Rt-1979-215
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1979-01-18 |
| Publisert: | Rt-1979-215 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 9K/1979 |
| Parter: | Ragnar Torjesen (advokat Jan Tennøe) mot Lier kommune (advokat Erik Nøkleby). |
| Forfatter: | Blom, Elstad, Endresen |
| Lovhenvisninger: | Skatteloven (1911) §89, Skattebetalingsloven (1952) §48, Tvistemålsloven (1915) §404 |
Dommerne Blom, Elstad og Endresen.
I et videre kjæremål i forbindelse med klage over utpantningsforretning for skyldig skatt anførte den kjærende part bl.a. at lagmannsrettens lovforståelse var feilaktig forsåvidt angår skattebetalingslovens §48 nr. 5. Han begrunnet dette med at lagmannsretten hadde lagt til grunn at retten til å gjøre anførsler gjeldende mot den foretatte ligning var tapt dersom fristene etter skattelovens §89 nr. 1 og skattebetalingslovens §48 nr. 5, første punktum var utløpt. Han anførte at skattebetalingslovens §48 nr. 5, fjerde punktum ga en egen frist på 3 mnd. fra den avholdte utpantning til å få prøvet utpantningen og de anførsler som ble gjort gjeldende mot den ligning som lå til grunn for denne.
Kjæremålsutvalget bemerket:
«Høyesteretts kjæremålsutvalg finner at kjæremålet ikke kan føre frem.
Utvalget er enig i at skattebetalingslovens §48 nr. 5 fjerde punktum gir en egen frist til å prøve utpantningen og herunder prøve den foretatte ligningslovlighet.
Ligningens lovlighet avhenger da av om det i dette tilfellet etter skatteloven var grunnlag for Lier kommune til å foreta en skjønnsmessig ligning. At så ikke skulle være tilfelle kan ikke ses å være påberopt, og domstolenes prøvelsesadgang er da innskrenket til å prøve om den foretatte inntektsansettelse er vilkårlig. Lagmannsrettens vurdering på dette punkt kan kjæremålsutvalget ikke overprøve, jfr. tvistemålslovens §404.
Utvalget kan således ikke se at bestemmelsen i skattebetalingslovens §48 nr. 5 åpner adgang til å tilsidesette en foretatt skjønnsmessig ligning hvor betingelsene herfor etter skattelovens §89 har vært til stede.
Ut fra den forståelse lagmannsretten har hatt av skattebetalingslovens §48 nr. 5, en forståelse utvalget deler, kan det da heller ikke være noen saksbehandlingsfeil at lagmannsretten ikke gir seg inn på å vurdere de enkelte fradragsposter vedrørende salgsgevinsten som den kjærende part nå mener å kunne påvise.»