Rt-1979-1239
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1979-10-13 |
| Publisert: | Rt-1979-1239 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 137B/1979 |
| Parter: | Statsadvokat Hans Holen, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Olav Hestenes). |
| Forfatter: | Michelsen, Elstad, Aasland, Holmøy, Mellbye |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §196, §198, §52, §62 |
Dommer Michelsen: Tune herredsrett avsa den 24. april 1979 dom med slik domsslutning:
«1. A, født xx.xx.1942, dømmes for overtredelse av straffelovens §196 jfr. §62 til en straff av fengsel i 8 - åtte - måneder. Straffens fullbyrdelse utstår etter reglene i straffelovens §52 flg. med en prøvetid på 2 - to år.
2. Han frifinnes for overtredelse av straffelovens §198.»
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold viser jeg til herredsrettens domsgrunner.
Over denne dom har statsadvokatene i Eidsivating erklært anke. Denne retter seg mot lovanvendelsen, subsidiært saksbehandlingen, når det gjelder den frifinnende del av herredsrettens dom, og mot straffutmålingen for så vidt domfelte er dømt for overtredelse av
Side:1240
straffelovens §196.
Påtalemyndigheten hevder at herredsretten har bygd på en uriktig lovanvendelse når den har funnet at tiltalte ikke kan dømmes for forbrytelse mot straffelovens §198. Tiltalte har etter påtalemyndighetens oppfatning opptrådt som prest og sjelesørger og har skaffet seg utuktig omgang med fornærmede ved å misbruke denne sin stilling. Subsidiært hevder påtalemyndigheten at dommen må oppheves på dette punkt fordi domsgrunnene er mangelfulle. Det fremgår ikke klart av dommen om herredsretten har bygd sin frifinnelse på at tiltalte ikke kunne betraktes som prest eller sjelesørger, eller på at han ikke har misbrukt sin stilling. Retten har heller ikke nevnt en rekke omstendigheter som ved avveiningen etter straffelovens §198 må tas i betraktning.
Påtalemyndigheten er av den oppfatning at Høyesterett bør utmåle straff for overtredelsen av straffelovens §196, selv om den frifinnende del av herredsrettens dom blir opphevet, og har her hevdet at fengselsstraffen bør gjøres ubetinget, men at den i så fall vesentlig bør nedsettes.
Jeg er kommet til at anken over lovanvendelsen og den subsidiære anke over saksbehandlingen ikke kan tas til følge.
Det spørsmål man her står overfor, har jeg funnet meget vanskelig og tvilsomt, men er, som det fremgår, blitt stående ved at herredsrettens lovanvendelse er riktig.
For at tiltalte skal kunne dømmes for overtredelse av straffelovens §198, må man finne at han har opptrådt som prest eller sjelesørger, og at han ved misbruk av denne stillingen har skaffet seg utuktig omgang med piken. Ved avgjørelsen på begge de to punkter jeg nå har nevnt, men i særlig grad når det skal tas stilling til om det foreligger et misbruk, må man foreta en totalvurdering av den situasjon tiltalte og fornærmede befant seg i. Jeg viser i denne forbindelse til straffelovrådets innstilling av 17. mars 1960 og til lovendringen av 15. februar 1963 33 og 34.
Tiltalte har søkt å hjelpe fornærmede i hennes vanskelige psykiske situasjon. En slik oppgave må sies å høre med til en prests gjerning, og jeg må anta at det nettopp var fordi tiltalte var prest og fra tidligere kjente henne som prest, at han under pikens sykehusopphold våren 1977 og senere under tilbakefallet sommeren samme år fikk anledning til å ha kontakt med henne på en slik måte at han kunne være til hjelp. Han fikk anmodning om dette fra pikens mor og hennes lege. Selv om fornærmede ikke hadde religiøse problemer som hun trengte tiltaltes bistand til å løse, og betraktet ham som en venn og ikke som prest, ligger det nær å se ham som sjelesørger i denne første fase av forholdet.
