Rt-1978-634
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1978-05-25 |
| Publisert: | Rt-1978-634 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 77B/1978 |
| Parter: | Statsadvokat Anstein Gjengedal aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Hans Stenberg-Nilsen). |
| Forfatter: | Blom, Mellbye, Elstad, Holmøy, Heiberg |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §22, Brannvernloven (1970) §25, §40, Straffeloven (1902) §192, §228, §63, §31, Brannvernloven (1970) |
Dommer Blom: Halden forhørsrett avsa 15. februar 1978 dom med slik domsslutning:
«A, født xx.xx.1927, dømmes for forseelser mot Veitrafikklovens §31, jfr. §22 første ledd samt lov om brannvern av 28.5.1970 §40, jfr. §25, til fengsel i 24 - fireogtyve - dager.»
Domfelte har anket over straffutmålingen og mener at straffen burde vært gjort betinget.
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av dommen. For Høyesterett er dessuten fremlagt en erklæring av 9. mars 1978 fra lege Karl E. Woldseth.
Jeg har funnet avgjørelsen vanskelig, men kan ikke se at det er tilstrekkelig grunnlag for å ta anken til følge.
De opplysninger som nå foreligger, underbygger at domfelte er i en meget vanskelig situasjon på grunn av alvorlige fysiske og psykiske plager. Fra den nevnte legeerklæring gjengir jeg:
«Pas. har i alle år hatt et betydelig forbruk av alkohol, men er så avhengig av sitt førerkort at han angivelig passer seg for å kjøre i påvirket tilstand og har aldri vært pågrepet for det. I 1973 mistet han arbeidet da - - - opphørte. Samtidig begynte han å få plager med «hjertekrampe» og ble innlagt Halden Sykehus under mistanke om hjerteinfarkt. Det ble påvist angina pectoris, moderat forhøyet blodtrykk og kronisk leverbetennelse. Helst ville pas. ha fortsatt i arbeidet, men etter vurdering ved sosialmedisinsk avd. Sentralsykehuset i Fredrikstad ble det anbefalt at han slo seg til ro med uførepensjon.
Pas. sviktende helse og hjertelidelse har gått betydelig inn på ham så han har periodevis vært depressiv og gir da blaffen i å leve nøkternt. Ved alkoholinntak forsvinner virkningen av de medikamentene han bruker så han får betydelige brystsmerter. Han har vært innlagt en rekke ganger i Halden sykehus under slike smerteanfall.
Pas. sykdom har medført betydelige vansker i hjemmet. Hans ekteskap har ved flere tilfelle «hengt i en tynn tråd». Senest høsten 77. Siden okt. 77 har det imidlertid gått betydelig bedre og pas. har holdt seg unna alkohol noe som tydelig har en gunstig innvirkning på hans helse både psykisk og fysisk.
På grunn av hjertekrampen er han avhengig av kjøretøy for å komme seg ut på turer. Han er nå svært engstelig for at hans tilværelse vil rakne hvis han blir satt inn til soning.
Side:635
Det er i allefall helt på det rene at det vil være svært ugunstig for hans psykiske helse og det generalpreventive hensyn vil være helt bortkastet om han blir satt inn til soning om et halvt år eller mer.»
Forsvareren har i tilknytning til dette hevdet at inndragning av førerkortet vil gjøre domfeltes isolasjon og passivitet enda sterkere, og at han i det hele er så hardt rammet av sin sykdom at en soning vil innebære en vesentlig større belastning enn normalt.
Likevel finner jeg ikke at betinget straff her kan gis. Jeg legger da vekt på at tiltalte i løpet av formiddagen hadde drukket ca. 2/3 av en hel flaske Eau de Vie, og at alkoholpåvirkningen således må ha vært betydelig under kjøringen som fant sted på en tid på døgnet da trafikken vanligvis er ganske stor. Jeg kan ikke se at den akutte foranledningen til kjøringen - en ekteskapelig trette - er noen vesentlig unnskyldning.
