Rt-1980-1576
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1980-12-05 |
| Publisert: | Rt-1980-1576 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 186B/1980. |
| Parter: | Statsadvokat Anstein Gjengedal, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Ole Jakob Bae). |
| Forfatter: | Holmøy, Schweigaard Selmer, Christiansen, Sinding-Larsen, justitiarius Ryssdal |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1887) §91, Veitrafikkloven (1965), Merverdiavgiftsloven (1969) §72, Straffeloven (1902) §228, §52, §53, §54, §62, §63, §68, §69, Domstolloven (1915) §198, Veitrafikkloven (1965) §16, §17, §31, §4, §5, §10, §25 |
Dommer Holmøy: Gulating lagmannsrett avsa 16. september 1980 dom med denne domsslutning: «A dømmes for forbrytelser mot lov om merverdiavgift §72 annet ledd, 2. straffalt., jfr. §25, jfr. strl. §62 og for forseelser mot vegtrl. §31 første ledd, jfr. §4 første ledd. jfr. trafikkregl. §10, nr. 1 første ledd, vegtrl. §31 første ledd. jfr. §5, 1. ledd, vegtrl. §31 første ledd,jfr. §4 første ledd,jfr. trafikkregl. §19, nr. 1, 1. ledd, jfr. nr. 3, jfr. strl. §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 90 - nitti - dager.
1 medhold av strl. §52 pkt. 1 og 3 utstår straffens fullbyrdelse med en prøvetid på 2 - to - år.
Han frifinnes for en forbrytelse mot lov om merverdiavgift §72 annet ledd, 2. straffalt., jfr. §25, og for to forseelser mot vegtrl. §31 første ledd,jfr. §17, 1. ledd, 1. pkt., jfr. §16, annet og tredje ledd, jfr. kjøretøyforskr. §128 annet ledd.»
Domfelte har påanket dommen for så vidt angår overtredelse av merverdiavgiftsloven. Anken gjelder saksbehandlingen og spørsmålet om straffansvaret er bortfalt ved foreldelse.
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold viser jeg til domsgrunnene og, for så vidt angår fristen for å reise tiltale, til lagmannsrettens beslutning av 15. september 1980. For Høyesterett er fremkommet en del nye opplysninger som jeg vil komme tilbake til.
Jeg er kommet til at anken over saksbehandlingen ikke kan føre frem, men at anken delvis må føre frem for så vidt angår dommens innhold - foreldelsesspørsmålet.
Med hensyn til anken over saksbehandlingen bemerkes:
Domfelte hevder at straffesaken for så vidt angår merverdiavgiftslovens §72 skulle vært avvist, idet tiltale ble reist etter utløpet av den 2 måneders frist som er fastsatt i straffeprosesslovens §91 første ledd. Han mener at fristen etter denne bestemmelse løp fra 31. oktober 1977, da han fikk underretning fra politiet om at saken var henlagt etter bevisets stilling. Etter domfeltes oppfatning var han på dette tidspunkt å anse som siktet. Forsvareren for Høyesterett har gitt uttrykk for at domfelte i alle fall måtte anses som siktet fra 20. oktober 1977, da politimesteren i brev til Finansdepartementet uttalte at saken ville bli gitt høy prioritet.
Domfelte hevder videre at politiets henleggelsesbeslutning begrenser adgangen til å reise tiltale etter straffeprosesslovens §91 første ledd. I forhold til den rettspraksis som foreligger, vil det være å gå et skritt videre dersom henleggelsesbeslutningen i denne sak ikke tillegges betydning i forhold til §91 første ledd.
Jeg finner at anken på dette punkt ikke kan føre frem, idet jeg er kommet til at A ikke var å anse som siktet før politiet 31. oktober 1977 henla saken. Avgiftsmyndighetenes anmeldelse innebar ikke i seg selv noen siktelse, og det ble ikke begjært rettslige avhør eller tatt andre rettslige skritt før politiet henla saken. Den omstendighet at politiet umiddelbart før henleggelsen i et brev til Finansdepartementet
Side:1578
gav uttrykk for at saken ville bli høyt prioritert, er heller ikke tilstrekkelig til at A i lovens forstand var å anse som siktet.
Etter dette finner jeg det unødvendig å gå inn på spørsmålet om politiets henleggelsesbeslutning, dersom siktelse hadde foreligget, ville ha begrenset adgangen til senere strafforfølgning etter §91 første ledd.
