Rt-1980-1061

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1980-08-29
Publisert:	Rt-1980-1061
Stikkord:	(Acrylballdommen), Erstatningsrett, Motorvognansvaret
Sammendrag:	Saken gjaldt spørsmål om erstatning etter personskade.
Saksgang:	Høyesterett L.nr. 126/1980
Parter:	Norden Skadeforsikring A/S (advokat Erik Bryde Sundseth) mot Hjalmar Moen (advokat Anton Høyer - til prøve)
Forfatter:	Sinding-Larsen, Michelsen, Kst dommer Syvertsen, Endresen, Stabel
Lovhenvisninger:	Bilansvarslova (1961) §4, §2, §3, Folketrygdloven (1966) §11-4

Dommer Sinding-Larsen: Hjalmar Moen, som var ansatt som sjåfør hos O. A. Devolds Sønner A/S, ble den 24. april 1974 utsatt for en alvorlig ulykke da han skulle hente en del baller acrylfiber som lå til avhenting på Prestekaia i Ålesund. Ballene, som hver veide 180 kg., lå stablet opp fem eller seks i høyden på utsiden av et lagerskur inntil et annet parti baller av samme slag. Ved overføring av ballene til lastebilen ble det benyttet gaffeltruck. Etter at en del baller var tatt vekk fra stablene, raste to eller flere baller ut. Moen ble rammet over ryggen og bena. Det er enighet mellom partene om at de skader ha ble påført, medfører 100% varig uførhet.

Gaffeltrucken, som tilhørte spedisjonsfirmaet Norship A/S, var traf"ik:forsikret i Norden Skadeforsikring A/S. Moen krevde erstatning av forsikringsselskapet i henhold til bilansvarsloven, idet han mente at årsaken til at blene raste ut, var at de var brakt ut av

Side:1062

ballanseav gaffeltrucken. Selskapet avslo kravet. Saken ble brakt inn for Alesund byrett, som den 11. januar 1978 avsa dom med slik domsslutning:

«Innen 14 - fjorten - dager betaler Norden Skadeforsikring §A/S til Hjalmar Moen erstatning for tap i inntekt med kr. 70.000,- - kronersyttitusen -, erstatning for tap i fremtidig erverv med kr. 87.000,- - kroneråttisyvtusen - samt saksomkostninger til det offentlige med kr. 6.458,- - kronersekstusenfirehundreogfemtiåtte -.»

Norden Skadeforsikring §A/S påanket dommen til Frostating lagmannsrett, som den 30. mars 1979 avsa dom med slik domsslutning:

«1. Norden Skadeforsikring A/S dømmes til å betale til Hjalmar Moen erstatning for tapt inntekt med 90.000 - nittitusen - kroner, erstatning for tap i fremtidig erverv med 65.000 - sekstifemtusen - kroner samt ménerstatning med 50.000 - femtitusen - kroner. I tillegg til domsbeløpene kommer 10 - ti - % rente fra lagmannsrettens dom til betaling skjer.

2. Norden Skadeforsikring A/S dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige for lagmannsrett med kr. 4.897,50 - firetusenåttehundreognittisju 50/100 - kroner.

Oppfyllelsesfrist 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.»

Dommen ble avsagt under dissens, idet en lagdommer stemte for å frifinne forsikringsselskapet.

Norden Skadeforsikring A/S har påanket dommen til Høyesterett. Anken gjelder bare avgjørelsen av ansvarsspørsmålet. Partene inngikk for lagmannsretten forlik om størrelsen av den eventuelle erstatning for tap i fremtidig erverv, og lagmannsrettens fastsettelse av ménerstatningens størtelse er ikke påanket. Saken gjelder således for Høyesterett bare spørsmålet om bilansvarslovens §4 kommer til anvendelse. Når det gjelder dette spørsmålet, omfatter anken både bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen.

