Rt-1980-1318
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1980-10-10 |
| Publisert: | Rt-1980-1318 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 151/1980 |
| Parter: | Statsadvokat Hans Holen, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Ole Jakob Bae). |
| Forfatter: | Michelsen, Holmøy, Endresen, justitiarius Ryssdal, Sinding-Larsen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §168, Alkoholloven (1927) §32, §47, §167, §52, §53, §54, §62 |
Dommer Michelsen: Nedenes forhørsrett avsa den 2. juli 1980 dom med slik domsslutning:
«A, født xx.xx.1962, dømmes for overtredelse av straffelovens §168, jfr. Straffelovens §62 første ledd til en straff av fengsel i 27 - tjuesju - dager.
Saksomkostninger idømmes ikke.»
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold viser jeg til forhørsrettens domsgrunner.
Domfelte har påanket dommen. Anken retter seg mot straffutmålingen, og domfelte gjør gjeldende at fengselsstraffen burde vært gjort betinget. Forsvareren har pekt på at en ung og ustraffet gutt i ubetenksomhet har rettet en anklage mot fornærmede for en ubetydelig forseelse, og har fremhevet at domfeltes handlemåte betegner et brudd med hans vanlige livsførsel.
Jeg er kommet til at anken må forkastes.
En falsk anklage er en alvorlig forgåelse, hvor allmennpreventive hensyn har en betydelig vekt. Dette gjelder også i de tilfellene hvor den straffbare handling fornærmede beskyldes for, må sies å være ubetydelig.
Det foreligger i denne sak flere formildende omstendigheter. Som forsvareren har pekt på, var domfelte på handlingstiden meget ung, og det kan med rette sies at overtredelsen fremtrer som et brudd på hans livsførsel for øvrig.
Man kan dog etter min oppfatning ikke si at handlingen må betegnes som en engangsforeteelse som er begått ut fra ubetenksomhet. Den 19. mai 1979 ble domfelte og hans kamerat som hadde kjøpt ølet, innbrakt på politistasjonen i Arendal. Grunnlaget for anholdelsen synes å ha vært at de hadde drukket øl på gaten. For politiet forklarte domfelte denne dagen at han hadde kjøpt ølet av fornærmede i den forretning hvor hun var ansatt. Denne episoden er ikke medtatt i tiltalebeslutningen.
Den 19. juni 1979 ble så domfelte avhørt om saken på lensmannskontoret i Moland, og forklarte da at fornærmede hadde solgt ham 8 flasker pils. Denne forklaringen gjentok han under en politiforklaring den 22. september samme år og den 13. februar 1980 som vitne under
Side:1319
hovedforhandlingen i den straffesaken som påtalemyndigheten på grunnlag av domfeltes forklaring hadde reist mot B for forseelse mot alkoholloven av 5. april 1927 §47, jfr. §32.
Domfelte hadde etter dette meget god anledning til å overveie hva han skulle gjøre. Det må legges særlig vekt på at han fastholdt sin falske forklaring under hovedforhandlingen, og således etter at han var blitt klar over at hans falske anmeldelse hadde ledet til en strafforfølgning mot fornærmede, og at hun stod i fare for å bli domfelt. Han var også kjent med at anmeldelsen på andre måter hadde skapt vansker for fornærmede som ble omtalt i pressen. Under den personundersøkelse som er foretatt, er domfelte betegnet som en ressursrik ung gutt. Han hadde gode forutsetninger for å forstå hva han innlot seg på.
Ut fra dette og hensett til de allmennpreventive hensyn har jeg ikke kunnet finne at det i denne sak er plass for en betinget reaksjon.
Jeg stemmer etter dette for at anken forkastes.
Dommer Endresen: Jeg er kommet til et annet resultat enn førstvoterende, idet jeg finner at anken bør tas til følge.
Domfelte har tidligere ikke noen gang vært i konflikt med straffelovgivningen. Han har etter avsluttet yrkesskole vært i fast arbeid i et år. Han lever i et stabilt miljø med god støtte av sine foreldre. Den personundersøkelse som er foretatt, viser i det hele at domfelte har hatt både evne og vilje til å skikke seg bra i samfunnet.
Disse forhold er likevel ikke tilstrekkelige til at det kan gis betinget dom. Jeg er enig med førstvoterende i at falsk anklage er en alvorlig straffbar handling, og at allmennpreventive hensyn her har betydelig vekt. Jeg er videre enig i at det var særlig alvorlig at domfelte fastholdt sin forklaring under hovedforhandlingen 13. februar 1980.
Som førstvoterende også har nevnt, må det på den annen side tas hensyn til domfeltes alder. Han var bare 17 år og 4 måneder da han ut fra ønsket om å hjelpe en kamerat avgav uriktig forklaring for politiet, og senere følte han seg bundet av den uriktige forklaring han så ubesindig hadde avgitt.
Under tvil er jeg blitt stående ved at det i dette tilfelle er forsvarlig å gi betinget fengselsstraff med tillegg av en følbar ubetinget bot.
Jeg stemmer for denne
dom:
I forhørsrettens dom gjøres disse endringer.
1. Fullbyrdelsen av fengselsstraffen utsettes etter reglene i straffelovens §52, §53, §54 med en prøvetid på 2 - to - ar.
2. I medhold av straffelovens §52 nr. 4 idømmes A en ubetinget bot til statskassen på 3.000 - tre tusen - kroner, subsidiært fengsel i 12 - tolv - dager.
Dommer Tønseth: Jeg er enig med førstvoterende, dommer Michelsen.
Side:1320
Dommer Holmøy: Jeg er enig med annenvoterende, dommer Endresen.