Etter hvert utviklet det seg imidlertid et gjensidig følelsesmessig avhengighetsforhold mellom tiltalte og piken. På dette tidspunkt hadde tiltalte vanskeligheter i sitt ekteskap. Da det i september/oktober 1977 kom dit hen at de hadde samleie, var det de rent menneskelige aspekter som preget deres situasjon, og ikke et sjelesørgerforhold. Jeg forstår herredsrettens dom slik at den ikke har funnet holdepunkt for at denne utvikling av forholdet har sammenheng med
Side:1241
den posisjon tiltalte hadde i kraft av sin spesielle stilling. Under disse omstendigheter kan man etter min oppfatning ikke si at tiltalte på en utilbørlig måte har utnyttet overfor piken det overtak han måtte kunne ha hatt i kraft av sin stilling som prest og mulig sjelesørger. Han har ikke aktivt gjort bruk av den posisjon eller overlegenhet hans stilling har gitt ham.
Som det fremgår av det jeg har sagt, har jeg i den beskrivelse herredsretten har gitt av forholdet mellom tiltalte og fornærmede og av hvordan dette har utviklet seg funnet materiale tilstrekkelig til å fastslå at rettens lovanvendelse er riktig. Det er derfor ikke grunnlag for å oppheve dommen fordi domsgrunnene skulle være mangelfulle.
Også straffutmålingsspørsmålet når det gjelder overtredelsen av straffelovens §196, har jeg funnet vanskelig, men er blitt stående ved at påtalemyndighetens anke på dette punkt må tas til følge.
Det foreligger en rekke omstendigheter som det i straffeskjerpende retning må legges vekt på.
Domfelte kjente fornærmede fra tidligere og var fullt klar over hvor gammel hun var. Han var også på det rene med at hun hadde ikke ubetydelige psykiske vansker. Domfelte var 20 år eldre enn piken og en mann i moden alder. Fra sin utdannelse og livsgjerning hadde han de beste forutsetninger for å forstå hva han innlot seg på. Jeg må videre legge til grunn at domfelte ikke hadde til hensikt å inntre i noen varig forbindelse med fornærmede, og han måtte da innse at et brudd fra hans side kunne skade henne i den labile psykiske situasjon hun befant seg i. Selv om man ikke i den siste periode av forholdet mellom domfelte og fornærmede kan betrakte ham som sjelesørger for henne, må man dog - som herredsretten - i straffeskjerpende retning legge vekt på at han var prest. Han pliktet å ta særlige hensyn til den stilling han som prest i statskirken stod i, og som krevde tillit.
Det finnes på den annen side i denne sak en rekke særlig formildende omstendigheter. Jeg har tidligere nevnt at det oppstod et følelsesmessig forhold mellom domfelte og fornærmede, og at han på dette tidspunkt hadde vanskeligheter i sitt ekteskap. Særlig vekt må det legges på at domfelte, rent bortsett fra de strafferettslige reaksjoner som blir konsekvensen av hans forhold, er hardt rammet. Han har fått avskjed i unåde fra sitt embete i kirken. Dette innebærer ikke bare at han har mistet sin livsstilling, men at han også har tapt retten til kappe og krage. Som følge av den stilling han hadde, er konsekvensene for domfelte blitt langt tyngre enn hva vanlig er ved overtredelse av straffelovens §196. Jeg nevner også at han har hatt et alvorlig nervesammenbrudd, og er blitt nødt til gjennom studier å søke å kvalifisere seg for en annen livsstilling.
De straffeformildende omstendigheter jeg har nevnt, kan tale for at straffen gjøres betinget. I en sak av denne art veier dog hensynet til den alminnelige lovlydighet tungt, og av denne grunn og hensett til den praksis Høyesterett har fulgt i de senere år, har ikke jeg kunnet finne at det i et tilfelle som det foreliggende, med de straffeskjerpende omstendigheter, er plass for en betinget reaksjon.
Straffen bør således gjøres ubetinget, men, som påtalemyndigheten,
Side:1242
finner jeg at den da bør settes vesentlig ned. Jeg er kommet til at en straff av fengsel i 60 dager er passende.
Jeg stemmer for denne
dom:
I herredsrettens dom giøres disse endringer:
1. Straffen settes til fengsel i 60 - seksti - dager.
2. Bestemmelsen om å utsette fullbyrdelsen av straffen går ut.
Dommer Elstad: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Aasland, Holmøy og Melibye: Likeså.