Norden Skadeforsikring A/S har i det vesentlige anført:

Det parti med acrylballer som skulle til O. A. Devolds Sønner A/S, i alt ca. 20 baller, i det følgende kalt Devold-ballene, var stablet inntil et parti som tilhørte Møre Tekstilfabrikk A/S, i det følgende kalt Møre-ballene. Devold-ballene var stablet fem og fem oppå hverandre, mens Møre-ballene, som var ankommet tidligere, var stablet seks i høyden. Ballene var stablet tett og støttet seg til hverandre og til veggen på lagerskuret. De baller som raste ut, tilhørte Møre-partiet. Det er enighet om at gaffeltrucken ikke hadde vært i direkte berøring med disse ballene eller med de stabler de lå i. Det er videre enighet om at trucken stod stille og ikke var i arbeid da utrasingen fant sted. Trucken var på ulykkestidspunktet etter den ankende parts mening heller ikke i berøring med noen av ballene, men stod i en viss avstand fra dem. Slik må også lagmannsrettens dom oppfattes.

Lagmannsretten har lagt til grunn at utrasingen hadde en dobbelt årsak - at trucken hadde forstyrtet balansen i stablene med Møre-

Side:1063

baller samtidig som den støtte Devold-ballene representerte, ble fjernet. Etter den ankende parts mening tar lagmannsretten feil når den bygger på at trucken hadde forstyrret balansen i stablene med Møreballer. Den demonstrasjon av truckens arbeidsmåte som lagmannsretten så under sin befaring, skjedde under helt andre forhold og har ingen bevisverdi i denne henseende. At truckens arbeid skulle ha påvirket baller som lå ved siden av de som ble tatt ut, er under enhver omstendighet helt usannsynlig.

Årsaken til utrasingen er etter den ankende parts mening at ballene, som var tunge og på grunn av plastinnpakningen meget glatte, var stablet seks i høyden og dermed hadde meget dårlig stabilitet. Denne mangel på stabilitet førte, da en del av Devold-ballene var fjernet, til utrasing uten noen innvirkning fra truckens side. Det må ved vurderingen av årsakssammenhengen legges stor vekt på at trucken ikke var i arbeid på utrasingstidspunktet. Den stod så langt fra ballene at heller ikke gaffelen var i berøring med dem, slik at det overhodet ikke kan være tale om noen form for påvirkning på dette tidspunkt.

Det var også gått noen tid siden trucken hadde vært i arbeid. Lagmannsretten har på dette punkt uten tilstrekkelig grunnlag sett bort fra vitneforklaringene og antatt at det bare dreide seg om en meget kort tid. Tidsfaktoren er viktig. Den viser at truckens påvirkning ikke direkte har ført til at ballene falt ned, og at det forhold at støtten fra Devold-ballene ble tatt bort, har kunnet virke over en viss tid.

Når det således må legges til grunn at årsaken til utrasingen utelukkende var manglende stabilitet i ballestablene sammen med fjerning av Devold-ballene, er det ikke grunnlag for ansvar etter bilansvarsloven.

Det er imidlertid etter den ankende parts mening heller ikke grunnlag for ansvar om man bygger på det faktum lagmannsretten har lagt til grunn. Den ankende part kan her i det vesentlige slutte seg til den dissenterende lagdommers bemerkninger. Selv om det bygges på lagmannsrettens beskrivelse av hendelsesforløpet, var bruken av trucken bare foranledningen og ikke årsaken til ulykken. Den dominerende skadeårsak var at de tunge og glatte baller var lagt opp i så høye stabler. Disse stablene var uavhengig av truckens arbeid en betydelig risikofaktor. Det var typisk for denne risikofaktor, som ligger helt utenfor bilansvaret, at skademulighetene var helt ut avhengige av hvor mange baller var stablet i høyden.

Det pekes videre i tilknytning til den dissenterende lagdommers bemerkninger på at selv om trucken var i bruk som «køyredoning», skjedde uhellet på grunn av dens funksjon som løftemaskin. Dette er et moment ved vurderingen av om forholdet bør henføres under bilansvarslovens §4.

