Rt-1979-1338
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1979-07-12 |
| Publisert: | Rt-1979-1338 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 230K/1979 |
| Parter: | A (høyesterettsadvokat Chr. Stray) mot B (advokat Jens C. Koch). |
| Forfatter: | Blom, Michelsen, Elstad |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §365 |
Dommerne Blom, Michelsen og Elstad.
Grimstad byrett avsa dom for separasjon og betaling av underholdsbidrag til hustruen. Hun påanket dommen gjennom sin
Side:1339
prosessfullmektig. Foruten gjengivelse av byrettens domsslutning og opplysninger om hvem som var partenes prosessfullmektiger for byretten, inneholdt anken bare følgende setning:
«A mener det tilkjente underholdsbidrag er for lavt og vil påstå bidraget forhøyet til kr. 2.000 pr. måned fra 1. juli 1978».
Lagmannsretten gjorde prosessfullmektigen oppmerksom på at ankeerklæringen var mangelfull, jfr. tvistemålslovens §365 første ledd. Prosessfullmektigen var ikke enig i dette og fastholdt ankeerklæringen. Agder lagmannsrett avviste anken.
Kjæremålsutvalget bemerket:
«Høyesteretts kjæremålsutvalg - flertallet, bestående av dommerne Blom, og Michelsen - er kommet til et annet resultat enn lagmannsretten.
Flertallet er enig med lagmannsretten i at den foreliggende ankeerklæring formelt er mangelfull, jfr. tvistemålslovens §365 første ledd.
Etter flertallets oppfatning angir anken tilstrekkelig tydelig at den gjelder sakens realitet og bare en del av tvistegjenstanden, nemlig størrelsen av underholdsbidraget.
Tvistemålslovens §365 første ledd nr. 4 krever at anken angir de feil ved avgjørelsen som den grunnes på. Det vil i noen grad bero på sakens art hvor store krav en bør stille. Ankeerklæringen skal gi både ankedomstolen og motparten underretning om hva som vil bli påberopt.
I det foreliggende tilfelle er det bare bidragets størrelse som påankes. Størrelsen av et underholdsbidrag vil normalt avhenge av en vurdering av den bidragsberettigedes behov sammenholdt med den bidragspliktiges evne til å betale. Dette ble det prosedert om for byretten. Selv om ankeerklæringen er mangelfull på dette punkt, kan flertallet ikke se at det skulle gi grunnlag for misforståelse om hva ankesaken ville komme til å dreie seg om.
Flertallet nevner i denne forbindelse at det i ekteskapssaker om barnefordeling o.l. ofte samtidig ankes over bidraget med en høyst kursorisk begrunnelse, uten at dette utløser avvisningsspørsmål.
Noen påstand er ikke angitt, men i og med at ankeerklæringen gir uttrykk for at det vil bli krevet forhøyelse av bidraget til kr. 2.000,-, må en gå ut fra at dette vil bli påstått. Denne feil kan ikke føre til avvisning av anken. Det er ingen formell feil at saksomkostninger ikke er nevnt.
Når anken som her alene gjelder et rent og oversiktlig bidragsspørsmål, og når det angis i ankeerklæringen at bidraget er for lite og hvor meget det bør forhøyes, finner flertallet at anken ikke bør avvises.
Kjæremålet har ført fram, men flertallet finner likevel ikke at saksomkostninger bør tilkjennes, i og med at ankeerklæringen led av mangler og det var gitt anledning til å rette den.
Mindretallet - dommer Elstad - vil bemerke:
Jeg er enig med lagmannsretten og slutter meg til dens begrunnelse. Det tilføyes at anken gjelder en dom hvor byretten har gitt uttrykk for at det ikke skyldes ekteskapet når hustruen i de siste ca.
Side:1340
10 år har vært uten arbeidsinntekt. Hvoretter retten konkluderer med at den «etter forholdene i saken» ikke finner det «rimelig» å fastsette høyere bidrag enn mannen hadde sagt seg villig til å yte.»