Rt-1979-1351
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1979-08-30 |
| Publisert: | Rt-1979-1351 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 258K/1979 |
| Parter: | Embret J. Røe (advokat Elling Follestad) mot A/S Bratthøa m.fl. (høyesterettsadvokat Sverre Dragsten). |
| Forfatter: | Christiansen, Endresen, Aasland |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §172, §174, §180, §181 |
Dommerne Christiansen, Endresen og Aasland.
Saken gjaldt grensene for i alt 3 bruksnummer. Øystein Aasen var eneeier av to av disse, mens det tredje bnr. - gnr. 3, bnr. 31 Åslienget - var sameie mellom Aasen og Embret J. Røe med en 1/2 part på hver.
Etter anke fra A/S Bratthøa m.fl. stadfestet Eidsivating lagmannsrett med dom av 4. juli 1979 jordskifterettens kjennelse, dog slik at nordgrensen for en av de eiendommer Aasen eide alene, ble noe endret. Saksomkostninger ble ikke tilkjent. Vedrørende saksomkostningene viste lagmannsretten til tvistemålslovens §74 og §172, 2. ledd, jfr. §180 annet ledd.
Embret J. Røe hevdet at omkostningsspørsmålet skulle vært avgjort selvstendig i forhold til hver av ankemotpartene, at det i forhold til ham var uriktig å anvende tvistemålslovens §180 annet ledd, og at det ikke forelå «særlige omstendigheter som nevnt i §180 første ledd i forhold til ham».
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerket:
«Etter tvistemålslovens §181 annet ledd kan utvalget bare prøve om saksomkostningsspørsmålet er avgjort i strid med loven. Utvalget er herunder bundet av den underordnede retts bedømmelse av sakens bevisligheter.
Lagmannsretten har i denne sak under henvisning til tvistemålslovens §174 og §172 annet ledd jfr. §180 annet ledd funnet at partene bør bære sine egne omkostninger.
For så vidt angår grensen i vest for Åslienget hvor den kjærende part er medeier har lagmannsretten stadfestet jordskifterettens avgjørelse, og anken i forhold til den kjærende part har således ikke ført frem.
Lagmannsretten skulle etter dette som utgangspunkt for sin vurdering ha anvendt tvistemålslovens §180 første ledd i forhold til den kjærende part.
Det fremgår ikke av lagmannsrettens dom hvorvidt saksomkostningsspørsmålet er vurdert særskilt i forhold til den kjærende part, eller hvorvidt den tvil retten har funnet var til stede refererer seg også til Åsliengets vestgrense.
Utvalget har derfor ikke grunnlag for å avgjøre om loven i dette tilfelle er riktig anvendt.
Lagmannsrettens dom for så vidt angår saksomkostningsspørsmålet i relasjon til den kjærende part blir etter dette å oppheve og hjemvise til ny behandling.
Den kjærende part har krevet dekket sine omkostninger i forbindelse med kjæremålssaken. Kravet tas til følge. Saksomkostningene fastsettes til kr. 750,-.
Kjennelsen er enstemmig.»
Side:1353