Den ankende part, Norden Skadeforsikring A/S, har nedlagt slik påstand:

«Norden Skadeforsikring A/S frifinnes og tilkjennes saksomkostninger for byretten, lagmannsretten og Høyesterett.»

Side:1064

Ankemotparten, Hjalmar Moen, mener at lagmannsrettens dom er riktig, og kan også i det vesentlige tiltre flertallets begrunnelse. Ankemotparten har ellers i det vesentlige anført:

Det erkjennes at ansvar etter bilansvarsloven ikke kan gjøres gjeldende dersom utrasingen utelukkende skyldes at den støtte Devold-ballene representerte ble fjernet, men ankemotparten mener at den dominerende årsak til at Møre-ballene var blitt brakt ut av ballanse, var truckens virksomhet.

Ankemotparten er enig i at det ikke hadde vært fysisk kontakt mellom trucken og de utraste baller eller de stabler de lå i, men mener som lagmannsretten at disse ble brakt ut av balanse når trucken manøvrerte de tilstøtende Devold-baller. Det må legges en betydelig vekt på at lagmannsretten har hatt anledning til å se trucken i arbeid, selv om det erkjennes at omstendighetene under demonstrasjonen ikke tilsvarte forholdene da ulykken inntraff.

Det var selvsagt en forutsetning for at ballene skulle kunne gli ut, at den støtte de hadde fra Devold-ballene, ble fjernet, men det krevdes i tillegg en ytre påvirkning for å bringe Møre-ballene, som allerede hadde ligget stablet i 20 dager, ut av balanse. Denne påvirkning kan bare være kommet fra trucken.

Etter ankemotpartens mening viser vitneforklaringene at trucken hadde gaffelen i berøring med en eller flere av Devold-ballene da ulykken skjedde. Det må antas at den hadde ført gaffelen inn og deretter stått stille en ganske kort tid. Vibrasjonen fra motoren, som var i gang, kan ha medvirket til utrasingen.

At fjerning av Devold-ballene har ført til at Møre-ballene fikk dårligere støtte, og at dette kan ha medvirket, bryter ikke årsakssammenhengen mellom den ubalanse trucken skapte og utrasingen.

Truckens motor, fremdrift og manøvrerbarhet var sentrale elementer ved opplastingen av ballene og påvirkningen på de tilstøtende stabler. Selve løfteinnretningen kan ikke antas å ha hatt særlig betydning. Skaden må anses som en realisasjon av truckens egenskaper som kjøretøy.

Ankemotparten kan heller ikke se at det risikomoment selve oppstablingen av de tunge og glatte acrylballer medførte, er noe som dominerer årsaksforholdet. At trucken ble brukt på et område hvor det var forhold som kunne gjøre bruken av den risikofylt, fører ikke til at skadeforvoldelsen faller utenfor bilansvaret.

Ankemotparten, Hjalmar Moen, som har hatt fri sakførsel for alle instanser, har nedlagt slik påstand:

«1. Lagmannsrettens dom stadfestes så langt den er påanket.

2. Det offentlige tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett og byretten.

3. Hjalmar Moen tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett for så vidt angår bevisopptaket.»

Når omkostninger for bevisopptaket er påstått tilkjent Moen, er grunnen at det ikke var søkt om bevilling til fri sakførsel også for dette.

Side:1065

Når det gjelder saksforholdet og partenes anførsler for de tidligere instanser, viser jeg til byrettens og lagmannsrettens dommer. Ved bevisopptak til bruk for Høyesterett er det avhørt fire vitner, og Hjalmar Moen har forklart seg som part. Samtlige har avgitt forklaring tidligere. Saken foreligger for Høyesterett i alt vesentlig i samme skikkelse som for lagmannsretten.

Jeg er kommet til samme resultat som lagmannsrettens flertall.

Hendelsesforløpet bedømmer jeg i det vesentlige på samme måte som den samlede lagmannsrett.