Av herredsrettens dom (sorenskriver Kr. Fr. Myrdahl med domsmenn):
Statsadvokatene i Eidsivating har den 13. desember 1978 satt A under tiltale ved Tune herredsrett til fellelse etter
I straffelovens §196 for å ha hatt utuktig omgang med noen som er under 16 år,
ved i tiden september 1977 til januar 1978 i - - -, ved en rekke anledninger å ha hatt samleie med B, født xx.xx.1962,
II straffelovens §198 for å ha skaffet seg utuktig omgang med en annen ved misbruk av stilling som offentlig tjenestemann eller som ansatt ved sykehus, kursted eller pleiehjem, eller ved misbruk av den stilling han står i til vedkommende som dennes lege, sjelesørger, lærer, foresatte, forpleier eller tilsynsfører,
ved til tid og på sted som nevnt under post I i egenskap av prest og personlig sjelesørger ved en rekke anledninger å ha skaffet seg utuktig omgang, nemlig samleie med B, født xx.xx.1962. - - -
A er født xx.xx.1942. - - -Han er gift og forsørger hustru og 1 barn på 9 år. Han er for tiden student og får full attføringstrygd. Han har ikke formue og er tidligere ikke straffet eller bøtlagt.
Tiltalte tok teologisk embetseksamen ved universitetet. Han viste under det praktisk teologiske seminar at han hadde en sjelden evne til å få kontakt med andre mennesker. Etter eksamen var han 1 år feltprest og fra 1971 til 1973 var han kallskapellan i X. Han ble res. kapellan i Y høsten 1973. Han ble kjent med B f. 21/11962 da hun gikk til konfirmasjonsforberedelse våren 1976.
B var flink på skolen, men i 8. klasse ble hun flyttet over i en egen klasse, visstnok for spesielt flinke elever. Hun trivdes då ikke lenger på skolen og hun ble etter hvert stille og innesluttet og deprimert. Fra høsten 1975 hadde hun også periodevis følt seg anspent med muskelstramninger i brystet. Etter konfirmasjonen ble hun oppfordret av A til å bli med i en ungdomsklubb som han hadde startet i tilknytning til kirken på Z. Han mente B ville ha godt av å komme i kontakt med annen ungdom og bli aktivisert. B ble med i denne klubb og det er all grunn til å tro at dette hadde en heldig innflydelse på henne. I januar 1977 fikk hun en uforholdsmessig stor angstreaksjon i forbindelse med en vaksinasjon på skolen. Hun virket anspent og engstelig og hadde gråtetokter. I midten av februar gjorde hun også en overfladisk suicidaldemonstrasjon og overveiet også å kaste seg foran en bil. I de følgende dager virket hun tiltagende oppspilt og hadde en del sykelige fantasier og ble
Side:1243
derfor den 25/2 1977 innlagt på Sentralsykehuset i Fredrikstad hvor hun lå til den 10/3 s.å. A hadde fått vite om denne innleggelsen og besøkte henne på sykehuset. Hun lå da på isolat og A satt i flere timer og snakket med henne bl.a. for å få vite hva hun var engstelig for. Denne samtalen synes å ha hatt en meget gunstig virkning på B. Den «jernklo» hun hadde i brystet slapp henne og hun ble utskrevet fra sykehuset neste dag og anbefalt fortsatt å ha kontakt med A. Det hadde hun og B følte seg bedre. Sommeren 1977 fikk hun imidlertid et tilbakefall. Hun fikk igjen vondt i brystet og ble deprimert, fordi hun bl.a. mente ingen brydde seg om henne. B's mor ringte da til A og ba ham komme og besøke B. Det var han villig til. Utover høsten 1977 besøkte A B i hennes hjem - eller B kom hjem til A - omtrent 1 gang i uken. Enkelte uker kunne det være et par besøk, andre ganger kunne besøkene være noe sjeldnere. Stort sett var de alene under disse samtaler, idet B hadde gitt uttrykk for overfor sine foreldre at hun hadde lettere for å snakke med A når de var alene.
Foruten A hadde B også doktor C som sin fortrolige. Doktor C så det som sin hovedoppgave å hjelpe henne gjennom samtaler, men det er også på det rene at han allerede før B ble innlagt på sykehus i februar 1977 hadde foreskrevet så betydelige doser tabletter at B nærmest var intoxikert. Denne misbruk av piller har sannsynligvis foregått helt frem til våren 1978, da det ble klart at B fikk tabletter i helt uforsvarlig mengde.
