Rt-1979-186
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1979-02-23 |
| Publisert: | Rt-1979-186 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 20/1979 |
| Parter: | Statsadvokat Jostein Erstad, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Hans Stenberg-Nilsen). |
| Forfatter: | Røstad, Christiansen, Stabel, Michelsen, Ryssdal |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1887), Veitrafikkloven (1965) §31b |
Dommer Røstad: A, født xx.xx.1932, vedtok 9. november 1978 forenklet forelegg utferdiget av politibetjent i Utrykningspolitiet, jfr. vegtrafikklovens §31b. Det straffbare forhold var i dokumentet angitt med kodenummer 3, som etter «forskrifter om forenklet forelegg» §1 gjelder «unnlatelse av å stanse ved trafikkskilt 215 «Stopp foran vegkrysset»». For denne forseelse er i forskriftene fastsatt en bot på kr. 300,- med fastsatt subsidiær straff på 1 dags fengsel, jfr. forskriftenes §3. Det straffbare forhold gikk etter det forenklede forelegg ut på at botlagte som fører av Mazda personbil RE 11011 9. november 1978 kl. 1550 i krysset E-6 - E-75, Stjørdal, kjørte uten å stoppe foran skilt nr. 215 - Stopp foran vegkryss.
Botlagte erkjente med sin underskrift at hun vedtok forelegget.
Botlagte meddelte den følgende dag lensmannen at hun var kjent med at noen hadde sett henne stoppe foran stoppelinjen og at disse var villige til å forklare seg om forholdet. Forklaringer om dette ble så avgitt til lensmannen.
Botlagte erklærte 20. november 1978 anke mot vedtagelsen.
Botlagtes anke gav foranledning til at påtalemyndigheten innhentet rapport fra den politibetjent som hadde utferdiget forelegget og fra en betjent som deltok i «punktkontrollen» ved angjeldende anledning. Disse rapporter gav nærmere opplysninger om hendelsesforløpet og om utferdigelsen av forelegget.
I brev datert 22. desember 1978 meddelte politifullmektigen ved Inntrøndelag politikammer at politiet ikke fant å kunne oppheve det forenklede forelegg, jfr. vegtrafikklovens §31b tredje ledd og punkt 6 tredje ledd i gjeldende Instruks, fastsatt av Justisdepartementet 1. august 1977. Botlagte ble samtidig underrettet om at hennes anke var blitt oversendt Høyesteretts kjæremålsutvalg.
I ankeerklæringen har botlagte anført:
«I rapport av 10/11-78 har botlagte forklart seg om hvorfor hun omsider vedtok og underskrev det forenklede forelegg.
Da hun vedtok forelegget trodde hun ikke at hun ville nå fram - bli hørt - med klagemål, når hun ikke kunne legge fram noe bevis. På det tidspunkt hun vedtok forelegget, kjente hun ikke til at utenforstående mennesker hadde iakttatt - og i hvert fall lot seg gjenfinne for å kunne bekrefte hennes påstand. Hadde hun visst at disse vitner lot seg gjenfinne, ville hun ikke ha vedtatt forelegg på stedet.»
Anken kan etter min mening ikke føre frem.
Jeg merker at det ikke er hevdet å være begått noen saksbehandlingsfeil ved utferdigelsen av forelegget. Vedkommende politibetjent har etter det opplyste forholdt seg i samsvar med bestemmelsene i Instruksen, jfr. punkt 10. Så vel botlagte som betjenten har fremholdt at bilføreren ble orientert om adgangen til å få saken avgjort på stedet gjennom et forenklet forelegg og om saksbehandlingen etter politianmeldelse av det påtalte forhold.
Side:188
På denne bakgrunn vedtok A forelegget. At hun forut for dette hadde fremholdt at hun ikke anså seg skyldig i noen overtredelse, var ikke til hinder for at det ble utferdiget forelegg for den påståtte overtredelse. Instruksen fastsetter således at forenklet forelegg kan utferdiges selv om trafikanten verken avgir en uforbeholden tilståelse eller skylderkjennelse, jfr. punkt 5 d).
Slik jeg ser saken, har A vedtatt og underskrevet forelegget med kjennskap til muligheten for å få forholdet etterforsket og avgjort etter straffeprosesslovens vanlige regler. Hennes vedtagelse mangler således ikke «noen for en bindende viljeserklæring fornøden egenskap».
Forholdet slik det er angitt i det forenklede forelegg, er et straffbart forhold. Vedtagelsen av et forelegg kan ikke påankes med den begrunnelse at siktede i virkeligheten har opptrådt på en annen måte enn angitt i forelegget. Dette gjelder selv om det etter vedtagelsen skulle bli gitt nye opplysninger eller uttalelser om saksforholdet. Høyesterett kan ikke prøve skyldspørsmålets faktiske side.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Anken forkastes.
Dommer Christiansen: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Stabel og Michelsen og justitiarius Ryssdal: Likeså.