De baller som raste ut, tilhørte Møre-partiet. Disse ballene hadde på ulykkestidspunktet ligget oppstablet på samme måte i 20 dager uten å vise tegn på utglidning. Det skjedde heller ikke noe da Devold-ballene dagen før ulykken ble lagt opp inntil dem. Selv om ballene var glatte og lagt seks i høyden, må det derfor antas at stabelen med disse baller var temmelig stabil. Den var heller ikke avhengig av støtte fra Devold-ballene, som først ble lagt der dagen før ulykken. Det foreligger ikke opplysninger om at stabelen hadde vært utsatt for andre påkjenninger enn truckens manøvrering av Devold-partiet. Det er således ikke opplyst noe som tyder på at det hadde vært sterk vind, eller at det hadde regnet slik at ballene kunne være blitt glattere på grunn av regnvann.

Det er enighet mellom partene om at gaffeltrucken ikke hadde vært direkte i berøring med Møre-ballene. Jeg antar imidlertid i likhet med lagmannsretten at det lett ville medføre støt eller press også mot de tilstøtende baller når en balle skulle tas ut med gaffeltrucken. Ballene lå oppå hverandre uten paller mellom, og det var derfor ikke noe mellomrom hvor det uten videre var plass til gaffelen. Denne måtte presses inn mellom ballene, som da naturlig ville bli presset mot eventuelle bakenforliggende baller. I og med at ballene var lagt tett sammen og støttet hverandre i sideretningen, ville en balle som ble skjøvet inn eller trukket ut, også kunne trekke eller skyve på ballen ved siden av. Jeg peker på at lagmannsretten ved sin vurdering av dette spørsmål kunne bygge på egne iakttagelser av truckens arbeidsmåte. Jeg finner i likhet med lagmannsretten at truckens manøvrering av Devold-ballene var egnet til å skape bevegelse og forskyvning i de tilstøtende stabler med Møre-baller.

Som fremhevet av den ankende part, er det på det rene at trucken sto stille, men med motoren i gang, da utrasingen skjedde, og at den da hadde stått stille en kortere tid. Hvor lenge den hadde stått stille, er usikkert. Dette er imidlertid, slik jeg ser det, ikke avgjørende for bedømmelsen av årsakssammenhengen. Ballene var glatte og kunne dersom de var brakt ut av balanse, fortsette å bevege seg og forskyve seg i forhold til hverandre også etter at den impuls som hadde satt bevegelsen i gang var opphørt. Jeg finner likevel grunn til å peke på at det, slik jeg vurderer bevislighetene, neppe er gått særlig lang tid fra siste påvirkning fra trucken til utrasingen. Jeg antar at føreren av trucken, Larsen, da han siste gang kom tilbake fra lastebilen, førte trucken så langt frem at gaffelen kom halvveis inn under en balle før han stanset og Moen kom bort til ham. Jeg bygger da på at trucken må ha stått meget nær den stabel det raste fra, for at en av de baller

Side:1066

som gled ut, skulle kunne treffe veltebøylen. Ballene i øverste lag lå bare ca. 2,5 m. over kaien og dermed ikke særlig meget høyere enn veltebøylen. Forklaringene fra ankemotparten og vitnet Hjellbak trekker også i retning av at gaffelen var i berøring med en stabel med baller. Jeg legger også større vekt enn lagmannsretten på den rapport og skisse som foreligger fra arbeidstilsynets representant, Remvik. Det må legges til grunn at skissen ble gjort på stedet før trucken og ballene var flyttet, og at hans rapport ble satt opp ulykkesdagen eller dagen etter på grunnlag av hans egne observasjoner og den forklaring Larsen den gang gav. Skissen viser at trucken hadde gaffelen halvveis inne i en stabel med baller som med et hjørne støter mot den stabel det raste fra. Det er etter mitt syn grunn til å anta at det har vært bevegelse her kort tid før ballene falt ned.

Lagmannsretten har lagt til grunn at ulykken hadde en dobbelt årsak, de bevegelser og forskyvninger som trucken forårsaket, og det forhold at en del Devold-baller var fjernet og den støtte de dannet for de gjenværende baller dermed bortfalt. Jeg finner i denne forbindelse grunn til å understreke at Møre-ballene hadde ligget stablet 19 dager uten slik støtte og at ustøheten i disse ballestablene derfor må antas å være oppstått ved manøvreringen av Devold-ballene. Det er da denne manøvrering som må anses som den primære skadeårsak.

