Rt-1978-735
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1978-06-24 |
| Publisert: | Rt-1978-735 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 99B/1978 |
| Parter: | Statsadvokat Hans Holen aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Ole Jakob Bae). |
| Forfatter: | Michelsen, Bølviken, Schweigaard Selmer, Egil Endresen, justitiarius Ryssdal |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §22, §6, §31, §63 |
Dommer Michelsen: Skien og Porsgrunn byrett avsa den 28. oktober 1977 dom med slik domsslutning:
«1. A, født xx.xx.1951, dømmes for overtredelse av vegtr.l. §31 første ledd, jfr. §22 annet ledd og §6 første ledd, jfr. str.l. §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 22 - tjueto - dager.
2. A dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige med kr. 200 - tohundrekroner. Oppfyllingsfristen er 2- to - uker etter forkynnelsen av dommen.»
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold viser jeg til byrettens domsgrunner.
Domfelte har påanket dommen. Hans anke retter seg mot lovanvendelsen, og han anfører at byretten så vel når det gjelder vegtrafikkloven §22 annet ledd som §6 første ledd har lagt en for streng aktsomhetsnorm til grunn for sin avgjørelse.
Utenom anken har forsvareren for Høyesterett gjort gjeldende at domsgrunnene er mangelfulle for så vidt domfelte er kjent skyldig i overtredelse av vegtrafikkloven §6 første ledd, og at dommen på
Side:736
dette punkt derfor bør oppheves. Byretten burde ha klarlagt sitt syn på den hastighet domfelte kjørte inn i svingen med og drøftet grensen til det hendelige uhell. Dommen burde også ha inneholdt en redegjørelse for de faktiske forhold ved svingen. Særlig burde det vært sagt om den var varslet, og om så ikke var tilfelle, vært drøftet om det burde vært satt opp varselskilt.
Forsvareren har videre utenom anken hevdet at straffutmålingen er for streng. Etter hans mening burde fengselsstraffen ha vært gjort betinget. Det foreligger en rekke formildende omstendigheter, og av særlig betydning er det at det er gått lang tid siden den straffbare handling ble forøvet. Tidsforløpet kan ikke bebreides domfelte.
Jeg er enig med forsvareren i at byrettens domsgrunner ikke gir Høyesterett tilstrekkelig grunnlag for å avgjøre om lovanvendelsen er riktig for så vidt domfelte er kjent skyldig i overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd, jfr. §6 første ledd.
Det fremgår av byrettens dom at domfelte i mørket om kvelden og på vinterføre har kjørt utfor vegen i en 90 graders høyresving. Under slike forhold kan en utforkjøring skje uten at det er noe å bebreide sjåføren. For bedømmelse av om bilføreren har utvist slik uaktsomhet som kreves til fellelse etter vegtrafikkloven §6 første ledd, vil det da være av betydning å få opplyst om svingen var varslet, eller om kjøreren var så godt kjent på stedet at det var uten betydning i forhold til ham at varselskilt manglet. Om disse forhold finnes det ingen redegjørelse i byrettens dom, og den må derfor oppheves på dette punkt.
Jeg er kommet til at anken over lovanvendelsen for så vidt angår overtredelsen av vegtrafikkloven §22 annet ledd ikke kan føre frem.
Forsvareren har hevdet at det er uriktig når byretten har anført at domfeltes konsum av øl før kjøringen fant sted, skulle gi ham grunn til å regne med at politietterforskning kunne bli satt i verk. Jeg er enig med forsvareren i at drikkingen før kjøringen ikke i dette tilfellet gav grunn til å anta at det ville bli etterforskning.
Totalbildet av de øvrige omstendigheter som byretten har gjort rede for, er dog etter min oppfatning slik at domfelte måtte regne med at etterforskning kunne bli iverksatt. Bilen var i svingen kjørt ut i snøfonnen på venstre siden av kjøreretningen. Den stod delvis utenfor kjørebanen. Bare en liten del av bakparten rakk ut i vegbanen. Disse forhold ville i seg selv kunne virke påfallende for vegfarende og lede til at politiet ble varslet. Til dette kommer at en som kom forbi, overfor domfelte ga uttrykk for at det - som det heter i byrettens dom - «burde vært ringt». Etter det byretten har lagt til grunn, skjønte domfelte at mannen mente at politiet burde varsles. Når domfelte selv unnlot å varsle politiet, synes det å ha sammenheng med - som han selv har erkjent - at øldrikkingen har ligget bak i bevisstheten.
Under disse forhold foreligger det etter min oppfatning en slik kvalifisert uaktsomhet som loven krever til fellelse etter §22 annet ledd. I denne forbindelse viser jeg til at det er tilstrekkelig at bilføreren må forstå at etterforskning kan bli iverksatt.
Da dommen oppheves for så vidt domfelte er dømt for overtredelsen av vegtrafikkloven §6 første ledd, som byretten ved
Side:737
straffutmålingen har betraktet som en skjerpende omstendighet, bør straffen settes til fengsel i 21 dager.
