Rt-1979-1281
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1979-10-25 |
| Publisert: | Rt-1979-1281 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 135/1979 |
| Parter: | Statsadvokat Ragnar Roaldset aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Ole Jakob Bae). |
| Forfatter: | Aasland, Elstad, Tønseth, Løchen, Bølviken |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §44, §45, Veitrafikkloven (1965) §22, §12, §31 |
Dommer Aasland: Politimesteren i Oslo reiste 21. februar 1979 tiltale mot A. Tiltalebeslutningen, som ble rettet under hovedforhandlingen for byretten, gjaldt overtredelse av vegtrafikklovens §31, jfr. §22 første ledd, jfr. straffelovens §12 nr. 3 c. Grunnlaget for tiltalen var at A den 18. juli 1978 kjørte bil i Sillerud i Sverige mens han var påvirket av alkohol. Ved Oslo byretts dom av 22. august 1979 ble tiltalte frifunnet. Rettens formann dissenterte og stemte for fellelse i samsvar med tiltalen.
Om saksforholdet og tiltaltes personlige forhold viser jeg til byrettens domsgrunner.
Politimesteren i Oslo har påanket byrettens dom til Høyesterett. Anken gjelder prinsipalt lovanvendelsen, idet det blir hevdet at flertallet har bygd på en uriktig forståelse av straffelovens §44 sammenholdt med §45. Flertallet har lagt til grunn at domfelte var bevisstløs som følge av alkoholpåvirkning og at hans alkoholkonsum var en følge av at han befant seg i en demringstilstand. En slik demringstilstand er imidlertid ikke til hinder for at han var klar over at han drakk alkohol og at alkoholpåvirkningen således var selvforskyldt.
Subsidiært gjelder anken saksbehandlingen, idet domsgrunnene hevdes å være mangelfulle. Således er det ikke gitt en tilstrekkelig beskrivelse av domfeltes demringstilstand til at det kan ses om den utelukker at alkoholpåvirkningen var selvforskyldt. Det er videre en mangel at det ikke er gjort rede for den psykiatrisk sakkyndiges forklaring for retten under hovedforhandlingen og hvilken vekt flertallet har lagt på denne. Flertallets begrunnelse etterlater dessuten tvil om hvorvidt flertallet har bygd på en riktig norm når det gjelder styrken av beviset for at tiltalte var strafferettslig utilregnelig.
Jeg er kommet til at anken over saksbehandlingen må tas til følge.
Byrettens flertall, har lagt til grunn at tiltalte under kjøringen var bevisstløs som følge av alkoholpåvirkning, altså på grunn av rus. Etter straffelovens §45 kan bevisstløshet som følge av rus ikke virke straffriende dersom rusen var selvforskyldt. Om årsaken til tiltaltes alkoholkonsum har flertallet anført at det har sin bakgrunn i at han
Side:1282
var i en demringstilstand med sterkt nedsatt bevissthet. Jeg savner imidlertid en nærmere redegjørelse for hvorvidt tilstanden var av en slik karakter at domfelte var ute av stand til å oppfatte at han gjennom sitt alkoholkonsum utsatte seg for å bli beruset, eller for hvilke grunner som måtte tilsi at rusen ikke var selvforskyldt. Etter min oppfatning er det her en mangel ved domsgrunnene som gjør at det ikke er mulig å se om flertallet har bygd på en riktig lovanvendelse.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
By rettens dom med hovedforhandling oppheves.
Dommer Elstad: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Tønseth, Løchen og Bølviketi: Likeså.
Av byrettens dom (byrettsdommer Kåre Røkkum med domsmenn): - - -
Retten bemerker:
Tiltalte sammen med medlemmer av sin familie ferierte sommeren 1978 i - - -distriktet i Sverige hvor familien har et småbruk. På bakgrunn av tiltaltes egen erkjennelse og de øvrige bevis som foreligger i saken, anser retten det bevist at tiltalte under dette ferieoppholdet, nærmere bestemt tirsdag den 18. juli 1978 ca. kl. 1800, kjørte med sin personbil med kjennetegn DB 93737 på diverse veier i distriktet, bl.a. på vei 518 ved - - -byen. Retten finner det videre bevist at tiltalte under denne kjøreturen var sterkt påvirket av alkohol. Blodprøver ble tatt av tiltalte kl. 1915 samme aften, det vil si vel 1 time etter at kjøringen ble avsluttet. Kjøringen ble for øvrig avsluttet ved at tiltalte kjørte utfor veien. Blodprøveanalysene viser at tiltalte da prøvene ble tatt hadde en alkoholkonsentrasjon i blodet på 2,49 promille etter at det er gjort fradrag med 0,14 promille som sikkerhetsmargin for mulige feilkilder ved analysen.
I objektiv henseende er således det straffbare forhold helt på det rene.
Når det gjelder de subjektive betingelser for straff, har retten delt seg i et flertall og et mindretall.
Rettens flertall - domsmennene - mener tiltalte må frifinnes for de subjektive betingelser for at han kan straffes ikke er tilstede. Flertallet legger i så henseende til grunn at tiltalte på grunn av meget sterkt arbeidspress var nedslitt og i dårlig form under ferieoppholdet. Han led av høyt blodtrykk og hadde nylig fått konstatert at han led av sukkersyke. Også hans hustru var syk under ferieoppholdet og det oppsto en del uoverensstemmelser i familien. Bl.a. reiste en av sønnene tilbake til Oslo den dagen den ulovlige kjøringen fant sted. Etter det som under hovedforhandlingen er fremkommet om tiltaltes psykiske og fysiske situasjon, mener flertallet at man ikke kan se bort fra at tiltalte den dag kjøringen fant sted var i en slags demringstilstand med sterkt nedsatt bevissthet. Flertallet mener videre at tiltalte da han påbegynte kjøringen og under kjøringen var bevisstløs. Den direkte foranledning til denne bevisstløsheten er vel i og for seg tiltaltes sterke alkoholkonsum, men flertallet mener at dette konsumet har sin bakgrunn i tiltaltes
Side:1283
før nevnte demringstilstand. Flertallet mener derfor at tiltaltes bevisstløshet ikke er selvforskyldt og at tiltalte ikke ellers kan bebreides at han kom i en slik tilstand. Tiltalte må derfor frifinnes fordi han befant seg i en bevisstløshetstilstand som må virke straffriende.
Rettens mindretall - rettens formann - mener at også de subjektive betingelser for straff foreligger. Som nevnt av flertallet er det vel i og for seg riktig at tiltalte på grunn av stress og sykdom under ferieoppholdet i Sverige levde i en noe anspent situasjon. Etter bevisførselen synes det imidlertid ikke som om situasjonen for så vidt har vært særlig spesiell. Det foreligger etter mindretallets oppfatning i det hele tatt ikke opplysninger eller bevis som tyder på at tiltalte den dagen kjøringen fant sted hadde bevissthetsforstyrrelser. Tiltalte har erkjent at han kort tid før han påbegynte kjøringen drakk l hel flaske vodka. Mindretallet kan ikke se at det er noen grunn til å anta at tiltalte ikke har vært klar over dette og det er heller ikke holdepunkter for å anta at tiltalte på grunn av dette alkoholkonsumet ble bevisstløs. En eventuell bevisstløshet ville for øvrig etter mindretallets oppfatning være et klart tilfelle av bevisstløshet forårsaket av selvforskyldt rus. - - -