Rt-1978-901
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1978-08-26 |
| Publisert: | Rt-1978-901 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 114/1978 |
| Parter: | Statsadvokat Jostein Erstad, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Trygve Norman). |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Lorentzen, Stabel, Bølviken, Andreas Endresen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §390a, §390a, §352, §52, §60, Straffeloven (1902), LOV-1955-06-03-2 |
Dommer Sinding-Larsen: Jæren herredsrett avsa den 30. mars 1978 dom med slik domsslutning:
«1. A, født xx.xx.1929, dømmes for forseelse mot strl. §390a til en straff av fengsel i 30 - tretti - dager. I den utmålte straff gjøres det i henhold til strl. §60 et fradrag på 2 - to - dager for frihetsberøvelse i anledning saken. I henhold til strl. §52 nr. 1 utstår fullbyrdelsen av straffen i en prøvetid av 2 - to - år uten tilsyn eller særlige vilkår.
2. I tillegg til den betingede fengselsstraff idømmes A i henhold til strl. §52 nr. 4 en ubetinget bot til statskassen stor kr. 1000 - ettusen - eller hvis boten ikke betales, en straff av fengsel i 10 - ti - dager.
3. Tiltaltes haglgevær produsert ved Kongsberg Våpenfabrikk, kaliber 16/ 70, inndras til fordel for statskassen.
4. A frifinnes for forseelse mot strl. §352 første ledd.»
Domfelte har anket over lovanvendelsen, og hevder at det forhold han er funnet skyldig i, ikke kan subsumeres under straffelovens §390a. Som nærmere begrunnelse for dette har forsvareren vist til Ot. prp. nr. 41 for 1954 20 flg., og hevder at det som her er sagt, spesielt de eksempler Straffelovrådet nevner på forhold som tilsiktes rammet med bestemmelsen, viser at et forhold som det foreliggende må falle utenfor.
Jeg finner at anken må forkastes.
Straffelovens §390a, som ble tilføyd ved lov av 3. juni 1955, retter seg mot den som «ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd krenker en annens fred». Foranledningen til at bestemmelsen ble gitt, var en kjennelse av Høyesterett, inntatt i Rt-1952-989, som innebar at en i norsk rett stod uten vern mot sjikanøse telefonoppringninger. Det fremgår imidlertid av den nevnte Ot.prp. nr. 41 for 1954 at man fant å ville utforme en generell bestemmelse til vern mot krenkelser av psykisk art. De
Side:902
eksempler som er nevnt i Straffelovrådets innstilling, som er gjengitt i proposisjonen, skal vise behovet for en slik bestemmelse. Det kan ikke antas at eksemplene er ment å være uttømmende og begrense den rekkevidde bestemmelsen har etter sin ordlyd.
Herredsretten har funnet det bevist at domfelte for å skremme sin onkel, B, skjøt på ham med haglgevær fra ca. 150 meters hold. B, som hadde ryggen til, ble truffet av et hagl, som imidlertid på grunn av avstanden ikke gjorde noen skade. Bakgrunnen for domfeltes opptreden var at det i lengre tid hadde vært et meget dårlig forhold mellom ham og onkelen. Jeg kan ikke se at det er tvilsomt at domfeltes forhold faller inn under §390a. Selv om skuddavstanden var så stor at skade ikke var sannsynlig, må atferden anses som skremmende og hensynsløs, og som en fredskrenkelse overfor fornærmede.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Anken forkastes.
Dommer Lorentzen: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Stabel, Bølviken og Andreas Endresen: Likeså.
Av herredsrettens dom (dommerfullmektig Magnus Matningsdal med domsmenn):
Ved tiltalebeslutning utferdiget av Politimesteren i Rogaland den 23.11.77 er A født xx.xx.29, bor - - -. satt under tiltale ved Jæren herredsrett for forseelse mot
1. Straffelovens §390a derved at han 19. august 1977 omkring kl. 17.00 i X fra sin eiendom på - - - avfyrte et skudd med haglgevær etter B som befant seg på naboeiendommen i en avstand av ca. 150 meter slik at B ble alvorlig oppskaket og skremt.
2. Straffelovens §352
derved at han til tid og sted som nevnt under pkt. 1 forholdt seg som der beskrevet. - - -
Retten bemerker: - - -
Retten finner det bevist at tiltaltes onkel, B. født xx.xx.14, fredag den 19. august 1977 omkring kl. 17.00 var i ferd med å flytte et elektrisk gjerde på sin sønns gård på - - -. Han befant seg da like i nærheten av gjerdet i grensen mot tiltaltes eiendom, ca. 150 meter sørvest for våningshuset på tiltaltes gård. Da han var i ferd med å gå vekk fra gjerdet og således gikk med ryggen til tiltaltes våningshus, kjente han plutselig at han ble truffet på baksiden av venstre overarm av et haglskudd. Han følte videre at han ble rammet i ryggen og i nakken av hagl. Videre hørte han at det suste hagl inne i åkeren på hans venstre side. Retten finner det bevist at disse haglene stammer fra et skudd som samtidig ble avfyrt av tiltalte fra østsiden av tiltaltes hus - en avstand på ca. 150 meter. Dette ble avfyrt i den hensikt at tiltalte ønsket å skremme sin onkel B, men ikke i hensikt å skade ham. Bakgrunnen for dette
Side:903
er at det i lengre tid har vært et meget dårlig forhold mellom tiltalte og B, noe som bl.a. er bakgrunnen for at tiltalte i 1976 ble ilagt forelegg for overtredelse av strl. 354 annet ledd. Geværet tiltalte brukte ved anledningen er et eldre enløpet haglgevær produsert ved Kongsberg Våpenfabrikk - kaliber 16/70. Løpet på geværet er 90 cm inkludert kammeret, mens et vanlig haglgevær har et løp på 68-75 cm inkludert kammer. Løpet har full trangboring de siste 5 cm, noe som er gjort for at haglene skal få mindre spredning enn ellers. Da løpet er lenger enn et standard gevær, medfører det at det aktuelle geværet har lenger rekkevidde enn et vanlig gevær.