Da A sommeren/høsten 1977 begynte sine samtaler med B hadde hun igjen fått følelsen av en «klam» i brystet, (hun har hatt flere hyperventilasjonsanfall). Hun følte seg ensom og var kontakthungrig. Under samtalene med A ville hun gjerne ha fysisk kontakt, f.eks. at han holdt henne i hånden, strøk henne over håret, eller holdt armen rundt henne. Disse samvær og samtaler med A hadde en heldig virkning på henne. Etter hvert oppsto et sterkt gjensidig avhengighetsforhold, hos B særlig fordi hun følte at hun hadde funnet en venn hun kunne stole på og betro seg til. Hun har selv forklart at hun ikke hadde noe religiøst problem og at hun ikke så på A som prest, men som en venn. Etter hvert kom A i en følelsesmessig situasjon, idet han ble forelsket i B. Medvirkende til dette var vel også at han selv hadde problemer i sitt ekteskap, noe han drøftet med B. I september/oktober 1977 kom det så dit hen at de hadde samleie. Om dette har B forklart at det første samleie fant sted i kirken på Z. Etter en fest i ungdomsklubben var B blitt igjen for å rydde opp. A var også tilstede og etter at de andre var gått hadde de hatt samleie. Hun mener også at de ved en senere anledning hadde samleie i kirken, og hun har videre forklart at de fremover til februar/mars 1978 hadde samleier kanskje ialt 20 ganger, de fleste hjemme hos A, men også en del hjemme hos B. A har om dette forklart at de ialt hadde samleie 5 ganger, hvorav 3 ganger før B fylte 16 år. Han bestrider at noen av samleiene har funnet sted i Z kirke.
A har forklart at han etter å ha kommet i dette forhold til B fikk sterke psykiske problemer og at han var klar over at han måtte bryte forbindelsen med B, men at hun ville fortsette forholdet, bl.a. truet hun med å ta livet av seg hvis han brøt forbindelsen. I november 1977 ble han selv sykemeldt og tok kontakt med sogneprest D og fortalte om den uholdbare situasjon han var kommet i og at han ønsket å slutte som prest. Han ble oppfordret til å fortsette i sin stilling og prøve å få et bedre forhold til sin kone. Like før julen 1977 reiste fru A fra ham men ektefellene møttes hos sogneprest D til
Side:1244
samtale i januar 1978. Etter et nytt samleie med B i februar 1978 forsto han at ha måtte bryte forbindelsen helt. På denne tid fikk også B's mor kjennskap til hvorledes forholdet mellom A og B hadde utviklet seg og hun drøftet saken med A. Han fikk igjen sykepermisjon og reiste til Æ hvor han visste at et presteembede var ledig. Dette søkte han, men noen dager senere ble han oppringt fra biskopen i Borg med anmodning om å komme hjem. Det som i mellomtiden hadde skjedd var at B's mor også hadde tatt saken opp med en annen av prestene i Y, som igjen hadde underrettet biskopen. Under den samtale biskopen så hadde med A, ble denne bedt om å levere sin avskjedsøknad, noe han gjorde og den 28. mai 1978 fikk han avskjed, uten nåde. Senere begynte ryktene å svirre og det endte med at politiet fant å burde sette i gang etterforskning.
Om det faktiske forhold er det noen uenighet mellom tiltalte og fornærmede. Her må retten bygge på tiltaltes fremstilling, med mindre retten føler seg overbevist om at det er fornærmedes fremstilling som er den riktige. Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt noen av samleiene fant sted i kirkebygget på Z, finner retten at den tvil som forsåvidt er til stede må føre til at retten her legger tiltaltes fremstilling til grunn. Det er også uenighet om hvor ofte det hadde vært samleier. Tiltalte mener i alt 5 ganger, hvorav 3 før B var 16 år, mens hun har ment at det i alt kunne være omtrent 20 ganger og de fleste da før hun hadde fylt 16 år. Det er også uenighet om hvorvidt A, spesielt ved en anledning før julen 1977 skulle ha opptrådt truende overfor B. I denne forbindelse finner retten spesielt å burde nevne at et av samleiene fant sted hjemme hos A sent på kvelden julaften. A hadde denne kveld vært på besøk hos sine svigerforeldre som bodde i Ø og hvor fru A på den tid også bodde. B oppsøkte ham i hans hjem i 22-tiden og såvidt retten har forstått var dette etter forutgående avtale. Retten ser det slik at på dette tidspunkt hadde partene fått interesse for hverandre ut over det å løse B's personlige problemer. På dette grunnlag mener retten det er forsvarlig å gå ut fra at det nok har vært flere samleier mellom dem enn de A har villet innrømme, men på den annen side at disse samleier også har foregått på en helt frivillig basis fra B's side.