Jeg tilføyer at selv om det nok må legges til grunn at ballene har vært stablet på en måte som medførte en viss fare for utrasing når stablene ble utsatt for ytre påkjenninger, foreligger det ikke noe som viser at faren har vært av slik karakter at det er grunnlag for å anse dette som hovedårsak til ulykken.

Det er ikke omtvistet at trucken er å anse som motorvogn. Den går ikke inn under de unntaksbestemmelser som er gitt i medhold av bilansvarslovens §3 fjerde ledd. Trucken ble ved anledningen brukt til å transportere ballene fra lagerskuret til lastebilen, og det er heller ikke omtvistet at den var i bruk som «køyredoning», jfr. §2 første ledd litra a.

Ulykken er forårsaket av arbeidet med å få ballene ut av stablene og over på gaffelen på trucken, og ikke under selve transporten. Også under lasteoperasjonen tas imidlertid truckens egenskaper som kjøretøy i bruk. Jeg viser til den beskrivelse lagmannsretten har gitt av truckens arbeidsmåte. Bevegelsene i de tilstøtende ballestabler må for den vesentlige dels vedkommende antas å være forårsaket når truckens gaffel ble presset inn mellom ballene ved at trucken kjørte frem mot stabelen. De egenskaper ved trucken som var avgjørende, var dens fremdriftsmaskineri, bevegelighet og tyngde, dvs. egenskaper som er en del av det farekompleks som er grunnlaget for motorvognansvaret, jfr. Innstilling fra Motorvognansvarkomiteen av 1951 58.

Jeg finner etter dette at skaden må anses voldt av trucken som motorvogn, og at forsikringsselskapet svarer for skaden etter bilansvarslovens §4.

Den ankende part bør ilegges saksomkostninger for alle instanser, også for byretten hvor omkostningene ble opphevet ved lagmannsrettens dom. Omkostningene var av byretten fastsatt til kr. 6.458.

Side:1067

Ankemotpartens prosessfullmektigs salær fra det offentlige for Høyesterett er fastsatt til kr. 12.000. Hertil kommer omkostninger med kr. 1.161. For bevisopptakene, som ikke omfattes av bevillingen til fri sakførsel, er fremlagt særskilt omkostningsoppgave.

Jeg stemmer for denne

D O M :

1. Lagmannsrettens dom stadfestes så langt den er påanket.

2. I saksomkostninger for byrett og Høyesterett betaler Norden Skadeforsikring A/S innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts dom til det offentlige 19.619 - nitten tusen seks hundre og nitten - kroner og til Hjalmar Moen 2.100 - to tusen ett hundre - kroner.

Dommer Michelsen: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

Kst. dommer Syvertsen, dommerne Endresen og Stabel: Likeså.

Av byrettens dom (sorenskriver John Parr):

Hjalmar Moen er født xx.xx.1924. Han var ansatt hos O. A. Devolds Sønner A/S i Langevåg, og hadde hatt ansettelse i dette firma siden 1948. Han arbeidet som sjåfør og dette arbeid hadde han hatt siden 1957.

Skadedagen den 24. april 1974 hadde han i oppdrag å hente baller med acrylfiber som var levert til firmaet, og som sto lagret på Prestekaia i Ålesund. Ballene sto opplagret på kaia langsmed sydveggen av lagerhuset.

Disse ballene besto av hardpakket kunstfibergarn. De var pakket i plast som var omsurret med jernbånd eller jerntråd. Vekten var 180 kilo. Dimensjonen var 1,20 x 1 x 0,5 a 0,6 m.

Ulykken skjedde denne dagen ca. kl. 10.30. Moen hadde da parkert sin lastebil et passe stykke fra det sted ved sydveggen av lagerhuset hvor ballene sto opplagret. Lastingen av ballene fra det sted de sto lagret og til lastebilen foregikk med truck, trucken ble kjørt av vitnet Ulf Larsen.

