Rt-1979-1693
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1979-10-04 |
| Publisert: | Rt-1979-1693 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 312K/1979 |
| Parter: | A (advokat Robert Robertsen) mot B (advokat Johan Haga). |
| Forfatter: | Bølviken, Schweigaard Selmer, Sinding-Larsen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §197 |
I sak anlagt av B mot hans fraskilte hustru A avsa herredsretten den 7. mai 1979 dom hvorved B ble tilkjent foreldremyndigheten til partenes to fellesbarn.
A påanket dommen til lagmannsretten. Under saksforberedelsen for lagmannsretten fremsatte B begjæring om midlertidig forføyning med påstand bl.a. om at begge barna inntil videre skulle være hos sin far. Ved prosesskrift 31. august 1979 fremla A som bevis i saken bl.a. brev av 30. august 1979 fra sosialkurator Jännti til A's prosessfullmektig. Lagmannsretten returnerte brevet til prosessfullmektigen, idet retten viste til at det var innhentet i anledning saken og derfor ikke kunne tjene som bevis uten motpartens samtykke, jfr. tvistemålslovens §197.
A påkjærte beslutningen og anførte bl.a. at brevet var avgitt i offentlig tjeneste, og at tvistemålslovens §197 da ikke kom til an-
Side:1694
vendelse. Det ble vist til Rt-1968-1080 og Rt-1971-767.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerket bl.a.:
«Kjæremålsutvalget er enig i at det følger av tvistemålslovens §197 at sosialkurator Jänntis brev ikke kan fremlegges som bevis. Sosialkuratoren redegjør i et brev, som helt klart er skrevet «i anledning av saken» for sin kontakt med den ene av sakens parter, A, og for hva han har sagt til en tjenestemann ved Stavanger sosialkontor. Det kan ikke anses tvilsomt at disse opplysninger - om de skulle ha betydning - må fremkomme ved at han avhøres som vitne.
Kjæremålsmotparten har påstått seg tilkjent saksomkostninger. Påstanden tas til følge. Omkostningene settes til 500 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.»