Skal A kunne dømmes etter straffelovens §198 må han ha «skaffet seg» samleiene med B i egenskap av «sjelesørger» for henne. En sjelesørgers oppgave er først og fremst å gi trøst og veiledning på de åndelige områder. B har forklart at hun ikke hadde religiøse interesser eller problemer. Hun hadde mindreverdighetsfølelse og var ensom og engstelig og hadde et stort kontaktbehov. Det var dette hun fikk tilfredstillet gjennom samværet med A. Hun så ikke på ham som prest, men som en personlig venn. Det var mennesket A hun var interessert i fordi han etter hennes mening var den eneste som forsto hennes problemer og i hans nærvær følte hun seg trygg. A på sin side så det som sin oppgave å styrke B's selvtillit og personlighet ved å oppmuntre henne til å søke kontakt med annen ungdom, til å fortsette sin skolegang og på annen måte. B hadde hele tiden vært i et sterkt avhengighetsforhold til A som hadde helt spesielle forutsetninger for å ta seg av ungdommen. Hun var også forelsket i ham. De drøftet også A's problemer i ekteskapet og etter hvert ble A selv forelsket i B. Dette var bakgrunnen for de samleier de hadde. På denne bakgrunn mener herredsretten at A ikke kan straffes etter straffelovens §198.
Han vil derfor bli å frifinne forsåvidt angår tiltalens II, men må dømmes
Side:1245
etter tiltalens I, dog således at det ikke finnes bevist at noen av samleiene har funnet sted i sakrestiet i Z kirke.
I forbindelse med straffeutmålingen legger retten vekt på at straks forholdet ble kjent av A's overordnede, ble han bedt om å søke avskjed. Han etterkom anmodningen og fikk avskjed uten nåde. A hadde vært en meget avholdt prest i Y, og da saken ble alminnelig kjent verserte de forskjelligste rykter. For A, som av natur er meget følsom, er det klart at dette ble en voldsom psykisk påkjenning. Han ble i april 1978 innlagt på - - - nervesanatorium, familieavdeling, og ble utskrevet i august samme år. Ved innleggelsen var han destruktiv og man var bekymret for hva han kunne gjøre seg. Hans kone stillet seg imidlertid lojal og de går fortsatt til ekteskapsterapi. På grunn av den depressive nevrose og fordi A ikke kunne fortsette i sin stilling som prest ble han innvilget attføringsstønad og tar nå tilleggsutdannelse ved universitetet i Oslo.
Selv om forholdet ikke rammes av strl. §198 er det et klart straffeskjerpende moment at A var prest. Det må også legges vekt på at B var psykisk ute av balanse og var kommet i et sterkt følesesmessig forhold til A. Han var også betydelig eldre enn henne og ansvaret for at forholdet utviklet seg som det gjorde må ligge hos A. Retten tar imidlertid her også i betraktning at A selv var blitt forelsket i B. Hans arbeid med å hjelpe henne til mer selvstendighet og selvtillit, var meget prisverdig.
B var etter sin alder godt utrustet både åndelig og legemlig og retten mener at selve forholdet til A hadde en heldig innflydelse på hennes tilstand så lenge forholdet varte, men A må ha vært klar over at forholdet ikke kunne vare og at bruddet derfor kunne ha en uheldig innflydelse på B. At de rykter og det folkesnakk som senere har vært om saken har skadet B, finner retten nokså klart.
A er ikke tidligere straffet og retten finner det klart at hensynet til å avholde ham fra nye straffbare handlinger ikke gjør det påkrevet at straffen blir fullbyrdet. Retten finner heller ikke at dette er nødvendig av hensyn til «den alminnelige lovlydighet». Retten legger her vesentlig vekt på at A straks måtte søke avskjed med de alvorlige konsekvenser dette fikk. Retten har derfor funnet at det ikke skulle være nødvendig å anvende en ubetinget fengsels-straff i det foreliggende tilfelle. På denne bakgrunn finner man at straffen passende kan settes til fengsel i 8 måneder og at fullbyrdelsen utstår etter reglene i straffelovens §52 flg. med en prøvetid på 2 år. Hensett til at A ikke har inntektsgivende arbeid for tiden og har forsørgelsesbyrde vil det ikke bli ilagt noen ubetinget bot i tillegg til fengselsstraffen. Dommen er enstemmig. - - -