Moen sier at der i alt var 27 baller som var levert til Devold. Disse sto lagret langs sydveggen i 3 stabler a 9 baller. Stablene sto på paller. Under hver tredje balle var det likeledes plassert en palle.

Truckføreren hadde vært borte på lastebilen med 3 baller, altså en palle og var kommet tilbake til stablene for å hente en ny palle. Truckføreren ropte da på Moen. Han ba Moen fjerne en plankebit som var blitt liggende mellom hjulene på trucken. Det var i det Moen skulle ta denne plankebiten at han ble rammet i ryggen av en av ballene og slått bevisstløs. Han befant seg da like ved truckens venstre side. Trucken var i arbeid. Den var plassert med front mot en av stablene, motoren var i gang. Vognen var imidlertid ikke i gang og heller ikke heiseapparatet. Dog syntes Moen at han merket et rykk i trucken like før uhellet. Han mener at trucken, gaflene, da var lastet med en palle, altså 3 baller ovenpå en palle. Han mener at gaffelen sto i en høy posisjon. Han kan imidlertid ingenting si om det var pallene som var lastet opp på trucken eller noen av de baller som sto oppstablet som falt ned og rammet ham. Han hadde ikke sin oppmerksomhet henvendt i den retning hvorfra ballen kom.

Side:1068

Vitnet Magnar Hjellbakk er født i 1928 og er registrert revisor. Han kom denne morgen gående på vestsiden av lagerhuset og svingte rundt hjørnet til sydsiden hvor han fortsatte østover kaia parallelt med lagerhuset. Da han rundet hjørnet på bygningen så han at det ble losset baller med truck. Han så på dette arbeidet et øyeblikk og gikk så videre. Da han var kommet 40 a 50 m. fra stedet snudde han seg. Han så da at trucken skulle ta tak i en balle. Han så at stabelen som var i en høyde av 3 eller 4 baller begynte å svaie. Stabelen veltet, den øverste ballen traff vernebøylen på trucken og gled derfra ned på Moen som sto ved truckens venstre side. Nok en balle rammet Moen på benene. Han mener at trucken var i ferd med å ta inn en eller to baller som han antok var resten av en stabel. Truckføreren satt på trucken og snakket med Moen. Han tror at trucken sto stille da stabelen falt. Det var stabelen nærmest til venstre for den ene eller de to baller han mente trucken var i ferd med å laste, som veltet. Han så ingen svaiing eller noe unormalt da han gikk forbi, men trucken var i arbeid med ballene. Han vet ikke hva Moen hadde å gjøre ved siden av trucken.

Han er helt sikker på at der ikke var opplastet baller på trucken. Utenom truckføreren var han eneste vitne. Været var godt. Han antar at det var trucken som på en eller annen måte utvirket at stabelen begynte å svaie. Han så ikke noen bjelkestubbe slik som nevnt av Moen.

Han så kun en stabel bestående av 4 baller i høyden pluss resten av en stabel som besto av en eller to baller slik som nevnt. Han antar at han ikke så Moen straks han tørnet om hjørnet av lagerhuset, han mener han så Moen først da han snudde seg igjen, etter å være kommet 40 a 50 m. bortover kaien.

Der var liten eller ingen avstand mellom Moen og stablene. Moen sto med ryggen mot ballene. Motoren på trucken gikk hele tiden. Han hørte lyden hele tiden, der var ingen andre spesielle lyder ved denne anledning og ingen virksomhet ellers på kaien. Da han så at stabelen på 4 baller svaiet ropte han ut og la på sprang mot stedet. Han mener at Moen da høyden var 2 meter fra ballene, sto med ryggen til, kanskje litt sidelengs. Da vitnet hadde løpt ca. 20 m. raste stabelen ned og rammet Moen. Han mener at trucken sto stille, og at truckføreren og Moen snakket med hverandre. Han vet ikke om gaflene sto inne i pallene eller ei. Han har hørt at ballene pga. plasten er glatte.