Justitiarius Ryssdal: Likeså.
Etter stemmegivningen avsa Høyesterett dom overensstemmende med annenvoterendes konklusjon.
Av forhørsrettens dom (dommerfullmektig Karl-Einar Knudsen med særskilt fullmakt):
A er født xx.xx.1962. - - -. Han er ansatt som montør - - -, og har en månedlig nettoinntekt på ca. kr. 2.300,-. Han er uformuende. Han er ugift og har ingen å forsørge. Siktede er ikke tidligere straffedømt eller botlagt.
Den 23. april 1980 utferdiget Arendal politikammer slik siktelse:
«A, født xx.xx.1962, i - - -, som siktes for overtredelse av
Straffelovens §168 - - -
a. ved: den 19. juni 1979 på Moland lensmannskontor overfor lensmannsbetjent Dag Vellene falsklig å ha forklart at han den 19. mai 1979 ble ekspedert av en nærmere beskrevet ekspeditør som hadde solgt ham 8 fl. pilsnerøl til tross for at han var under 18 år uten å avkreve legitimasjon, noe som førte til at B ble siktet for forholdet.
b. ved: den 22. september 1979 på Moland lensmannskontor overfor lensmannsbetjent Leif Svendsen å ha gjentatt den under pkt. A falske forklaring,
c. ved: den 13. februar 1980 under vitneforklaring til Nedenes herredsrett i hovedforhandling mot B å ha gjentatt den under pkt. A falske forklaring.»
Siktelsen ble den 29. april 1980 tiltrådt av Agder Statsadvokatembete.
Ved siktedes uforbeholdne tilståelse som ble avgitt for retten den 30. juni 1980, og hvis riktighet styrkes av de øvrige foreliggende opplysninger i saken, har retten funnet det bevist at siktede har forholdt seg som beskrevet i siktelsen.
Siktede gjentok ikke uttrykkelig sin tilståelse i retten i dag, men rettsboken av 30. juni samt den politiforklaring det der er henvist til, ble lest opp i dagens rettsmøte, og verken aktor, forsvarer eller siktede selv hadde noen merknader eller spørsmål som refererte seg til dette. - - -
Ved straffutmålingen har retten i skjerpende retning lagt vekt på at siktede gjentok sin falske forklaring til tross for at han positivt visste at det var innledet strafforfølgning mot B. Den falske forklaringen ble gjentatt under hovedforhandling i straffesak mot B.
En har også tatt hensyn til de konsekvenser den falske forklaring fikk for B, - strafforfølgning, avisskriverier m.m. Dette var konsekvenser for henne som siktede måtte regne med ville bli resultat etter at han ble kjent med at strafforfølgning ville bli innledet mot henne.
I formildende retning har retten lagt vekt på at siktede, til tross for sine gjentatte falske forklaringer ikke synes å ha vist en fast forbrytersk innstilling. At han gjentok sin falske forklaring synes mer å være preget av at han på grunn av sin første uriktige forklaring for politiet i Arendal, av frykt for konsekvensene for ham selv ikke våget si sannheten. Retten finner å feste lit til siktedes forklaring om at han selv trodde det hele ville «gli over» etter det første politiavhøret ved Arendal politikammer. Da det så viste seg at dette
Side:1321
ikke skjedde, men at politiet fulgte opp saken, fryktet han konsekvensene av at han hadde forklart seg uriktig for politiet.
Retten legger således til grunn at siktede ikke hadde til hensikt, ikke ønsket, at det ble innledet strafforfølgning mot B. Dette taler selvsagt til siktedes fordel. På den annen side er det ikke en formildende omstendighet at siktede forsøkte å hindre strafforfølgning mot seg selv på bekostning av uskyldig tredjemann.
Som en formildende omstendighet har retten videre lagt vekt på at siktede ikke kunne forklare sannheten uten at han samtidig selv ville bli utsatt for forfølgning, jfr. prinsippene som kommer til uttrykk i straffelovens §167 annet ledd.
Videre har retten tatt hensyn til at siktede synes å ha ordnet tilværelse med fast arbeide og et godt forhold til sine omgivelser. Siktede har ikke tidligere vært straffedømt eller botlagt, og de straffbare handlinger han nå har begått synes for retten ikke å være uttrykk for fast forbrytersk innstilling, men mer som en for siktede uheldig utvikling av omstendighetene.
Det er videre tatt hensyn til siktedes alder.
Retten har vurdert å gjøre straffen betinget, jfr. straffelovens §53.
Retten finner at hensyn som straffelovens §168 er satt til å ivareta tilsier at det reageres med ubetinget fengselsstraff medmindre det foreligger særlige omstendigheter. De særlige omstendigheter refererer seg til individualpreventive hensyn og/eller hensyn ved siktedes person for øvrig. Retten finner støtte for dette også i rettspraksis.
Retten kan ikke se at det foreligger slike særlige omstendigheter i denne saken.
Retten er kommet til at hensynet til å avholde siktede fra å begå nye straffbare handlinger ikke taler mot å gjøre straffen betinget. Det vises her til at siktede synes å ha en ordnet tilværelse, han er i fast arbeide og han synes å ha et godt forhold til sin familie og omgivelser for øvrig. Retten finner ut fra de foreliggende opplysninger ikke grunn til å tro at det vil være fare for at siktede vil begå nye straffbare handlinger.
Retten finner imidlertid ikke at disse hensyn kan slå igjennom overfor de almenpreventive hensyn, og finner derfor ikke å kunne gjøre straffen betinget. Retten har herunder tatt hensyn til de mulige konsekvenser en ubetinget fengselsstraff vil kunne ha for siktedes arbeidsforhold. - - -