Domfelte gjør også gjeldende at det var en saksbehandlingsfeil av lagmannsretten å reise spørsmålet om foreldelse etter at lagretten hadde avgitt sin kjennelse. Dette er jeg ikke enig i. Jeg peker for øvrig på at Høyesterett har full kompetanse til å prøve de spørsmål som er reist vedrørende foreldelse.
Til spørsmålet om straffansvaret er foreldet, bemerkes:
Domfelte uttaler i ankeerklæringen at forbrytelse mot lov om merverdiavgift §72 annet ledds annet punktum, siste alternativ er en aktiv handling, og at denne forbrytelse er avsluttet når restitusjonsoppgave innkommer til den næringsdrivende fra fylkesskattesjefen.
Aktor for Høyesterett har anført at tiltalebeslutningen, foruten merverdiavgiftslovens §72 annet ledds siste alternativ, omfatter samme lovs §25. Domfelte er således også dømt for å ha gitt uriktige oppgaver om inngående avgift, og det er dette som ligger til grunn for at myndighetene er blitt forledet. Det pekes videre på at plikten til å korrigere uriktig oppgave følger av lovens §10, og for denne plikt løper ingen foreldelse. Etter dette hevdes det også her å foreligge et unnlatelsesdelikt, noe som er i samsvar med den oppfatning som er gjengitt i Refsland og Thesen: «Merverdiavgiftsloven med kommentar» side 266-267. Aktor tar dog et forbehold for omsetningsoppgaven for 8. termin 1973, idet denne ble beriktiget av domfelte i korreksjonsoppgave av 11. april 1974.
Jeg finner at foreldelsesspørsmålet i denne sak ikke kan avgjøres på grunnlag av de synspunkter aktor har gjort gjeldende. Domfelte er dømt for forsettlig å ha forledet staten til en for høy tilbakebetaling, jfr. lovens §72 annet ledd siste alternativ. Verken etter lovteksten eller de korresponderende spørsmål til lagretten er det her spørsmål om unnlatelsesdelikt. At forledelsen er skjedd ved at det er gitt uriktige oppgaver, kan iallfall ikke i dette tilfelle føre til et annet resultat. Foreldelsesfristen må derfor etter straffelovens §68 annet ledd løpe fra det tidspunkt beløpet ble tilbakebetalt.
Med hensyn til avbrytelse av foreldelsesfristen er det under prosedyren for Høyesterett opplyst at Bergen politikammer den 21. april 1978 sendte saken til Bergen forhørsrett med anmodning om rettslig avhør av A. Dette skjedde umiddelbart etter at statsadvokaten 18. april 1978 hadde omgjort politimesterens beslutning om å henlegge saken. A ble også innkalt til avhør. Dette må innebære at han ble siktet. Derved ble foreldelsesfristen for tilbakebetaling for 8. termin 1973, som det ble gitt melding om fra fylkesskattesjefen den 13. september 1973, avbrutt, jfr. straffelovens §69 første ledd. Regelen i §69 annet ledd får ikke anvendelse i dette tilfelle. Krav om tilbakebetaling for de tidligere terminer var allerede foreldet.
Det må etter dette fastsettes en straff for en overtredelse av merverdiavgiftslovens §72 annet ledd, siste alternativ og de overtredelser
Side:1579
av vegtrafikkloven som ikke omfattes av anken. Overtredelsen av merverdiavgiftsloven må anses som grov, men det foreligger unnskyldende momenter. Oppgaven ble også korrigert av domfelte ved korreksjonsoppgave av 11. april 1974. Det må videre tas hensyn til at det er gått over syv år siden den straffbare handling ble begått. Jeg finner at straffen bør settes til betinget fengsel i 30 dager.
Etter forholdene finner jeg det hensiktsmessig at det utformes ny domskonklusjon.
Jeg stemmer for denne
dom:
1. A, født xx.xx.1946, dømmes for forbrytelse mot lov om merverdiavgtft §72 annet ledd siste alternativ jfr. §25 for så vidt gielder omsetningsoppgave for 8. termin 1973. For øvrig frifinnes han for tiltalen etter lov om merverdiavgift.
