Rt-1979-436
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1979-03-30 |
| Publisert: | Rt-1979-436 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 42/1979 |
| Parter: | Statsadvokat Anstein Gjengedal, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Johan Hjort). |
| Forfatter: | Michelsen, Løchen, Haugen, Christiansen, Stabel |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §52, Skattebetalingsloven (1952) §51, §51, §53, §54, §4, §7 |
Dommer Michelsen: Romsdal forhørsrett avsa den 19. januar 1979 dom med slik domsslutning:
«A, født xx.xx.1941, dømmes for forseelse mot skattebetalingslovens §51 jfr. §4 og §7 til fengsel i 30 - tretti - dager. Fullbyrdelsen av straffen utsettes etter straffelovens §52 flg. med en prøvetid på 2 - to - år og på det særskilte vilkår at siktede betaler kr. 2.500,- pr. mnd. - kronertotusenfemhundre -, fra og med februar 1979, til kommunekasseren i Nesset, inntil skyldig skattetrekk er betalt.»
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold viser jeg til forhørsrettens domsgrunner.
Domfelte har erklært anke over straffutmålingen. Anken retter seg mot det særlige vilkår som forhørsretten har satt for å utsette fullbyrdelsen av straffen.
Domfelte hevder at det ikke er lovlig adgang til å sette som vilkår for en betinget reaksjon at han betaler skyldig skattetrekk. Med hjemmel i straffelovens §52 nr. 6 punkt b kan man bare pålegge en domfelt å oppfylle forpliktelser som primært påhviler ham. I dette tilfelle har plikten til å erlegge skattetrekkene ligget hos det firma han handlet på vegne av. Det vilkår som her er bestemt, har heller ikke hjemmel i straffelovens §52 nr. 5, da spørsmålet om domfelte er erstatningspliktig ikke er fastslått ved dom i sivil sak eller ved namsdom i tilknytning til straffedommen.
Etter domfeltes oppfatning vil under enhver omstendighet det vilkår som er satt virke urimelig. Forhørsretten har overhodet ikke vurdert om domfelte har evne til månedlig å betale et beløp av en slik størrelsesorden, og etter sine økonomiske kår makter han ikke å bære en slik forpliktelse.
Jeg er kommet til at anken delvis må tas til følge.
Domfelte er funnet skyldig i overtredelse av skattebetalingslovens §51. Jeg kan da, på samme måte som forhørsretten, ikke finne det tvilsomt at han er pliktig til å betale det offentlige erstatning for det beløp som ikke er dekket. Jeg viser til Rt-1955-426 og 1976 803. I tilknytning til at det gis utsettelse med fullbyrdelsen av straffen, kan det da etter straffelovens §52 nr. 5 settes som vilkår at domfelte betaler avdrag på det han slik skylder. Det er ingen betingelse for at denne bestemmelse skal anvendes at plikten til å betale erstatning er fastslått ved dom i en sivil sak eller gjennom en namsdom, og man kan nytte §52 nr. 5 selv om vilkårene kan fastslås hvor stor den samlede forpliktelse er. At forhørsretten på grunn av sammenhengen med konkursbehandlingen har ansett det «for tidlig» å avsi namsdom, kan ikke være avgjørende.
Jeg har således funnet at det er lovlig adgang til å sette som vilkår for å utsette fullbyrdelsen av straffen at domfelte betaler månedlige avdrag på erstatningsbeløpet.
Det er etter min oppfatning riktig at det i dette tilfelle settes et slikt vilkår. Spørsmålet blir da videre hva domfelte har evne til å betale.
Denne siden av saken har forhørsretten overhodet ikke drøftet.
Side:438
Det er dog ikke grunnlag for å oppheve dommen for dette punkts vedkommende. Man står overfor et spørsmål som gjelder straffutmålingen, og hvor Høyesterett selv kan bedømme faktum.
Jeg er kommet til at det beløp forhørsretten har pålagt domfelte månedlig å betale, går utover hva han etter sin økonomiske evne kan makte å erlegge. Forhørsretten har satt beløpet til kr. 2.500,-. Årlig vil dette utgjøre kr. 30.000,-. Domfelte er gift og forsørger kone og to barn. Hans inntekt i 1978 var kr. 70.000,-. Jeg går ut fra at det er hans bruttoinntekt. Han er uformuende. Jeg har ut fra dette funnet at det månedlige avdrag passende kan settes til kr. 1.000,-. Det første avdrag blir å betale den 2. mai 1979.
Jeg stemmer for denne
dom:
I forhørsrettens dom skal vilkåret for å utsette fullbyrdelsen av straffen være:
Fullbyrdelsen av straffen utsettes etter straffelovens §52, §53, §54 med en prøvetid på 2 - to - år og på det særskilte vilkår at domfelte i prøvetiden betaler til kommunekassereren i Nesset 1.000,- - ett tusen - kroner pr. måned, første gang 2. mai 1979.
Dommer Løchen: Jeg er enig med førstvoterende.
Kst. dommer Haugen, dommerne Christiansen og Stabel: Likeså.
Av forhørsrettens dom (sorenskriver Jens Christophersen): - - -
Politimesteren i Romsdal har 5.1. 1979 siktet A for overtredelse av
lov om betaling og innkreving av skatt av 21. november 1952 nr. 2 §51 jfr. §4 og §7. 10 - - -
ved at han som ansvarlig leder for firmaet A Konfeksjon Nauste i Romsdal, i 1977 og 1978 unnlot å foreta skattetrekk ved utbetaling av lønn til ansatte i firmaet med tilsammen kr. 93.906,-.
Siktede har i retten gitt en uforbeholden tilståelse. De opplysninger som ellers foreligger i saken bekrefter at tilståelsen er riktig. Retten finner det på denne måten det bevist at siktede i årene 1977-78 har hatt de ansatte i bedriften på utbetalt nettolønn som om skattetrekk var foretatt. - - -
Politimesteren har foreslått at straffen settes til 30 dagers betinget fengsel. Retten er etter omstendighetene enig.
Som særskilt vilkår for utsettelse av fengselstraffen fastsettes det at siktede må betale skyldig skattetrekk med minst kr. 2.500,- pr. måned.
Politimesteren har videre antatt at siktede bør dømmes til å betale kr. 73.380,- til Nesset kommune. Til dette bemerker retten at i følge siktede er det gode utsikter til at kravet kan bli dekket av konkursboet. Retten antar for sitt vedkommende at det riktige må være å avvente resultatet av konkursbehandlingen, og at det derfor er for tidlig å avsi sivilrettslig dom på betaling. Det vil jo forøvrig ikke være i tvil om siktedes betalingsplikt. - - -
Side:439
Bedriftstyverier-straffutmåling. En 38 år gammel sjåfør og ekspeditør og en 27 år gammel lagerekspeditør, begge tidligere ustraffet ble i forhørsretten dømt for betydelige bedriftstyverier til henholdsvis fengsel i 10 mndr. hvorav 6 mndr. betinget og l år og l mnd. hvorav g mndr. betinget. De domfeltes anke over straffutmålingen ble forkastet.