Rt-1979-511
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1979-04-19 |
| Publisert: | Rt-1979-511 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 50/1979 |
| Parter: | Førstestatsadvokat Elg Elgesem, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Hans Stenberg-Nilsen). |
| Forfatter: | Schweigaard Selmer, Michelsen, Sinding-Larsen, Aasland, Blom |
| Lovhenvisninger: | Merverdiavgiftsloven (1969) §72, Straffeloven (1902) §52, §62, §34, Investeringsavgiftsloven (1969) §2, §3, §7 |
Dommer Schweigaard Selmer: Stjør- og Verdal herredsrett avsa 4. desember 1978 dom med slik domsslutning:
«A, f. xx.xx.1944, dømmes for overtredelse av merverdiavgiftslovens §72, 2. ledd, jfr. §34 og lov om investeringsavgift §7 første ledd, jfr. §2 og §3, jfr. strl. §62 første ledd, til en straff av fengsel i 60 - seksti - dager som i medhold av strl. §52 nr. 1, gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år uten tilsyn.
Saksomkostninger idømmes ikke.»
Side:512
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene.
Statsadvokaten i Trondheim har anket over straffutmålingen og har fremholdt at straffen burde ha vært gjort ubetinget.
Utenom anken har domfeltes forsvarer for Høyesterett gjort gjeldende at dommen må oppheves, prinsipalt fordi rettsanvendelsen er uriktig, og subsidiært fordi domsgrunnene er utilstrekkelige. Særlig under henvisning til Høyesteretts kjennelse inntatt i Rt-1976-1290 har forsvareren fremholdt at domfeltes innbetalinger av merverdiavgift i den periode som tiltalebeslutningen gjelder - innbetalinger som langt oversteg det beløp tiltalen omfatter - ikke uten videre skulle ha vært avskrevet på eldre avgiftsgjeld, men anvendt på den for domfelte gunstigste måte.
Jeg finner at innsigelsene mot herredsrettens rettsanvendelse og saksbehandling ikke fører frem, og at anken over straffutmålingen bør forkastes.
Om domfeltes innbetalinger av merverdiavgift og disponeringen av dem uttaler herredsretten:
«Etter bevisføringen legger retten til grunn at tiltalte alt i lengre tid før 1974 var blitt liggende vesentlig etter med betaling av avgiftene. Grunnen til dette var at utestående fordringer ble for store. Restansene ble så store og så gamle at tiltalte jevnlig mottok begjæring ikke bare om utpantninger, men også om auksjon over pantet løsøre. Denne pågang førte til at tiltalte betalte inn større eller mindre avdrag, enten gjennom lensmannen eller direkte til skattefogden. Det kan ikke sees at tiltalte noen gang i det tidsrom det er tale om, har betalt noen bestemt termin. Skattefogden gjorde opp innbetalingene på de eldste restanser og uten å underrette tiltalte om avregningene. Dette gjaldt også når innbetalingene ble avregnet på terminer som var tatt med i de beløp som tiltalte var domfelt for ikke å ha betalt ved dommen av 1973. Derimot ble tiltalte etter at avdrag var betalt, uttrykkelig krevet for den eldste termin som da sto ubetalt. Tiltalte ble således alltid krevet for bestemte terminer, ikke for runde beløp til avdrag på gjelden. Det legges til grunn at tiltalte ikke på noe tidspunkt ga lensmannen eller skattefogden beskjed om at innbetalingene skulle gjøres opp mot bestemte terminer.»
På denne bakgrunn finner jeg at herredsretten har bygd på en riktig lovorståelse når den har funnet at domfelte har overtrådt merverdiavgiftslovens §72 annet ledd. Domsgrunnene er tilstrekkelige til å vise dette. Jeg viser for øvrig til Høyesteretts dom inntatt i Rt-1978-1233. Den kjennelse av Høyesterett som forsvareren særlig har vist til, finner jeg av mindre interesse for den foreliggende sak.
Når det gjelder straffutmålingen, finner jeg ikke grunnlag for å fravike herredsrettens enstemmige vurdering. Riktignok er domfelte tidligere straffet for overtredelser av merverdiavgiftsloven, men i den tid som tiltalebeslutningen gjelder, har han foretatt jevnlige og betydelige innbetalinger som samlet utgjør omtrent det dobbelte av det beløp som han nå er domfelt for ikke å ha innbetalt rettidig.
Side:513
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Anken forkastes.
Dommer Michelsen: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Sinding-Larsen, Aasland og Blom: Likeså.