Rt-1979-1458
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1979-11-23 |
| Publisert: | Rt-1979-1458 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 152/1979 |
| Parter: | Statsadvokat Jostein Erstad, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Johan Hjort). |
| Forfatter: | Tønseth, Holmøy, Hellesylt, Endresen, Mellbye |
| Lovhenvisninger: | Merverdiavgiftsloven (1969) §72, Investeringsavgiftsloven (1969) §7, Straffeloven (1902) §62, §33, §34, §2, §3, §6 |
Dommer Tønseth: Salten herredsrett avsa 13. september 1979 dom med denne domsslutning:
«A, født xx.xx.1949, dømmes for overtredelse av lov om merverdiavgift av 19. juni 1969 §72 annet ledd, jfr. §34 og §33 og lov om avgift på investeringer m.v. av 19. juni 1969 §7, jfr. §2, jfr. §3, jfr. §6, alt sammenholdt med strl. §62, til en straff av fengsel i 30 - tretti - dager, samt til å erstatte det offentlige sakens omkostninger med 1.000 - ettusen - kroner.»
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold henvises til herredsrettens domsgrunner.
Domfelte har anket over herredsrettens straffutmåling, idet han mener at det under de foreliggende omstendigheter burde vært anvendt betinget fengselsstraff. Han peker blant annet på at de aktuelle avgiftsbeløp er betalt ikke meget lenge etter forfallstid, slik det fremgår av dommen.
Jeg finner at anken må forkastes. Etter Høyesteretts praksis skal det i alminnelighet anvendes ubetinget fengselsstraff i tilfelle hvor det, som her, dreier seg om avgift av mottatt vederlag og beløp av den størrelsesorden det her er tale om. Dette gjelder også hvor det senere har lykkes vedkommende å få betalt avgiften. Jeg viser eksempelvis til avgjørelser inntatt i Rt-1978-363 og 1578. Jeg kan ikke se at det i nærværende sak er opplyst spesielle forhold som kan gi grunnlag for en annen reaksjon.
Jeg stemmer for denne
Side:1459
kjennelse:
Anken forkastes.
Dommer Holmøy: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Hellesylt, Endresen og Mellbye: Likeså.
Av herredsrettens dom (byfogd Kjell Hugaas som settedommer med domsmenn):
A er født xx.xx.1949. Han er innehaver og daglig leder av firma - - -. Han er bosatt i X, er gift og forsørger hustru og tre barn. Han er uformuende og har en inntekt på ca. 70.000 pr. år. Han er tidligere ikke straffet eller bøtelagt.
Statsadvokaten i Nordland har den 24. januar 1979 satt A under tiltale ved Salten herredsrett til fellelse etter
I. lov om merverdiavgift av 19. juni 1969 §72 annet ledd, jfr. §34 og §33,
for ved forfall å ha unnlatt å betale avgift som pliktes av mottatt vederlag,
derved at han i tiden februar-oktober 1978 som innehaver og daglig leder av firma - - -, unnlot å betale statskassen ved skattefogden i Nordland merverdiavgift av mottatt vederlag med til sammen kr. 101.285.
II. lov om avgift på investeringer m.v. av 19. juni 1969 §7, jfr. §2, jfr. §3, jfr. §6,
hvoretter næringsdrivende som er registreringspliktige etter lov om merverdiavgift skal svare avgift av driftsmidler på nærmere fastsatte vilkår og oppgave over og innbetaling av avgift skjer som for merverdiavgift,
derved at han i nevnte tidsrom og i nevnte egenskap unnlot å betale statskassen ved skattefogden i Nordland investeringsavgift med til sammen kr. 12.555. - - -
Retten finner det bevist at tiltalte har gjort seg skyldig i forsettlig overtredelse av merverdiavgiftsloven og investeringsavgiftsloven som beskrevet i tiltalebeslutningen. Han blir å felle overensstemmende med tiltalebeslutningen.
Retten finner det bevist at tiltalte som eneinnehaver og daglig leder av firma - - -, unnlot å betale ved forfall merverdiavgift av mottatt vederlag med til sammen kr. 101.285 og investeringsavgift med kr. 12.555 i tiden februar-oktober 1978.
Avgiftsbeløpene refererer seg til *6. termin 1977, forfall 20.02.77 kr. 23.907. 1. termin 1978, forfall 20.04.78 » 2.912. 3. termin 1978, forfall 20.08.78 » 53.019. 4. termin 1978, forfall 20.10.78 » 33.541.
Til sammen Kr. 113.379.
Retten finner det bevist at det foreligger forsettlig unnlatelse av å innbetale avgiftsbeløpene. Beløpene er i samsvar med rettidig innleverte avgiftsoppgaver. Oppgavene er inngitt på grunnlag av kontantomsetning med tillegg av innbetaling på utestående fordringer.
