Rt-1979-27
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1979-01-19 |
| Publisert: | Rt-1979-27 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 8B/1979 |
| Parter: | Statsadvokat Ragnar Roaldset, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Ole Jacob Bae). |
| Forfatter: | Lorentzen, Røstad, Skåre, Holmøy, Tønseth |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §22, Straffeloven (1902) §52, §31 |
Dommer Lorentzen: Politimesteren i Senja utferdiget 26. oktober 1976 tiltale mot A for overtredelse av vegtrafikklovens §31 jfr. §22 første ledd ved at han den 4. oktober 1976 om ettermiddagen i alkoholpåvirket tilstand førte sin bil fra Hamnvik Auto til sitt hjem i Hamnvik. Ved Trondenes herredsretts dom av 10. november 1976 ble A frifunnet. Etter anke fra politimesteren ble herredsrettens dom opphevet ved Høyesteretts kjennelse av 24. februar 1977.1)
Trondenes herredsrett avsa ny dom i saken den 8. november 1977. Også denne gang ble tiltalte frifunnet. Dommen ble avsagt under dissens, idet rettens formann stemte for fellelse. Politimesteren begjærte fornyet behandling for lagmannsrett. Den 8. november 1978 avsa Hålogaland lagmannsrett dom med denne domsslutning:
«A født xx.xx.1938, dømmes for overtredelse av vegtrafikklovens §31, jfr. §22 første ledd, til en straff av fengsel i 24 - tjuefire - dager.
Saksomkostninger idømmes ikke.»
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av lagmannsrettens domsgrunner.
Domfelte har påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Anken gjelder straffutmålingen, idet domfelte mener at straffen burde ha vært gjort betinget.
Jeg er kommet til at anken bør tas til følge.
Kjøringen foregikk over en strekning på ca. 1 kilometer. Den
Side:28
førte ikke til noe trafikkuhell, og det foreligger ikke opplysning om at det var noe å si på kjøringen.
Ved blodprøver tatt 40-55 minutter etter kjøringen ble det funnet at domfelte hadde 3,57 promille alkohol i blodet. Lagmannsretten har lagt til grunn at dette meget høye alkoholinnhold skyldtes at domfelte hadde drukket også etter kjøringen. Ved bedømmelsen av domfeltes forhold må jeg derfor bygge på at domfelte før kjøringen hadde drukket så meget at han var påvirket av alkohol, uten at man kan vite hvor høy promille han hadde på dette tidspunkt.
Det er nå gått vel 2 år og 3 måneder siden kjøringen fant sted. Domfelte kan ikke bebreides for at behandlingen av saken har tatt så lang tid. Det henger blant annet sammen med at domfelte to ganger er blitt frifunnet av herredsretten. De gjentatte hovedforhandlinger og presseomtalen av saken har medført særlig belastning for domfelte og hans familie.
Kjøringen fant sted i en periode da domfelte hadde et betydelig alkoholproblem. Han har senere vært under legebehandling. Som ledd i domfeltes bestrebelser for å komme over problemet fikk han i 1978 sydd inn en såkalt kapsel.
Etter den lange tid som er gått, og omstendighetene ellers anser jeg det for å være i best samsvar med Høyesteretts praksis at den idømte fengselsstraff blir gjort betinget. Det bør da også idømmes en ubetinget bot, som etter de foreliggende opplysninger om domfeltes økonomiske forhold kan settes til kr. 1500.
Jeg stemmer for denne
dom:
I lagmannsrettens dom giøres disse endringer:
1. Fullbyrdelsen av fengselsstraffen utsettes etter reglene i straffelovens §52 flg. med en prøvetid på 2 - to - år.
2. I medhold av straffe lovens §52 nr. 4 idømmes A en ubetinget bot til statskassen på 1500 - ettusenfemhundre - kroner, subsidiært fengsel i 15 - femten - dager.
Dommer Røstad: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Skåre, Holmøy og Tønseth: Likeså.
Av lagmannsrettens dom (lagmann Jon Fjalstad, lagdommer Bård Gårder og sorenskriver Tor Falch):
Tiltalte, A, er født xx.xx.1938. Han er arbeider. Han er gift og har 2 barn. - - -I 1977 oppga han sin inntekt til kr. 38000, i 1978 oppga han en timebetaling på kr. 35 d.v.s. ca. kr. 1200-1500 pr. uke, og formuen til kr. l6000 i fast eiendom.
Han er ikke tidligere straffet, men har en trafikkbot fra 1960. - - -
I skjerpende retning er lagt vekt på at tiltalte som på gjerningstiden var en mann i moden alder, har vist en meget uansvarlig opptreden. Kjøringen fant sted fra arbeidsstedet til tiltaltes hjem, en strekning på godt og vel l km, som tiltalte uten uleilighet kunne ha tilbakelagt til fots.
I formildende retning er først og fremst tatt hensyn til at det nå er gått 2
Side:29
år og 1 måned siden kjøringen fant sted. Dette skyldes overhode ikke tiltalte, men har sammenheng med at saken etter første pådømmelse i herredsretten i november 1976 ble brakt inn for Høyesterett, som ved kjennelse av 24. februar 1977 opphevet herredsrettens frifinnende dom p.g.a. feil saksbehandling. Deretter ble saken på ny pådømt av herredsretten 8.11.1977. Saken ble så brakt inn for lagmannsretten av påtalemyndigheten, som ikke godtok den nye frifinnende herredsrettsdom. Saken var ført opp på sakslisten for lagmannsrettens straffeting i mai 1978, men ble da utsatt p.g.a. forskyvninger i tidsprogrammet.
Resultatet av blodprøvene viser en alkoholkonsentrasjon på 3,57 promille, etter fradrag av sikkerhetsmargin. Lagmannsretten bemerker imidlertid at man ikke har sikre holdepunkter for å kunne slutte seg til omfanget av alkoholkonsumet før kjøringen. Retten finner således ikke å kunne se bort fra at tiltalte også har drukket noe etter at han kom hjem, og da uvitende om at han var blitt iakttatt av personer som mente å kunne fastslå at han var alkoholpåvirket under kjøringen. Det som med sikkerhet kan fastslås, er at tiltalte da han kjørte må ha vært påvirket av alkohol i vegtrafikklovens forstand.
Det er ellers opplyst at tiltalte bl.a. i den aktuelle periode hadde betydelige alkoholproblemer. Han har senere vært under legebehandling og har vært avholdende siden i april 1978, da han fikk sydd inn en såkalt kapsel i forebyggende øyemed.
Forsvareren har under henvisning til nyere rettspaksis henstilt om at dommen gjøres betinget, i betraktning av tidsforløpet. Lagmannsretten har imidlertid kommet til at det ikke er tilstrekkelig grunnlag for å gi betinget dom. - - -