Truckføreren, vitnet Ulf Larsen er født i 1932 og mangeårig lagerarbeider. Han var på angjeldende tidspunkt ansatt i Norship A/S et spedisjonsfirma som angivelig senere er trådt i likvidasjon, men som formentlig er forsikringstager. Han sier at der var kommet 20 baller beregnet for firmaet Devold i Langevåg og 200 baller til Møre Tekstilfabrikk. Da Moen var kommet med sin lastebil for å hente varene til Devold hadde han lastet en halvpart, altså 10 av ballene på lastebilen. Han mente at Moen ikke kunne ta hele partiet da han også skulle ha annen last med tilbake til Langevåg. Han sier at han og Moen tok en pause. Vitnet satt på trucken og Moen sto ved truckens venstre side.

Han hørte ropet fra vitnet Hjellbakk og hørte umiddelbart at det smalt i trucken og merket at ballene var begynt å gli. Trucken sto 3 a 4 m. fra ballene. Trucken hadde front mot ballene, gaflene var låret ned og var ikke i berøring med ballene.

Bare den nederste balle i hver stabel hadde en palle under seg, dette av

Side:1069

hensyn til fuktighet. De 200 baller til Møre Tekstil sto opplagret side ved side med de 20 til Devold. De var lagret i en høyde av 4 baller tilsammen. Han sier at det har vært mange ulykker i forbindelse med slike baller, emballert i plastsekker, da disse er glatte.

Ved anledningen sto Moen med ryggen til ballene og lente seg mot trucken. En av ballene traff vernebøylen på trucken og rammet også Moen som fikk ballen over ryggen. En balle ramlet kant i kant over Moens ben. Han mener at den balle som rammet Moen lå øverst, altså som nr. 4 regnet fra grunnplanet. Det var ikke en balle fra en raste tilhørende Devold, men fra en raste tilhørende Møre Tekstil.

Han sier at han hadde slått av motoren. Han antar at pausen som de hadde sammen varte 3 minutter. Tidsavstanden mellom ulykken og tilbake til det siste tidspunkt da trucken berørte ballene anslår han til 10 minutter. Med andre ord hadde ifølge dette vitnets forklaring trucken eller gaffelen ikke vært i berøring med ballene i de siste 10 minutter før ulykken skjedde.

Når det gjelder årsaken til ulykken mener han at ballene til Devold avga støtte for de baller som skulle til Møre Tekstil. I og med at disse delvis var fjernet fjernet han også denne støtten, hvoretter ballene vil ha lett for å gli. Det kan tenkes at en eller flere underliggende baller har fått en ufasong pga. trykket, slik at gliingen kan forklares ved at underlaget fra en eller flere av ballene ikke har vært helt plant. Av denne grunn er det vanlig å legge plank i ytterkanten av en slik stabel, det var dog ikke gjort her. Det var dette vitnet selv som hadde losset ballene fra skip og stillet dem opp langs med veggen.

Vitnet tilkalte arbeidstilsynet, som ikke hadde noe å bemerke til vitnets arbeid eller opptreden. På spørsmål om Moen var bedt om å fjerne en plankebit som kom i veien for trucken sier han at det husker han ikke, men kan ikke utelukke det.

Vitnet Karsten Remvik som er avdelingsinspektør i 9. distrikt av Statens Arbeidstilsyn har forklart at han kom tilstede. Han husker ikke om det var samme dag eller dagen etter. For øvrig husker dette vitnet svært lite av det hele.