Retten legger til grunn at årsaken til at beløpene ikke ble innbetalt rettidig
Side:1460
er likviditetsvansker tiltalte hadde. Han har opplyst i retten at han hadde opparbeidet seg en stor varegjeld. De fleste av hans vareleverandører diskonterer sine fordringer hos Industrifaktor A/S, Ålesund, og han hadde det året opparbeidet seg en samlet gjeld til faktoringselskapet på kr. 486.000. Selskapet purret på gjelden og han fikk beskjed om at gjelden måtte ned til kr. 100.000 ved årets utgang. Han gjorde henvendelse til skattefogden for å få utsettelse med innbetaling av avgiftsbeløpene, men dette ble avslått. Skattefogden meddelte i telefonen at det ville bli inngitt anmeldelse til politiet hvis ikke avgiftsrestansene ble ordnet. Han befant seg således i en økonomisk krise og måtte velge enten å betale varegjelden eller avgiftsgjelden. I denne situasjonen valgte han å betale varegjelden slik at han kunne holde forretningen gående og få nye varer.
Retten anser det bevist at tiltalte fikk underretning om anmeldelsen samme dag den ble inngitt (10. november 1978), og umiddelbart etter dette påbegynte han innbetalingen til skattefogden. Avgiftsgjelden ble betalt inn slik: *
13. november 1978 kr. 23.907.
23. november 1978 kr. 2.912.
21. desember 1978 kr. 53.019.
26. januar 1979 kr. 33.045.
18. mai 1979 kr. 5.056.
Innbetalingen 18. mai 1979 gjelder renter og omkostninger av avgiftsgjelden.
Retten anser det på det rene at innbetaling av restansene ikke i nevneverdig grad skjedde på bekostning av løpende terminer, og det er ikke opplyst at han har unnlatt å betale seinere terminer av avgiften.
For fullstendighets skyld tilføyes at det ved bokettersyn som ble avholdt ved revisor Asmund Vaag ikke ble funnet noe å utsette på regnskapsføringen. De innsendte avgiftsoppgaver ble funnet å være i overensstemmelse med regnskapet, bortsett fra en mindre differanse som avgiftspliktige selv hadde korrigert i en seinere avgiftsoppgave.
Aktor har lagt ned påstand om at tiltalte dømmes til en straff av fengsel i 45 dager og tilpliktes å betale sakens omkostninger. Aktor har vist til rettspraksis og til at allmennpreventive grunner nødvendiggjør ubetinget fengselstraff i saker av denne art. - - -
Ved straffutmålingen har retten lagt vekt på at generalpreventive hensyn gjør det nødvendig å reagere strengt i saker av denne art. Retten finner det i denne forbindelse tilstrekkelig å vise til en rekke høyesterettsdommer. Ubetinget fengselstraff bør etter disse dommer i alminnelighet ilegges, med mindre det foreligger særskilte omstendigheter. Retten finner ikke at det i nærværende sak foreligger tilstrekkelige grunner til å gjøre straffen betinget. Fra forsvarers side er det henvist til tiltaltes for øvrig redelige forhold, nemlig forskriftsmessige regnskaper og rettidig inngitte korrekte avgiftsoppgaver. Etter rettens oppfatning kan disse forhold ikke tas i betraktning som særskilt formildende omstendigheter. Tiltaltes forhold for så vidt angår regnskaper og avgiftsoppgaver er slik en må ha lov til å forlange er det normale og vanlige. Derimot har retten tatt i betraktning det etterfølgende forhold, nemlig at han etter at anmeldelse ble inngitt har innbetalt avgiftsgjeld og i det alt vesentlige hadde betalt de beløp tiltalebeslutningen gjelder allerede før tiltalebeslutningen ble forkynt for ham. Dette er etter rettens oppfatning ikke
Side:1461
tilstrekkelig til å begrunne betinget dom, men retten tar dette i betraktning ved utmåling av fengselstraffen og er kommet til at straffen bør settes til 30 dagers ubetinget fengsel. - - -
Militære straffelovs §43 første ledd - straffutmåling. En 23 år gammel soldat ble i herredsretten dømt til 24 dagers ubetinget fengsel for voldsanvendelse mot en korporal i militærpolitiet. Etter domfeltes anke ble dommen gjort betinget. Det ble lagt avgjørende vekt på at det var gått 1+ år siden episoden fant sted, og at domfelte forlengst var dimittert. Hovedformålet med straff ved en slik forgåelse - å opprettholde militær orden og disiplin - forspilles i vesentlig grad ved en soning etter dimisjon.