Rt-1979-891
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1979-08-25 |
| Publisert: | Rt-1979-891 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 102B/1979 |
| Parter: | Statsadvokat Ragnar Roaldset, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Trygve Norman). |
| Forfatter: | Schweigaard Selmer, Løchen, Hellesylt, Røstad, Bølviken |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §394, Hittegodsloven (1953) §3, Straffeprosessloven (1887) §377 |
Dommer Schweigaard Selmer: Etter ordre fra statsadvokaten i Nordland utferdiget politimesteren i Bodø 24. oktober 1978 forelegg mot A, født xx.xx.1935, for overtredelse av:
«strl. §394 annet ledd, - - -jfr. lov om hittegods av 29. mai 1953 nr. 3, §3, første,annet og tredje ledd, der det heiter at når nokon av tjenestefolket i et samferdsleføretak for ålmenta finn hittegods i eignelut eller på område som føretaket rår over, skal han ta vare på godset om ikke eigaren straks kan få det att, og melder ikke eigaren seg og hentar godset innan rimelig tid, skal den eller dei som står for institusjonen eller føretaket, syta for at godset vert overlate til politiet etter reglane for hittegods, og på samme måte gjeld foresegn i denne paragraf gods som er gjeve inn for å takast vare på eller sendast og som ikkje vert henta i rett tid eller vert liggjande av di vederlaget ikkje vert ytt eller av di rett mottakar ikkje kan finnast, jfr. §2 annet ledd der det heiter at veit ikkje finnaren kven eigaren er, og får han heller ikkje kjennskap til det, skal han snarest råd er melda funnet til politiet på den stad der godset er funnet og det
Side:892
same skal finnaren gjera når eigaren er oppmoda om å henta godset men ikkje gjer det innan rimeleg tid eller han nektar å svara finnarlønn eller annan kostnad som er kommen på,
derved at han som disponent ved - - -Skipsekspedisjon, i august 1976, mottok i forsendelse fra Stokmarknes med M/S «Finnmarken» et kolli vev merket med adresse B, X, hvilket kolli ble oppbevart på - - - Skipsekspedisjons kaiskur hvor det ble stående inntil høsten 1977 fordi fraktbrevet ikke kom frem til adressaten, og deretter unnlot å melde av om godset til politiet, men istedet tilintetgjorde godset i forbindelse med riving av kaiskuret.»
Straffen var i forelegget satt til en bot stor kr. 500,-, subsidiært 10 dagers fengsel. A var videre tilpliktet å betale erstatning med kr. 2.639,- til fornærmede B.
Forelegget ble ikke vedtatt, og politimesteren i Bodø sendte saken til Bodø byrett til pådømmelse i medhold av straffeprosesslovens §377 fjerde ledd.
Ved Bodø byretts dom av 25. april 1979 ble A frifunnet. Frifinnelsen bygger på at de subjektive vilkår for straffellelse ikke forelå. Foranlediget av forsvarerens prosedyre uttaler byretten at den derfor ikke finner grunn til å ta stilling til om straffeansvaret eventuelt var foreldet eller om straffelovens §394 annet ledd overhodet var anvendelig på det foreliggende tilfelle.
Det nærmere saksforhold fremgår av byrettens dom.
Statsadvokaten i Nordland har påanket dommen, prinsipalt på grunn av feil ved lovanvendelsen - for mild aktsomhetsnorm. Subsidiært anket han over at domsgrunnene var mangelfulle.
For Høyesterett har forsvareren prinsipalt gjort gjeldende at tiltaltes forhold ikke rammes av straffelovens §394 annet ledd. Subsidiært har han anført at byrettens lovanvendelse er riktig og at domsgrunnene er tilstrekkelige til å vise dette.
Jeg finner at anken må forkastes.