Der er imidlertid fremlagt en rapport fra Remvik til Statens Arbeidstilsyn av 25.4.1974. I tillegg har vitnet under hovedforhandlingen fremlagt en av ham utarbeidet skisse, som angivelig var vedlagt brevet. Det heter i brevet:

«Skadde er ansatt som lastebilsjåfør hos O. A. Devolds Sønner og var på Prestekaia for å hente akrylfiberballer hos ekspedisjonsfirma Norship A/S. Norships bryggeformann Ulf Larsen brukte gaffeltruck til pålessingen av ballene som var lagret på lagerpaller. Pallelasten var lagret på kaihusets vestside og noen få stabler på kaihusets sydside. Det var på sydsiden av pakkhuset ulykken skjedde. Lastebilen sto slik plassert at det var god arbeidsmulighet for truckføreren å lesse opp lastebilen. Da lastebilen hadde fått på omlag 1/3 part av lasten går sjåfør Moen bort til truckføreren for å snakke med denne. Skadde sto ved siden av trucken og ca. 2,75 m. fra nærmeste stabel med pallelasten. Under samtalen mellom Moen og truckføreren rauser ballene fra lagerpall nr. 2 fra kaidekkket og mot trucken. Pallestabelen som rauset frem var stabelen til venstre for trucken. Den ene ballen treffer så vemebøylen fremme på truckens venstre side og ruller så langs trucksiden for så å ramme Moen som blir slått i kaidekket med ballen delvis over seg. Akrylfiberballene er emballert med plast og surret med ståltråd. Ballenes vekt er ca. 180 kg.» - - -

Side:1070

I følge Remvik har han fått sine opplysninger til brevet og skissen av truckfører Larsen. Larsen hadde til vitnet oppgitt at trucken var blitt stående i uforandret stilling etter ulykken. - - -

Retten bemerker:

Det er på det rene at der foreligger en yrkesskade som nevnt i folketrygdlovens §11-4. Hva der videre er på det rene mellom partene er at det ikke kreves erstatning såfremt ikke ulykken medfører erstatningskrav i henhold til bilansvarsloven. Det gjøres således ikke gjeldende at skaden skyldes grov uaktsomhet. Endelig er det på det rene at trucken er motorvogn, jfr. §3 i bilansvarsloven av 3.2.1961. Det spesielle ved dette kjøretøy er at det i tillegg til funksjonen som vogn også har innretning for vertikal bevegelse, gaffelen som kan eleveres i høyden. Retten går ut fra at hele innretningen, inklusive elevatoren må betegnes som motorvogn, slik at det er uten interesse å drøfte hvorvidt det er den ene eller den annen part av kjøretøyet som direkte har voldt skaden.

Etter at saken var opptatt har retten kommet i tvil om hvorvidt angjeldende truck går inn under unntaket i bilansvarslovens §3, siste ledd, jfr. kgl. res. 14.4.1961. Partene er gitt en anledning til å belyse dette spørsmål. Det foreligger et prosesskrift dat. 16.1.1978 fra h.r.advokat Bryde Sundseth hvortil henvises. Retten går etter dette ut fra at trucken ikke omfattes av unntaket.

Retten antar at det er trucken som har forårsaket at ballene falt eller skled ned og skadet Moen. Det foreligger ikke opplyst noen annen kraft som kunne sette ballene i ubalanse enn nettopp trucken. Retten vil karakterisere som usannsynlig den forklaring som er gitt av truckføreren og som går ut på at trucken ikke hadde vært i berøring med ballene i de siste 10 minutter før uhellet skjedde. Likeledes forekommer det usannsynlig at trucken skal ha vært plassert 3 a 4 m. fra ballene.

Etter det helt utenforstående vitnet Hjellbakks forklaring var trucken i inngrep med ballene og i arbeid med disse umiddelbart før ulykken.

Retten antar videre at skaden er en slik følge av truckens virksomhet at den dekkes av trafikkforsikringen. Rett nok er skaden direkte påført av ballene, altså ikke av trucken. Men trucken var i arbeid nettopp med disse ballene og i inngrep med dem. Det er langt fra upåregnelig at baller som står lagret på den foran beskrevne måte ovenpå hverandre da kan falle etter å være kommet i ubalanse.

Forholdet skiller seg således skarpt fra det faktum som forelå i dom i Rt-1968-878, hvor en tilfeldig steinblokk rammet en motorvogn.

Skaden er et direkte resultat av de krefter som finnes i trucken, nemlig i vognen og i elevatoren. - - -