Det foreligger imidlertid etter min oppfatning ikke slike særlige omstendigheter at det er grunnlag for å gjøre fengselsstraffen betinget. Jeg er således kommet til at den relativt lange tid som er gått siden den straffbare handling ble forøvet, ikke i dette tilfellet, hensett til de øvrige omstendigheter i saken, bør lede til at man anvender en betinget reaksjon.
Jeg stemmer for denne
dom:
1. Byrettens dom med hovedforhandling oppheves for så vidt A er dømt for overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd, jfr. §6 første ledd.
2. A dømmesfor overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd, jfr. §22 annet ledd til fengsel i 21 - tjueen - dager.
3. A dømmes til innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom å betale saksomkostninger til det offentlige for behandlingen for byretten med 200 - tohundre - kroner.
Dommer Bølviken: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Schweigaard Selmer, Egil Endresen og justitiarius Ryssdal: Likeså.
Av byrettens dom (dommerfullmektig Nils H. Johansen):
Tiltalte A er født xx.xx.1951 - - -. Han er skilt og forsørger 2 barn. Inntekten som maskinvakt ved - - - oppgir han til ca. kr. 75 000 pr. år. Han er ikke tidligere straffedømt eller botlagt.
Rettens mening:
Tiltalte har forklart at han den 24.2.1977 oppholdt seg hos sin venninne - - -. Mellom ca. kl. 18.30 og 21.00 drakk han 3 til 4 halvflasker med pilsnerøl (Grans Spesial). Sammen med sin venninne og en person til bestemte han seg da for å kjøre til Porsgrunn med sin bil. Han hadde ingen bestemte mål for kjøringen, og han følte seg ikke påvirket av alkohol. Tiltalte kjørte Bjørnslettvegen - en parallellveg til Vallermyrene - det var vinterføre og alminnelig god sikt. Det var ingen annen trafikk, og han kjørte med nærlys. Høyeste lovlige fart på denne vegen er 50 km pr. time. Tiltalte sier at han aldri holdt større fart enn dette. En 90 graders høyresving kom brått på, og tiltalte sier at han ble for sent oppmerksom på denne. Tiltalte bremset og forsøkte å svinge, men bilen fortsatte rett fram og inn i snøkanten på venstre side i svingen. Her ble bilen stående fast. Bortsett fra en liten del av bakparten, stod bilen utenfor kjørebanen. Bl.a. av hensyn til naboene, ville tiltalte vente til neste dag med å få bilen løs. Den stod ikke til genanse for annen trafikk. Før tiltalte forlot stedet, kom en ukjent mann til stede og ga uttrykk for at det «burde ha vært ringt».
Tiltalte erkjenner at han må ha hatt for stor fart siden han ikke klarte svingen. Uforsvarlig har han imidlertid ikke kjørt.
Til politiet har han forklart at når han ikke meldte fra om uhellet, så skyldtes det at han hadde drukket øl før kjøringen. I retten sier han at politiforklaringen kan være riktig. Han ønsket ikke å gi melding til politiet. I tillegg til kjøreuhellet lå kanskje dette med øldrikkingen bak i bevisstheten.
Side:738
Tiltalte forlot derfor stedet, og gikk med sin venninne tilbake til hennes bopel. Her drakk han så - mellom kl. 22.00 og 23.00 - 2 halvflasker med øl (Grans Spesial). Han tenkte ikke på at kjøreuhellet kunne føre til etterforskning av politiet.
Retten finner det bevist at tiltalte under kjøringen om kvelden den 24.2.1977 på Bjørnslettvegen i Porsgrunn ikke har avpasset farten etter sted og føreforhold da han kom til den krappe høyresvingen. Han har heller ikke hatt fullt herredømme over kjøretøyet, som i stedenfor å gå inn i høyresvingen, fortsatte rett fram og ble stående fast på venstre side i svingen. Det oppstod på denne måten en situasjon som innebar betydelig fare for andre trafikanter.
Forholdet rammes av vegtrl. §31 første ledd, jfr. §6 første ledd.
Retten finner det også bevist at tiltalte forstod, eller burde forstått, at kjøringen den 24.2.1977 kunne føre til politietterforskning. Dette må gjelde både for selve utforkjøringen og for øldrikkingen før kjøringen. Selv om tiltaltes bil ikke var til særlig genanse for trafikken der den stod fastkjørt i snøkanten, var plasseringen av den slik at det ville være naturlig å regne med at en politipatrulje kunne få interesse for den. Tiltalte fikk dessuten et vink om dette av mannen som hevdet at det «burde ha vært ringt». Retten finner det ikke tvilsomt at tiltalte skjønte at det var en varsling av politiet mannen mente.
Tiltaltes øldrikking før kjøringen var relativt sett ikke ubetydelig. Konsumering av 3-4 halvflasker pilsnerøl over et tidsrom på ca. 3 timer før kjøringen, gir efter rettens mening god grunn til å regne med politietterforskning også på dette grunnlag. Tiltalte har erkjent at også øldrikkingen nok kan ha ligget bak i bevisstheten som grunn til at han ikke varslet politiet. Retten finner det godtgjort at tiltalte burde ha skjønt at det kunne bli politietterforskning også som følge av øldrikkingen, og at det derfor var ulovlig av ham å drikke 2 halvflasker øl umiddelbart etter kjøreuhellet. - - -