2. A dømmes for forseelser mot vegtrafikklovens §31 første ledd sammenholdt med 1) lovens §4 første ledd jfr. trafikkreglenes §10 nr. 1 første ledd, 2) lovens §5 første ledd og 3) lovens §4 første ledd jfr. trafikkreglenes §19 nr. 1 første ledd og nr. 3.
Han frifinnes for tiltalen etter vegtrafikklovens §31 første ledd jfr. §17 første ledd første punktum og §16 annet og tredje ledd jfr. kjøretøyforskriftenes §128 annet ledd.
3. Straffen settes til fengsel i 30 - tretti - dager jfr. straffe lovens §63 annet ledd. Fullbyrdelsen av straffen utsettes etter straffelovens §52, §53, §54 med en prøvetid på 2 - to - år.
Dommer Schweigaard Selmer: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Christiansen, Sinding-Larsen og justitiarius Ryssdal: Likeså.
Av lagmannsrettens dom (lagdommer Lars Sollesnes, byrettsdommer Bjarne Mellegaard og sorenskriver Arne Aanes):
Ved tiltalebeslutning av 4. august 1980 har statsadvokaten i Bergen og Hordaland satt A, født xx.xx.1946, under tiltale ved Gulating lagmannsrett «til fellelse etter
I.
lov om merverdiavgift, lov nr. 66 av 19.6.1969 §72 annet ledd, 2. straffalt.
- som bestemmer at med bøter eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig forleder staten til for stor tilbakebetaling av avgift,
jfr. samme lovs §25
- som bestemmer at inngående avgift som ikke kan legitimeres ved bilag ikke er fradragsberettiget,
derved at han
i Bergen og på Osterøy i Hordaland i årene 1971-1973, som innehaver av det personlige firma A Karosseri & Bruktbilhandel forledet staten til for stor tilbakebetaling av merverdiavgift med tilsammen kr. 127.692,- idet han for nedennevnte terminer sendte inn omsetningsoppgave til Fylkesskattesjefen i Hordaland med angivelse av fradragsberettiget inngående avgift således:
Side:1580
6. termin 1971 kr. 17.844,-
2. termin 1972 kr. 4.200,-
3. termin 1972 kr. 7.600,-
11. termin 1972 kr. 38.048,-
8. termin 1973 kr. 60.000,- på tross av at der ikke var beregnet slik inngående avgift i hans virksomhet og ikke i hans regnskap var bilag til legitimasjon av avgiften. - - -
11971 ble han dømt for overtredelse av strl. §228, første og annet ledd. Han er dessuten bøtelagt to ganger for trafikkforseelser og en gang etter domsstoll. §198 annet ledd.
Han har ikke erkjent seg straffskyldig.
Lagretten er blitt forelagt spørsmål i samsvar med tiltalebeslutningen. Lagretten har svart nei på spørsmålet for tiltalens post I ang. 6. termin (spm. 1), og ja på de øvrige spørsmål angående tiltalens post I, nei på spm. angående tiltalens post IV, for øvrig er spørsmålene besvart med ja. Retten legger lagrettens kjennelse til grunn for dommen.
Tiltalte har reist spørsmålet om det er inntrådt foreldelse når det gjelder overtredelse av loven om merverdiavgift som han er kjent skyldig i, idet han hevder at foreldelsesfristen i disse tilfeller begynner å løpe fra det tidspunkt han mottok restitusjonskrav. I så fall er foreldelse inntrådt, har han anført.
Retten ser det slik at han har unnlatt å oppfylle sin plikt til å gi riktige oppgaver og at han gjennom hele tiden har hatt anledning og plikt til å fremkomme med riktige oppgaver til korreksjon av de uriktige oppgaver som han har innsendt til Fylkesskattesjefen i Hordaland. Retten antar at forholdene ikke kan anses foreldet, det vises i denne sammenheng til dom i Rt-1974-837.- - -
I skjerpende retning er lagt vekt på at overtredelsen av merverdiavgiftsloven gjelder betydelige beløp.
I formildende retning tas hensyn til at det har gått meget lang tid siden overtredelsene fant sted. Det tas også hensyn til at det ikke foreligger negative opplysninger om hans næringsvirksomhet i de senere år, og at hans regnskapsførsel nå er blitt bedre enn den var.
Retten finner under henvisning til de foran nevnte formildende omstendigheter at fullbyrdelsen av straffen kan utstå i medhold av strl. §52 pkt. 1 og 3 med en prøvetid på 2 år. - - -