Ifølge hittegodslovens §3 tredje ledd, jfr. annet ledd pliktet tiltalte som disponent ved skipsekspedisjonen å sørge for at den tilsendte vevstol ble overlatt til politiet når det viste seg ikke å være mulig å finne rett mottaker. Hittegodsloven inneholder imidlertid ingen straffebestemmelse for overtredelser av loven. Ifølge forelegget er disponenten siktet etter straffelovens §394 annet ledd som retter seg mot «den som ulovlig unnlater å anmelde en funnet gjenstand til politiet eller å innlevere den til politiet eller andre som etter bestemmelse i lov skal ta vare på den».
Straffelovens §394 annet ledd ble endret samtidig som hittegodsloven ble vedtatt. Det er mulig at man kan ha ment at også forhold som omhandlet i lovens §3 tredje ledd skulle omfattes av straffelovens §394 annet ledd. En slik anvendelse harmonerer imidlertid dårlig med straffebestemmelsens ordlyd, og dette straffespørsmål ses for øvrig heller ikke berørt i lovens forarbeider.
Avgjørende for meg er at vevstolen som denne sak gjelder, ikke var «funnet», men mottatt av spedisjonsfirmaet for videre forsendelse. Og dette var fortsatt situasjonen selv om rett mottaker av vevstolen ikke lot seg oppspore. Etter en naturlig forståelse av ordlyden
Side:893
i straffelovens §394 annet ledd kan jeg da ikke se at siktedes unnlatelse rammes av denne straffebestemmelse. Jeg finner derfor at siktede med rette er frifunnet for overtredelse av straffelovens §394 annet ledd, men - som det fremgår - på et annet grunnlag enn byrettens.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Anken forkastes.
Dommer Løchen: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Hellesylt, Røstad og Bølviken: Likeså.
Av by rettens dom (byfogd Kjell Hugaas med domsmenn): - - -
Retten er kommet til at tiltalte må frifinnes. Riktignok må det ansees bevist at det, som beskrevet i tiltalebeslutningen i august 1975 ankom til - - - Skipsekspedisjon fra Stokmarknes med M/S «Finnmarken» et kolli vev merket med adresse B, X, at dette kolli ble oppbevart på - - - Skipsekspedisjons kaiskur hvor det ble stående inntil høsten 1977 fordi fraktbrevet ikke kom fram til adressaten og at det ble unnlatt å melde av om godset til politiet. Det er ikke bevist utenfor tvil at vevstolen ble tilintetgjort, men det er under enhver omstendighet på det rene at vevstolen er kommet bort og ikke er kommet fram til adressaten. Dette siste forandrer imidlertid ikke gjerningsinnholdets karakter og har for så vidt intet å si for eventuell straffbarhet. Det er videre på det rene at tiltalte A på det tidspunkt var og fremdeles er disponent ved - - -Skipsekspedisjon, slik at det for så vidt er bevist at han har «forholdt» seg som i forelegget beskrevet.
Det må imidlertid ansees på det rene at disponent A overhodet ikke har hatt kjennskap til at vevstolen var ankommet, at det ikke hadde lykkes å få greie på adressaten for å få godset levert og at det ikke var meldt fra om godset til politiet. Det foreligger således ikke forsett, og etter rettens oppfatning foreligger det i dette tilfelle heller ikke slik uaktsomhet som kreves for straff-fellelse etter strl. §394 annet ledd. Det må ansees bevist at ingen av de ansatte ved skipsekspedisjonen har meldt fra om vevstolen til disponenten, og det kan etter rettens oppfatning ikke klandres ham som uaktsomt at han ikke fikk rede på dette. Etter de opplysninger som er framkommet i retten kan han heller ikke påføres uaktsomhet i forbindelse med instruks eller tilsyn med de ansatte som har handlet i denne sak. Han må derfor frifinnes.
Retten ser etter dette ingen grunn til å ta stilling til forsvarerens innsigelser for så vidt angår eventuell foreldelse av straff eller spørsmålet om hvorvidt strl. §394 annet ledd, overhodet kan anvendes i dette tilfelle. - - -