Rt-1980-1296
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1980-07-31 |
| Publisert: | Rt-1980-1296 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 244K/1980. |
| Parter: | Ragnvald Ringstad m.fl. (høyesterettsadvokat Stig B. Harris) mot Staten ved Samferdselsdepartementet (regjeringsadvokaten v/advokat Sven Ole Fagernæs). |
| Forfatter: | Stabel, Bølviken, Endresen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §180, §172, §181, Ekspropriasjonserstatningsloven (1973) §4, §5, §9 |
Sunnfjord herredsrett hadde avhjemlet et ekspropriasjonsskjønn hvor det ble fastsatt grunnerstatninger i forbindelse med utbedring av en veiparsell. Staten påanket skjønnet både når det gjaldt lovanvendelsen og saksbehandlingen, mangelfulle skjønnsgrunner. Gulating lagmannsrett stadfestet 6. juni 1980 skjønnet så langt det var påanket. Saksomkostninger ble imidlertid ikke ilagt, og denne avgjørelse ble påkjært til kjæremålsutvalget.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerket:
«Lagmannsretten har begrunnet sin avgjørelse av spørsmålet om saksomkostninger som følger:
«Anken har vore til fånyttes. Så vidt uklåre som skjønnsgrunnane er, finn lagmannsretten at det føreligg særlege omstende som gir grunn til å frita den tapande parten frå å svara sakskostnader, jfr. tvistemålslova §180, første leden i.f.».
Spørsmålet er om denne avgjørelse er avgjort i strid med loven, jfr. tvistemålslovens §181 annet ledd.
Det skjønn saken gjelder, var påanket av staten på grunn av lovanvendelsen og saksbehandlinen, skjønnsgrunnene.
Av lagmannsrettens bemerkninger fremgår at den fant skjønnsgrunnene snaue og uklare, men at den ved å sammenholde med to tidligere skjønn av samme skjønnsrett, som det var vist til, likevel fant å kunne prøve rettsanvendelsen. Lagmannsretten kom herunder til at skjønnet ikke bygget på noen uriktig rettsanvendelse. En feilaktig henvisning til ekspropriasjonserstatningslovens §5 ble ikke tillagt vekt, idet det ble antatt at det var lovens §4 nr. 2 jfr. §9, som i tilfelle var anvendt, en anvendelse som ble antatt å være riktig.
Det er videre de uklare domsgrunnene som er begrunnelsen for at staten ikke er ilagt saksomkostninger. Utvalget forstår det slik at lagmannsretten har funnet at det på grunn av skjønnspremissene kunne fremstille seg som tvilsomt om skjønnet bygget på en riktig rettsanvendelse, jfr. tvistemålslovens §180 første ledd i.f., §172 annet ledd. Utvalget kan ikke se at det er i strid med §180 første ledd i.f. å anse snaue og uklare skjønnsgrunner som «særlige omstendigheter» som kan begrunne fritakelse for å betale saksomkostninger. At skjønnsgrunnene her skaper tvil om rettsanvendelsen er riktig, er utvalget også enig i. Utvalget viser i denne forbindelse til en avgjørelse av Høyesteretts kjæremålsutvalg inntatt i Rt-1953-1580 i en kjæremålssak som er nokså lik den foreliggende sak.
Den skjønnsmessige vurdering av om unntaksregelen i tvistemålslovens §180 første ledd i.f. bør anvendes, er utvalget avskåret fra å prøve.
Kjæremålet har ikke ført frem. Men utvalget finner at saksomkostninger for kjæremålsutvalget etter omstendighetene ikke bør ilegges.
Kjennelsen er enstemmig.»
Side:1298