Rt-1979-375
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1979-02-09 |
| Publisert: | Rt-1979-375 |
| Stikkord: | Partsevne |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 52K/1979 |
| Parter: | Aksel Arnesen m.fl. (8 parter) (advokat Leif D. Eng) mot Albert Moeskausvei 3 A/S og Albert Moeskausvei 3 A/S' konkursbo (høyesterettsadvokat Thorer Ytterbøl). |
| Forfatter: | Blom, Elstad, Endresen |
| Lovhenvisninger: | Konkursloven (1863) §20, Tvistemålsloven (1915) §103, Aksjeloven (1976) §13-17 |
Dommerne Blom, Elstad og Endresen.
Etter at saksforberedelse i sak mot et aksjeselskap, Albert Moeskausvei 3 A/S (tidligere Brannsikring A/S) hadde pågått i flere år, ble saken avvist av Sarpsborg byrett ved kjennelse av 20. november 1978. Eidsivating lagmannsrett stadfestet 19. desember 1978 byrettens kjennelse og uttalte:
«Lagmannsretten er enig med byretten og tiltrer dens begrunnelse.
Som byretten mener man at aksjeloven av 1976 §13-17 annet ledd - om at et aksjeselskap skal slettes av handelsregisteret når dets konkursbehandling innstilles etter konkurslovens §20 - må sees som uttrykk for at selskapet har opphørt å eksistere som juridisk person. I sin kommentar til den tidligere aksjelov av 1957 uttaler Marthinussen i bemerkningene til §119 annet ledd at (også) ved innstilling etter konkurslovens §20 er selskapet å anse som opphørt. jfr. side 364 øverst.
Om slettelse av handelsregisteret i det konkrete tilfelle ikke (ennå) er utført, kan ikke være avgjørende, jfr. byretten. Selskapet er like fullt opphørt å eksistere. Følgen av dette må bli at søksmålet mot Albert Moeskausvei 3 A/S med rette er avvist. Videre er det klart at når bobehandlingen er innstillet etter §20, er konkursboet opphørt å eksistere, slik at søksmålet må avvises også forsåvidt konkursboet var trukket inn i saken etter tvml. §103 annet ledd. Byrettens kjennelse blir etter dette å stadfeste.
Saksøkernes henvisning, i prosesskriftet av 31. januar 1978 til byretten, til Hagerup, Konkurs og akkordforhandling (1932) side 185-186, er ikke avgjørende. Det er riktig nok at konkursbehandlingen ikke medfører noen avbrytelse av en verserende prosess hvor konkursskyldneren er saksøkt, og at søksmålet mot debitor ikke anses frafalt fordi om konkursboet er trukket inn som part. Men hvis debitor er et aksjeselskap, må likevel saken mot dette avvises når selskapet opphører å eksistere som følge av konkursbehandlingen; dette spesielle spørsmål sees ikke behandlet av Hagerup 1. cit.
Hvis saksøkerne mener at det er begått kreditorsvik i forbindelse med at selskapet selv begjærte seg konkurs og bobehandlingen så ble innstillet etter §20, eller at de på annen måte er påført tap ved urettmessig opptreden av de som handlet på vegne av selskapet, har saksøkerne muligheter for å anlegge erstatningssak mot disse personer. Man viser i den forbindelse til det som er uttalt i revisorrapporten om mulighetene for omstøtelse av selskapets disposisjoner på subjektivt grunnlag. Uansett mulighetene for omstøtelse er imidlertid situasjonen at boet på nåværende tidspunkt ikke lenger eksisterer, og saken må av den grunn avvises som nevnt.
Det følger av lagmannsrettens syn at det ikke kan bli spørsmål om uteblivelsesdom.
Etter dette blir byrettens kjennelse å stadfeste. Kjæremålet har ikke ført frem, men motpartene har ikke i sin påstand krevet seg tilkjent saksomkostninger.
Kjennelsen er enstemmig.»
I et videre kjæremål uttalte kjæremålsutvalget:
«Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Ved Tune skifteretts kjennelse av 3. januar 1978 ble konkursbo
Side:377
nr. 14/1977, Albert Moeskausvei 3 A/S, innstillet etter konkurslovens §20. Utvalget er uten videre enig med lagmannsretten i at det etter dette ikke lenger eksisterer noe konkursbo som har partsevne og prosessuell handleevne.
Når et aksjeselskap er gått konkurs, og konkursbehandlingen senere er innstillet etter konkurslovens §20, vil selskapet normalt opphøre å eksistere. Man kan imidlertid ikke uten videre regne med at selskapets eksistens som selvstendig rettssubjekt er opphørt i absolutt alle relasjoner. Utvalget viser til Augdahl: Aksjeselskapet etter norsk rett (tredje utgave) side 410 og Civilprosess (tredje utgave) side 170 samt til Bratholm/Hov: Sivil rettergang side 100. I det aktuelle tilfelle er det spørsmål om Albert Moeskausvei 3 A/S er opphørt å eksistere i den forstand at selskapet ikke lenger har partsevne og prosessuell handleevne som saksøkt i et søksmål reist før konkurs ble åpnet, og hvor saksøkernes krav dels går ut på hevning av kontrakter og dels på betaling av erstatning. Utvalget kan ikke se at det ligger noen uriktig lovforståelse til grunn for lagmannsrettens syn på at nødvendige forutsetninger for en fortsatt prosess mot selskapet ikke lenger er til stede.
Utvalget viser for øvrig til det lagmannsretten uttaler om muligheten for å fremme eventuelt erstatningskrav mot dem som har handlet på selskapets vegne.
Kjæremålet har ikke ført frem. I kjæremålssaken er avgitt tilsvar fra advokat Ytterbøl på vegne av Albert Moeskausvei 3 A/S og nedlagt påstand om saksomkostninger. Utvalget finner ikke grunn til å vurdere om selskapet i en slik relasjon kan anses funksjonsdyktig. Uansett hvordan man vurderer det spørsmålet, mener utvalget at det etter omstendighetene ikke er grunn til å tilkjenne saksomkostninger.
Kjennelsen er enstemmig.»