Rt-1979-1
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1979-01-04 |
| Publisert: | Rt-1979-1 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 1/1979 |
| Parter: | Kst. statsadvokat Lasse Qvigstad, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Gunnar Øyhaugen). |
| Forfatter: | Lorentzen, Skåre, Røstad, Tønseth, Ryssdal |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §45, Veitrafikkloven (1965) §17, §17, §44, §31 |
Dommer Lorentzen: Politimesteren i Arendal reiste 17. august 1978 tiltale mot A for forseelse mot vegtrafikklovens §31, jfr. §17 annet ledd, derved at han lørdag den 3. juni 1978 ca. kl. 0415 overlot sin bil til B og lot denne kjøre bilen fra Varmekroken i Arendal til Gårdalen i Øyestad uten å forvisse seg om at B fylte vilkårene for å føre motorvogn, hvilket han ikke gjorde idet han var påvirket av alkohol.
Ved Arendal byretts dom av 16. november 1978 ble A frifunnet. Dommen ble avsagt under dissens, idet rettens formann stemte for fellelse.
Om saksforholdet og tiltaltes personlige forhold vises til byrettens domsgrunner.
Politimesteren i Arendal har påanket dommen på grunn av lovanvendelsen. Han mener at byrettens flertall har stilt for små krav til aktsomheten. I ankeerklæringen er det for øvrig vist til dissensen fra rettens formann.
Jeg finner at anken må tas til følge.
Byrettens flertall har lagt til grunn at A var bevisstløs på grunn av all alkoholen han hadde drukket. Det er ikke omstridt at beruselsen var selvforskyldt. Frifinnelsen bygger på at straffelovens §45 ikke får anvendelse, fordi denne bestemmelse i første rekke omfatter de aktive lovovertredelser. Denne forståelse av §45 er ikke riktig. Bestemmelsen kan komme til anvendelse også når lovovertredelsen består i unnlatelse av å handle. Den frifinnende dom må oppheves på grunn av den uriktige lovanvendelse.
Jeg finner etter dette ikke grunn til å gå inn på spørsmålet om byrettens flertall også må ha bygd på en uriktig forståelse av uttrykket «bevisstløs» i straffelovens §44.
Jeg stemmer for denne
Side:2
kjennelse:
By rettens dom med hovedforhandling oppheves.
Dommer Skåre: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Røstad, Tønseth og justitiarius Ryssdal: Likeså.
Av byrettens dom (dommerfullmektig Arild Harsson med domsmenn): - - -
Retten har. på bakgrunn av de opplysninger som er fremkommet under hovedforhandlingen, funnet følgende faktum bevist: Etter arbeide fredag 2. juli 1978 ca. kl. 17.00 dro tiltalte på båttur sammen med noen venner - heriblant B. Det ble drukket mye pils. Tiltalte kan ikke nøyaktig huske hvor mye han drakk. men mener det må ha vært omkring 10 halve flasker med pils. B drakk ca. 6 halvflasker med pils på turen.
Ved 19.00 tiden la de til kai igjen og tiltalte gikk sammen med noen av sine venner til Hotel Phønix. B gikk noe etter de andre, og tiltalte så ikke B igjen før tiltalte gikk ombord i båten igjen ved midnatt. Tiltalte hadde da drukket ytterligere 4-5 halvlitere med pils og han fortsatte å drikke noe øl da de på nytt la ut på båttur. Den andre båtturen endte i Varmekroken, Arendal. B var på dette tidspunkt blitt sulten og sa at han ville gå hjem for å hente mat og sovepose. Han tok så bilnøklene til tiltaltes bil - PX 10400 - og gikk i land og bort til bilen som sto ca. 50-60 meter fra båten. Etter at B hadde låst opp og satt seg inn i bilen, kom tiltalte etter. Det var ikke på forhånd avtalt at B og A skulle kjøre med tiltaltes bil. Tiltalte satt seg inn i bilen og sovnet like etter at B hadde startet. De kjørte så til Gårdalen i Øyestad der de ble stoppet av politiet. I etterfølgende blodprøve som ble tatt av B på Aust-Agder Sentralsjukehus 3. juni 1978 kl. 05.00 ble det funnet en alkoholkonsentrasjon i blodet på 1.09 %. i middelverdi.
Ved vurderingen av om tiltalte er skyldig eller ikke etter tiltalen har retten delt seg i et flertall og et mindretall.
Rettens flertall. de to domsmennene, peker på at tiltaltes rolle har vært svært underordnet. B tok selv bilnøklene og kjørte uten å innhente noe samtykke fra tiltalte. Det eneste tiltalte kan klandres for er at han forholdt seg passiv. Denne passiviteten antar flertallet skyltes at tiltalte var bevisstløs på grunn av all alkoholen han hadde drukket. Etter flertallets mening kan ikke Straffelovens §45 antas å omfatte et slikt tilfelle. Denne bestemmelsen antas i første rekke å omfatte de aktive lovovertredelsene. Etter en samlet vurdering antar derfor flertallet at tiltalte må bli å frifinne for overtredelse av Vegtrafikklovens §31, jfr. §17 annet ledd.
Rettens mindretall. formannen, vil bemerke: Det er noe usikkert om tiltaltes bevissthet var nedsatt eller om han var fullstendig bevisstløs da B startet bilen. Under enhver omstendighet antar imidlertid rettens mindretall at tiltalte må vurderes på samme måte som en edru person. Det kan ikke sees at det er grunnlag for å fravike hovedregelen i Straffelovens §45 enten denne anvendes direkte eller indirekte. Lovbestemmelsen selv sondrer ikke mellom de tilfellene der det skjer en aktiv lovovertredelse og der lovovertredelsen skjer ved passivitet. Såvidt vites er det heller ikke støtte for noen slik sondring hverken i juridisk teori eller praksis. Endelig ville Vegtrafikklovens §17 annet ledd bli uthult om man skulle kunne unngå straff ved å påberope seg bevisstløshet som skyltes selvforskyldt rus. Etter mindretallets mening er
Side:3
tiltaltes aktivitet eller mangel på aktivitet kun et spørsmål som vil kunne få betydning i forbindelse med straffutmålingen. Etter som rettens flertall ikke har funnet tiltalte skyldig, blir han å frifinne. - - -