsdrivendes regnskapsplikt. Regnskapets kontrollfunksjon - både for ham selv og for samfunnet - synes å være ham fullstendig likegyldig.
I skjerpende retning er det også lagt vekt på at tiltalte ved sin opptreden etter det første bokettersynet som ble avholdt hos ham, har misbrukt den tillit han da ble vist av Fylkesskattesjefens kontor ved at de både unnlot å anmelde ham og unnlot å slå ham konkurs. Tiltalte har derved vist at hans ord ikke er å stole på og at han må betraktes som fullstendig upålitelig, i hvert fall i forretningssaker.
I skjerpende retning har retten dessuten lagt vekt på at det hverken fra tiltaltes eller forsvarerens side har vært gjort forsøk på å hevde at tiltaltes mange manipulasjoner med skatter og avgifter skyldtes ønske om å holde sine firmaer gående, dvs. at unndragelsene var nødvendige for å berge arbeidsplassene. Dette ville i tilfelle ha vært omstendigheter i formildende retning. Retten sitter imidlertid igjen med det inntrykk at de unndratte beløp er medgått til tiltaltes personlige forbruk, hvilket retten betrakter som en skjerpende omstendighet.
I formildende retning vites intet særskilt å bemerke.
Det er nedlagt påstand om at, tiltalte i medhold av straffelovens §29 nr. 2 for alltid skal fradømmes retten til å drive selvstendig næringsvirksomhet. Ved avgjørelsen av dette spørsmålet har retten delt seg i et flertall og et mindretall. Mindretallet som består av rettens formann, har stemt for at tiltalte for alltid skal fradømmes retten til å drive selvstendig næringsvirksomhet. Flertallet som består av domsmennene Hauge og Berge, har stemt for at rettighetstapet kun skal idømmes for en tid av 5 år, under henvisning til at tiltalte tidligere er ustraffet og at det må antas å foreligge en mulighet for at han med tiden - og spesielt etter denne dom - vil kunne forstå betydningen av og også innrette seg etter reglene for anstendig forretningsførsel.
Side:611
Når det gjelder begrunnelsen for at rettighetstap er idømt, henviser retten til det som foran er anført som skjerpende omstendigheter ved straffeutmålingen. Tiltaltes forsvarer har bl.a. under henvisning til FN's menneskerettighetserklæring og Grunnlovens §110 - retten til arbeide - anført at idømmelsen av et rettighetstap for tiltalte vil være det samme som å frata ham retten til å forsørge seg og sin familie. Retten skal til dette nøye seg med å bemerke at det ved det nevnte rettighetstap overhodet ikke er snakk om å fradømme tiltalte retten til å arbeide. Tiltalte har førerkort klasse II. Det er derfor intet i veien for at han vil kunne være ansatt som lastebilsjåfør hos andre, slik som han f.eks. nå er i A Godstransport A/S. Retten er imidlertid av den oppfatning at det ville være best både for tiltalte selv og for samfunnet om han - i hvert fall for et tidsrom av 5 år - ikke er selvstendig næringsdrivende med ansvar, men kun vanlig lønnsmottager. - - -