Da B hadde blitt truffet av dette skuddet, snudde han seg straks og syntes da å se at tiltalte gikk inn i huset sitt. B fortsatte deretter opp til sønnens gård hvor han fortalte hva som var hendt. Sønnen, C, har i retten forklart at faren da virket noe oppskaket av det inntrufne. Etter dette ble Klepp lensmannskontor varslet og lensmannsbetjentene Løvold og Knutsen rykket ut til C's bopel, hvor de påtraff B. Her ble B og hans klær undersøkt, men det ble ikke funnet noen hagl hverken på B eller på hans klær. Det kan opplyses at B hadde på seg en skjorte med oppbrettede armer da han ble truffet av haglskuddet. Dessuten hadde han en pullover utenpå. Han gikk således med bare armer. Etter at lensmannsbetjentene hadde foretatt en foreløpig undersøkelse av B, ble han kjørt til dr. Guri Bergsaker som undersøkte ham. Ved undersøkelsen fant hun at det ca. 11 cm ovenfor albuen på baksiden av venstre overarm var et rødt merke i huden, ca. 4 mm i diameter og med et ømfintlig infiltrat ca. 1 cm i diameter i vevet like under. Ellers fant hun ingen tegn til ytre skader og ingen åpne sår, og heller ingen andre sikre konfusjonsmerker hverken, i hodet eller på ryggen. Den eneste synlige ytre skaden B således er blitt påført, er det nevnte røde merke på venstre overarm. Lensmannsbetjentene Knutsen og Løvold har som vitner forklart at B da de kom tilstede, virket forholdsvis rolig og bare litt oppskaket av det inntrufne. - - -
Med hensyn til subsumsjonene vurderer retten først forholdet til strl. §390a, hvor det heter: «Den som ved skremmende eller plagsom opptreden, eller annen hensynsløs adferd, krenker en annens fred eller som medvirker hertil, straffes med bøter eller fengsel i inntil 6 måneder.» Denne lovbestemmelsen ble tilføyet ved lov 3. juni 1955 nr. 2, og bakgrunnen for tilføyelsen var den såkalte «telefonsjikanedommen» i Rt-1952-989. Av Ot. prop. nr. 41 (1954) 22 fremgår det klart at bestemmelsen var ment også å kunne anvendes på annet enn telefonsjikane. Av eksemplifiseringen fremgår det at den var ment å gi et generelt vern for sinnets integritet, dets krav på ro. Derimot fremgår det klart av 23 at økonomiske og legemlige krenkelser faller utenfor bestemmelsen. På bakgrunn av disse uttalelsene i forarbeidene legger retten til grunn strl. §390a gir et generelt vern mot krenkelser av sinnets integritet - dets krav på ro. Retten finner det da klart at det faktiske forhold som retten har funnet bevist, rammes av strl. §390a. Dette til tross for at det i Ot. prop. nr. 41 (1954) 23 heter: «Kravet om at adferden skal være «hensynsløs» gjelder også den plagsomme eller skremmende opptreden, og medfører at dagliglivets små krenkelser faller utenfor straffebudet. Hensynsløs er en ganske sterk karakteristikk og vil iallfall som oftest forutsette at adferden helt klart er moralsk forkastelig. Avgjørelsen må foretas konkret og omstendigheter som tid, sted og fornærmedes individuelle forhold vil få betydning ved bedømmelsen. Det skal mindre til for å karakterisere en
Side:904
plagsom opptreden som hensynsløs dersom den finner sted om natten enn om dagen eller dersom den foretas overfor særlige sårbare personer, f.eks. gamle og svakelige enn ovenfor unge og friske.» Den skremmende opptreden må med andre ord kunne karakteriseres som hensynsløs for å rammes av strl. §390a. Retten finner det klart at dette er tilfelle i denne sak. Retten finner det således moralsk forkastelig å avfyre et haglskudd mot en annen person i den hensikt å skremme vedkommende. Dette selv om avstanden er 150 meter. Dette gjelder særlig i dette tilfelle, idet B er 70% ufør fordi han har et meget dårlig hjerte. Han var således spesielt sårbar mot krenkelser av den foreliggende art. Dette kjente tiltalte til da skuddet ble avfyrt. Da påtale er begjært av fornærmede og påtalemyndighetene har oppgitt at påtale finnes påkrevet av almenne hensyn, blir således tiltalte å dømme for forseelse mot strl. §390a.
Retten finner derimot at tiltalte må frifinnes for forseelse mot strl. §352, 1. ledd. - - -