Det er ikke grunnlag for å anta at domfeltes fysiske lidelser i seg selv er til hinder for soning under betryggende forhold, og de psykiske virkninger av en soning vil måtte vurderes på fullbyrdelsesstadiet. Det later til at en inndragning av førerkortet - selv om den innskrenkes til lovens minstetid - vil ramme domfelte meget hardt, men dette kan like lite som når det gjelder yrkessjåfører, lede til betinget dom.
Det er trafikksikkerhetsmessige hensyn som er begrunnelsen for å anvende ubetinget straff ved kjøring i alkoholpåvirket tilstand, og disse gjør seg særlig sterkt gjeldende hvor alkoholpåvirkningen som her har vært betydelig. På grunn av Høyesteretts strenge praksis, jfr. sist kjennelse 27. januar 1978 i sak l.nr. 17/1978,1) finner jeg da at anken må forkastes.
1 ) Rt-1978-363.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Anken forkastes.
Dommer Mellbye: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Elstad, Holmøy og Heiberg: Likeså.
Av forhørsrettens dom (sorenskriver Harald Loe):
A er født xx.xx.1927, er tidligere snekker, men nå uføretrygdet, gift og har ingen å forsørge, har en formue på ca. kr. 50 000 og oppebærer kr. 2 133 pr. måned netto i uføretrygd. Han er i 1947 straffedømt for forbrytelse mot straffelovens §192 og i 1949 etter straffelovens §228.
Siktede har innen retten i dag uforbeholdent tilstått at han mandag 21. november 1977 mellom kl. 16.00 og 17.00 har kjørt sin personbil AA 19678 fra bopel i - - - og en runde omkring i strøket mens han var påvirket av alkohol. Siktede har forklart at han ved 10-tiden samme dag reiste ned i Halden sentrum hvor han kjøpte en hel flaske Eau de Vie. Frem til ca. kl. 15.00 har han drukket opp ca. 2/3 av flasken samt en hel flaske pils. Da hans kone kom hjem i middagstiden, merket hun at han hadde drukket. Det oppsto en trette, og hun gikk sin vei. Siktede tok da sin bil og kjørte for å
Side:636
finne henne. Han var først en tur til S-lagets avdeling og så en tur i strøket, hvoretter han kjørte hjem igjen. Siktede har uttalt at han var klar over at han var beruset da han kjørte bilen.
Siktede har videre uforbeholdent tilstått at han samme dag ca. kl. 18.00-18.30 i en kjellerbod i sin bopel - - - ikke har vært tilstrekkelig aktsom ved tenning av fyrstikker, slik at det oppsto brann. Han har forklart at han en stund etter hjemkomsten fra bilturen var nede i kjelleren for å hente et plastbadekar til en kanarifugl. Han gikk inn i en kjellerbod, hvor det er et verksted og hvor han har oppbevart malerbokser, pussegarn og forskjellig. Da han slo på lysbryteren, lyste ikke pæren, og han tente på en fyrstikk for å se bedre. Siktede fikk skrudd fast en pære som satt løst i holderen i taket, slik at lyset virket. Siktede har forklart at han antar at han har lagt fra seg den varme fyrstikken på et bord hvor det var forskjellige brennbare saker. Etter at han forgjeves hadde lett etter badekaret, gikk han opp i leiligheten igjen. Han merket hverken ild eller røk da han forlot kjellerboden. Oppe i leiligheten gikk han og la seg. Han ble først vekket av politiet. Han har erkjent at han har handlet uaktsomt ved anledningen. Det var siktedes far som bor i annen etasje i huset, som oppdaget at det røk. Branntilløpet ble slukket uten at det oppsto skade av betydning. - - -
Ved straffutmålingen er i skjerpende retning lagt vekt på de generalpreventive hensyn. Forseelsen mot brannveruloven ville isolert sett bare betinget en bot som ikke ilegges. Straffelovens §63 annet ledd kommer til anvendelse. I formildende retning er ikke noe spesielt å bemerke. Siktede har de siste 3 år vært uføretrygded. Han lider av angina pectoris, har en leverskade og en leddsykdom. Retten kan imidlertid ikke finne at disse forhold kan være tilstrekkelig grunnlag for å fravike rettspraksis med ubetinget fengselsstraff for kjøring i påvirket tilstand. - - -